Diktet Andedammen av Runar Myhre (2021) beskriver et inkluderende fellesskap hvor alle er velkomne, ingen er ekskludert. Diktet gir oss et blikk inn i en barndoms verden slik den blir husket og kanskje slik vi ønsker at den skal være:

Andedammen på Danvik lå bunnfrosset,
blank og innbydenderett bak Gamle Gress på Marienlyst.
Vår tidligst klare skøytebane kunne tas i bruk.
Alle var velkommen. Alle fikk plass.
Merkelig nok. Isen var svart av mennesker. Ingen ble avvist.
Hvem hadde makt eller lyst til det?
Vi, med kølle og ball, hadde forskjellige ferdigheter.
Gjorde ikke noe.
Disse ferdighetene ble opparbeidet her.
I time etter time, til mørket fortalte
at nå var leken slutt.
Slitne og fornøyd ruslet vi hjem
fra vår barndoms flotteste skøytebane.
Men neste dag var vi på plass på isen igjen.

Vi må tørre å utfordre urett og ha visjoner for fremtiden

Med et kritisk blikk rettet mot det vi kjenner fra før, kan vi imidlertid stille oss flere spørsmål. Lå det kanskje en liten gutt som ble så lett lei seg bak snøhaugen hvor jakker og sekker lå slengt og håpet at noen skulle legge merke til at han ikke lenger var med på isen? Satt det en jente hjemme og hadde lyst til å være med på isen, men fordi hun manglet skøyter og varme klær så var det bedre å holde seg vekk fra aktiviteten? Var det en støttepingvin tilgjengelig for det barnet som gjerne ville prøve seg på skøyter, men som grunnet en funksjonsnedsettelse hadde dårlig balanse?

Det finnes institusjoner som er inkluderende for mange, men vi finner også retten til å være inkludert som en hard kamp for den enkelte. Hvis vi ser på bevegelsesarenaer i oppveksten med et tverrgående blikk ser vi at den enkeltes kamp og håp henger sammen med samtidens kamper og håp.

Å ta opp kampen kan bety å utfordre urett og å ha visjoner for fremtiden. Engasjer deg slik at flest mulig barn og unge kan oppleve inkludering, tilhørighet og å bli anerkjent for det akkurat de kan og for at de er akkurat den de er. Ikke la gamle forestillinger om hvordan ting skal være stå i veien for å verdsette bevegelsesmulighetene som bor i et mangfold av barn og unge, og la verdsettingen danne grunnlag for enda mer inkluderende bevegelsesarenaer for fremtiden.

Gjenstridigheter i gamle forståelser

Med et kritisk blikk på barn og unges mulighet til deltakelse ser vi at samtidig som offentlige dokumenter og politiske føringer er tydelige på at inkludering og mangfold på ulike bevegelsesarenaer er viktig, så er marginalisering og utestenging av ulike grupperinger av barn og unge et gjentakende problem. Inkludering er med andre ord preget av gjenstridige utfordringer i det idealet møter hverdagen.

Gjenstridighet kan komme til syne gjennom både institusjonalisert og subjektiv motstand mot det som er fremmed og uvant. Det er fort gjort at man uten å reflektere over hva man mister holder fast på det man kjenner fra før og som man anser som bevaringsverdig. I spennet mellom gjenstridighet og mulighet i tradisjonsrike institusjoner finner vi muligheter for bevegelsesfellesskap når det mangfoldige anerkjennes som noe fint, ikke som noe farlig.

Hvem har ansvar for å skape inkluderende bevegelsesarenaer?

Norske barnehager, skoler, idrettsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner har lenge jobbet for å fremme sosial rettferdighet og likeverd for alle. Men hvem alle er, er ikke alle enige om. Og handler inkludering om at disse alle er med i bevegelsesaktiviteter, om at alle er invitert til å være med, eller at alle opplever like muligheter til å være med? Kan det tenkes at behovet for å definere noe som lavterskeltilbud «for alle» egentlig kamuflerer utfordringen som ligger i at normalen er den høye terskels bevegelsesaktivitet? Når terskelen er høy vil det kreves en viss grad av kulturell, fysisk, sosial eller økonomisk kapital for å kunne ta del i fellesskapet.

Bevegelsesfellesskap i oppveksten

Boka «Bevegelsesfellesskap i oppveksten – kritiske perspektiver på inkludering og mangfold» (2023) samler 19 kapitler som til sammen gir et fyldig bilde av bevegelse, innenforskap og utenforskap. Redaktørgruppa består av fem forskere* fra Norges idrettshøgskole, Universitetet i Sørøst-Norge, Norsk lærerakademi og Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

I de 19 kapitlene belyser forfatterne bredden i forskning om inkludering og mangfold på tvers av barn og unges organiserte bevegelsesarenaer. Gjennom bokas tre hoveddeler utdanningsløpet, organisert idrett og forberedelse til en inkluderende utdanningspraksis er forfatterne innom mangfoldsdimensjoner som kjønn, funksjonshemming, sosial klasse, økonomi, kultur og etnisitet.

De organiserte bevegelsesarenaer som belyses er barnehage, skole, skolefritidsordninger, idrettsungdomsskoler, og organisert idrett for barn og unge og deres foreldre. Gjennom å belyse muligheter og begrensninger ved bevegelsesarenaene borrer alle bidragene fingeren i det såre spørsmålet som ligger og ulmer; lykkes vi som samfunn med å skape inkluderende bevegelsesarenaer for alle barn og unge?

* Terese Wilhelmsen, USN; Ingfrid M. Thorjussen, NLA; Gerd Marie Solstad, NOVA; Ellen Berg, NIH; Kristin V. Evensen, NIH

Boklansering

Forfattere og gjesteforelesere tar opp temaer om hvordan vi kan skape plass for alle i et "bevegelsesfelleskap" på 29. mars 2023, kl. 12.00. Gratis å delta!