Kvitøyrenna

Kvitøyrenna er en undersjøisk dal mellom Kvitøya og Storøya. Midt mellom øyene er renna på det grunneste med et dyp på rundt 200 m. Renna skråner ned mot større dyp i både nord og sør. På sidene grunner den opp mot de to øyene. De største dypene i kartleggingsområdet på dette toktet er 560 m.

I den nordlige delen av renna består havbunnen av krystalline bergarter og har en ujevn, knudrete overflate, tilsynelatende uten mye sedimentdekke, mens havbunnen i den sørlige delen som består av sedimentære bergarter er jevnt over slettere med varierende sedimentdekke.

Landskapet på havbunnen er variert og flere steder preget av landformer som ble dannet av breer og drivende isfjell under istiden, f.eks. morenerygger, lange furer og isfjellpløyespor.

Strømforholdene i Kvitøyrenna er spennende med tilførsel av Atlanterhavsvann fra nord. Det er nemlig slik at strømmen med atlantisk vann deler seg i to grener der det møter Barentshavet. Den ene grenen dreier mot øst, nord for Finnmark, mens den andre følger kontinentalsokkelkanten vest av Svalbard, før den dreier mot øst, nord for Svalbard. Her dreier den igjen, mot syd og følger altså Kvitøyrenna sydover.

Formen på renna tilsier at vi stedvis kan forvente sterk strøm langs bunnen, og da vet vi at vi kan kanskje finner spennende bunnsamfunn med filtrerende organismer (bløtkoraller, svamper, sjøfjær, mm.).

Det er planlagt å filme havbunnen på 120 ulike steder, fordelt på ulike miljøer mellom 40 og 560 m dyp. Prøvetaking med ulike bunnredskaper vi bli fortatt et utvalg av disse lokalitetene. Fra grabbprøver og fra vannprøver nær bunnen vil det bli samlet inn materiale for e-DNA analyser (miljø-DNA). Dvs. DNA-prøver som kan fortelle oss hvilke arter som kan finnes i nærheten. Disse resultatene vil bli sammenliknet med hvilke dyr som blir funnet i prøvene. Samarbeid med Museet i Bergen sørger for at DNA-profilene til stadig nye arter blir innlemmet i «DNA-biblioteket». På det viset vil e-DNA analyser gi mer og mer informasjon i fremtiden.

I tillegg vil det bli tatt kjerneprøver av sedimenter som undersøkes for innhold av ulike miljøgifter, både de «klassiske», som tungmetaller, hydrokarboner, klorerte og bromerte miljøgifter og såkalte «nye miljøgifter» som omfatter (bl.a.) siloksaner (fra kosmetikk), fluor- og fosforholdige flammehemmere, klorerte paraffiner og dekloraner. Det vil også bli tatt prøver for analyse av mikroplast.

Imidlertid er usikkerheten stor i forbindelse med isforholdene i nordlig del av kartleggingsområdet. På kartene fra Meteorologisk Institutt ser det foreløpig ut som om hele området er isfritt. Men, nå har vinden nå snudd og kan presse drivis lenger mot sør. Det skal ikke mye drivis til før arbeidet blir begrenset. I verste tilfelle har MAREANO planlagt et annet kartleggingsområde lenger mot sørøst. Vi kan ikke gjøre annet enn å undersøke forholdene nærmere ved å dra opp mot de nordligste lokalitetene og selv sjekke forholdene.