Derfor er noen håndball­spillere bedre til å finte enn andre

Hvilke bevegelser gjør egentlig noen spillere så gode til å finte? Og kan de samme bevegelsene også øke risikoen for kneskade?

I en ny studie undersøkte vi nettopp dette. Vi ville finne ut hva som kjennetegner spillere som er gode til å finte seg forbi en forsvarer, og om noen av de samme bevegelsene også kan være knyttet til økt skaderisiko.

I håndball avgjøres mye på brøkdelen av et sekund. En god finte kan være forskjellen på mål og stopp. Spilleren selger inn én retning, før hun eller han plutselig går den andre veien.

Stine Oftedal Dahmke ble kåra til verdens beste håndballspillere i 2019 og har blitt sett på som en de aller beste til å finte. I tillegg skiller hun seg ut som en av få toppspillere som ikke har vært gjennom alvorlige skader. 

Denne typen bevegelser er viktige for prestasjon. Samtidig er slike retningsforandringer en av de vanligste situasjonene der fremre korsbåndsskader oppstår.

Likevel vet vi fortsatt lite om hvilke bevegelser som gjør en finte effektiv – og hvilke som samtidig kan belaste kneet mer.

Testet 96 håndballspillere

Totalt deltok 96 håndballspillere i studien, blant dem Stine Oftedal Dahmke. I et bevegelseslaboratorium utførte de håndballspesifikke finter, mens tredimensjonale kameraer og kraftplater målte hvordan kroppen beveget seg og hvilke krefter som oppsto.

Lasse Mausehund er utdannet fysioterapeut og har en mastergrad i idrettsvitenskap med vekt på biomekanikk. 

Etterpå vurderte trenerne hvor gode spillerne var til å finte. Deretter delte vi spillerne inn i to grupper: dem som trenerne vurderte som gode til å finte forbi en forsvarer, og dem som ble vurdert som mindre gode.

De beste spillerne beveget seg raskere

Resultatene viste klare forskjeller mellom gruppene.

Spillerne som var best til å finte:

• Hadde kortere tid med foten i bakken
• Beveget seg raskere gjennom hele bevegelsen
• Gjorde en mindre skarp retningsforandring
• Satte foten litt lengre ut til siden når den traff gulvet

Dette tyder på at effektive finter i stor grad bygger på raske og eksplosive retningsforandringer, og i mindre grad på å finte så skarpt som mulig.

Snorre Volden var en av deltakerne som tidligere hadde hatt korsbåndsskade som var med i forskningsprosjektet.

Lurer motstanderen med overkroppen

Men fart alene forklarer ikke alt.

Studien viste også forskjeller i hvordan spillerne brukte hodet og overkroppen.

De beste spillerne gjorde større og raskere bevegelser med hodet og overkroppen i motsatt retning av dit de faktisk skulle. Slik sendte de et tydelig signal til forsvareren om én retning, før de gikk den andre.

Med andre ord: De beste spillerne lurer motstanderen med overkroppen, samtidig som resten av kroppen allerede er på vei i riktig retning.

Spillerne som lyktes dårligere med fintene, så oftere ut til å flytte hele kroppen først i feil retning før de skiftet retning igjen. Det kan gjøre bevegelsen både tregere og lettere å lese.

En uønsket konsekvens

Samtidig så vi en mulig uønsket konsekvens.

De beste spillerne hadde tegn til større belastning på kneet. Kneet falt noe mer innover, og belastningen som presset kneet innover, var også større. Tidligere forskning har koblet slike belastninger til økt risiko for korsbåndsskade.

Dette peker på et dilemma mellom prestasjon og skade: Noen av bevegelsene som gjør en finte rask og effektiv, kan samtidig øke belastningen på kneet og dermed øke risikoen for korsbåndskade.

Viktig for trenere og spillere

Dette er relevant langt utover laboratoriet. Trenere vil ha spillere som både er raske, effektive og skadefrie. Men resultatene våre tyder på at disse målene ikke alltid peker i samme retning.

Høy fart, kort tid med foten i bakken og tydelige fintebevegelser i overkroppen kan være bra for prestasjon. Samtidig kan det gi større belastning i kneet.

For trenere og spillere kan skadeforebygging ikke bare handle om å redusere belastning. Endringer i teknikk må også fungere i kamp. Hvis en teknikk gjør spilleren mindre effektiv, er det lite sannsynlig at den faktisk blir brukt.

Målet bør derfor være å finne teknikker som både fungerer i spillet og samtidig beskytter kneet best mulig.

Kan skaderisikoen reduseres uten å svekke prestasjonen?

Studien vår peker på noen mulige tekniske justeringer som kan redusere belastningen på kneet uten å gjøre fintene mindre effektive i kamp:

• Unngå at kneet faller for mye innover når foten settes i bakken
• Unngå å «hoppe inn» i retningsforandringen
• Lande mer på midtfot eller forfot enn på hæl
• Unngå at foten peker for mye innover når foten settes i bakken

Dette må imidlertid undersøkes nærmere i fremtidig forskning.

Det er også viktig å understreke at det ikke finnes én perfekt teknikk som passer for alle. Optimal teknikk vil variere mellom spillere og situasjoner i kamp.

Et viktig budskap

Studien viser at effektive finter handler om mer enn raske bein. De beste spillerne kombinerer høy fart med tydelige og raske bevegelser i hodet og overkroppen for å finte seg forbi motstanderen.

Samtidig tyder resultatene på at noen av de samme bevegelsene også kan øke belastningen på kneet. Utfordringen fremover blir derfor å finne teknikker som både gir god prestasjon og lavere skaderisiko.