Kartleggingsområdene nord for Svalbard kan by på utfordringer med drivis og sterke bunnstrømmer. Vi vet at områdene som er planlagt er veldig varierte mht. både dyp og geologi. Det grunneste området er i Kvitøyrenna og er kun ca. 40 m dypt, mens det dypeste prøvepunktet på ca. 3.300 m dyp er på kontinentalskråningen utenfor Rijpfjorden. Havbunnen består av både fjell og sedimenter av varierende sammensetning og fasthet, med tallrike glasiale landformer, gassoppkommer og skredløp. Med sitt spesielle miljø kan vi forvente mange spennende funn i dagene fremover.

Alle de planlagte lokalitetene blir filmet med videoriggen Chimaera, men kun en tiendedel av disse vil bli undersøkt med et utvalg av andre bunnredskaper. Fra et utvalg av disse lokalitetene vil det bli tatt kjerneprøver av sedimenter som undersøkes for innhold av ulike miljøgifter, både de «klassiske», som tungmetaller, hydrokarboner, klorerte og bromerte miljøgifter og såkalte «nye miljøgifter» som omfatter (bl.a.) siloksaner (fra kosmetikk), fluor- og fosforholdige flammehemmere, klorerte parafiner og dekloraner og prøvetaking for mikroplast.

I tillegg vil vi samle inn materiale for e-DNA-analyser (miljø-DNA) fra grabbprøver og fra vannprøver nær bunnen på samme lokaliteter som undersøkes for miljøgifter. Dette er DNA-prøver som kan fortelle oss hvilke arter som kan finnes i nærheten. Resultatene vil bli sammenliknet med hvilke dyr som blir funnet i prøvene. Samarbeid med Museet i Bergen sørger for at DNA-profilene til stadig nye arter blir innlemmet i «DNA-biblioteket». På det viset vil e-DNA-analyser gi mer og mer informasjon i fremtiden.