Gi barn og ungdom mulighet til å bety noe – det kan bety alt
Når barn og unge får muligheten til å bidra og bli sett, skapes et fundament for å føle seg verdsatt. Dette er avgjørende for deres opplevelse av å bety noe, både for seg selv og for andre.
Nedenfor er et utdrag fra samtalen mellom Erik, Eleah, Benjamin og Kornelius i grotta i episode tre av «Team Pølsa» sesong 2. Scenen handler om to sentrale aspekter i det å bety noe: å føle seg verdsatt og å kunne tilføre verdi.
Erik: Jeg er altfor tung. Au …
Kornelius: Vi kommer!
Benjamin: Kom igjen, Erik. Du klarer det. Nå beskytter armen til Eleah deg. Og så prøv å kravle litt fram. … Kom igjen, kaptein!
Ifølge professor Isaac Prilleltensky (2020) handler det å «føle seg verdsatt» om å bli sett og oppleve seg som viktig. Å «tilføre verdi» betyr å gjøre en forskjell – for seg selv og andre. Forskning viser at barn som opplever dette, har bedre helse og livskvalitet senere i livet. De søker også slike relasjoner videre (Flett, 2025).
«Vi kommer!»
I episode tre av «Team Pølsa» ser vi hvordan samhold og støtte får en sentral rolle. Når lagkameratene roper «Vi kommer!», får Erik kjenne på følelsen av å være verdsatt – samtidig som de andre opplever gleden av å kunne tilføre verdi. Dette illustrerer to viktige aspekter ved det å bety noe: å bli sett og å gjøre en forskjell.
I idrettssammenheng har professor Gordon Flett studier som viser at de mest engasjerte og dedikerte utøverne er de som vet at trenere, ledere og lagkamerater ser dem som hele mennesker og ønsker dem vel, i tillegg til at de får mulighet til å hjelpe, inspirere og støtte hverandre. Akkurat det har vi sett i beste sendetid fredagskveld på NRK TV – og som rører oss dypt. Jeg tror mange av oss tenker at i et slikt miljø ville vi trives. Vi vil komme på trening neste uke også.
Når styrke er det eneste valget
Jeg er stipendiat ved Norges idrettshøgskole og forsker med ungdom med funksjonsnedsettelser og deres muligheter for deltakelse i fysisk aktivitet. Deltakerne har, i likhet med ungdommene i «Team Pølsa», livet foran seg. De er fulle av potensial og iboende styrke, med drømmer og håp for fremtiden. Mange har erfart gleden ved fysisk aktivitet, men dessverre også vonde opplevelser med å stå utenfor fellesskapet. Når det eneste alternativet de har, gang på gang, er å være sterke, kan andre bare forestille seg hvilken enorm kraft og mot de har bygget opp. Et ordtak sier dette godt: Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har. Ungdommene har ressurser og erfaringer som samfunnet, idretten og kulturarenaene trenger.
Prisgitt sitt bosted eller sine omsorgspersoner
Jeg møtte ungdommene på habiliteringsopphold og i deres lokalmiljø i etterkant. Familiene fikk selv velge hvilke fritidsaktiviteter jeg skulle se, basert på hvor de mente ungdommene best blomstret og fikk utvikle sitt potensial. De driver med ballspill, styrketrening, klatring, aktiviteter på ungdomsklubb, går på dansing og lager musikaloppsetning med dans og sang i regi av kulturskolen. Dessverre er realiteten for mange barn og unge å ikke ha en aktivitetsarena å gå til, eller de må reise ut av egen kommune. De blir prisgitt hvor de bor med tilbud og reisevei, og hvem som kan følge dem.
Hva når rampen bygges, men ikke blir brukt?
Mange idrettslag ønsker å legge til rette for paraidrett, men møter utfordringer med å skaffe nok deltakere. Et idrettslag gjorde to seriøse forsøk på å starte opp et tilbud, men klarte ikke å fylle gruppene, til tross for samarbeid med spesialskoler. I kontakt med klubben for å undersøke om de hadde paraidrettstilbud fikk jeg dette svaret:
[Klubben] burde absolutt ha et paraidrettstilbud. Men vi har ikke fått det til. Vi gjorde to seriøse forsøk der vi både hadde lokaler og gode instruktører, men det var ikke lett å skaffe deltakere enda vi jobbet sammen med spesialskoler om dette. Vi gjorde noen undersøkelser i idretten og fikk vite at den største utfordringen for mange er akkurat den vi opplevde; å skaffe deltakere.
Her oppleves det som om rampen blir bygget – men ingen bruker den. Samtidig føler mange seg utenfor. Hvorfor møtes ikke behov og tilbud?
Vi trenger ideer for å starte – å bety noe for å fortsette
«Team Pølsa» er et eksempel på verdien ungdommene opplever ved å bygge et sterkt lag basert på sine egenskaper. Det trenger ikke være TV for å få til slikt, men TV-suksessen kan inspirere til å skape virkelige historier. Idrettslag kan gjøre enkle grep: la barn og unge selv få komme med ideene ved å få uttrykke hva de liker, hva de ønsker å bli gode på, og hvordan de kan bidra til andres trivsel. Ofte er det mulig å delta på ulike måter og vilkår – gi barn og unge muligheten til å være med på å definere disse. Slikt er mulig også i eksisterende tilbud som ikke i utgangspunktet er paraidrett.
Når et barn får oppleve å høre til, skapes en gjensidig verdi: Barnet kjenner seg sett og verdsatt, og fellesskapet berikes av deres bidrag. Dette er en grunnstein for et inkluderende samfunn – både i og utenfor idretten.
Kilder
Flett, Gordon. 2025. Mattering As a Core Need in Children and Adolescents. Washington, D.C.: American Psychological Association.
Prilleltensky, Isaac. 2020. “Mattering at the Intersection of Psychology, Philosophy, and Politics.” American Journal of Community Psychology 65:16–34. DOI: 10.1002/ajcp.12368