Fra TV hører jeg Thorir Hergeirsson tydelig, der han styrer de norske håndballkvinnene. Landslagstreneren og teamet rundt ham ser de norske spillerne vinne suverent – alle de fire første kampene. I skrivende stund viser kalenderen 17. desember. Laget er klar for semifinalen i håndball-EM.

Det samme er Danmark, kanskje litt overraskende. Norge må være favoritt. Det står 9-1 til Norge over Danmark i antall medaljer i OL, VM og EM siden 2010. Norge har vært i verdenstoppen på årtier – mens Danmark de siste årene har skuffet et hjemmepublikum med store forventninger.

Den sikre oppskriften

Jeg funderer på om Norge har funnet selve suksessoppskriften i håndball?

Der er mange faktorer som avgjør om et lag vinner eller ikke. Det er likevel ganske sikkert at Norge har en påfallende kontinuitet i kvinnelandslaget. Kanskje dét er den viktigste ingrediensen i oppskriften.

Siden 1994 har Norge bare hatt to trenere. Det er en temmelig enestående kontinuitet i moderne toppidrett. Tenk for eksempel på hvor ofte en klubb i engelsk toppfotball, for Premier League, skifter trener. Og for håndballens del: I samme periode har Danmark hatt fem ulike landslagstrenere.

Om denne kontinuiteten er en forklaring på suksess, må vi se nærmere på hva som faktisk ligger i det. I forbindelse med doktorgradsarbeidet mitt på Norges Idrettshøgskole har jeg gjort nettopp det.

Norge hyller kollektivet

I studiet av det norske håndballandslag ser vi at ledelsen er en kollektiv prosess. Lederne er ydmyke. De prøver å være inkluderende og åpne. De ønsker å skape et miljø med stor grad av tillit begge veier, mellom spillere og ledere.

Ett eksempel på slik trygghet og tillit så vi under EM. Da den erfarne målvakten Katrine Lunde –på 40 år, da med 299 kamper for landslaget – kom til EM senere enn resten av laget, hadde hun ikke spilt noen landslagskamp på halvannet år. Etter sin første EM-kamp sa hun til Nettavisen.no (8.12.2020):

– Jeg var nervøs og spent på hvordan formen var. Jeg har trent bra med rekruttene i Kristiansand den siste uken. Jeg har ikke spilt klubbhåndball på en god stund, og det er halvannet år siden jeg har spilt kamp med disse og trent med dem. Da er man spent på hvordan det vil være, men jeg kjenner de godt og glir fort inn i miljøet, sier Lunde.

Opplevelsen av å være en del av laget og kjenne på tryggheten er viktig. Det samme ser jeg i en del av forskningen på ledelse. Det blir blant annet fremhevet at psykologisk sikkerhet gjennom god kommunikasjon, samarbeid og gjensidig hjelp er en vesentlig faktor for å skape gode rammer for medarbeidere eller utøvere, som i dette tilfellet.

Alle er med å bygge

Det er ikke bare Thorir Hergeirsson som landslagstrener som bestemmer hvordan spillerne skal være som lagkamerater. Eller hva laget og spillerne er opptatt av sammen som «HÅNDBALLJENTENE».

Det er spillerne, støttepersonalet og trenere som sammen definerer lagets kultur. Å skape en kultur i toppidretten med fokus på prestasjon, er en prosess som fortsetter dag etter dag, år etter år. Som landslagstrener må Thorir Hergeirsson ha det overordnet ansvaret her også.

Rom for utvikling

Arbeidsgiveren til Thorir Hergeirsson, Norges Håndballforbund, legger stor vekt på å ha en organisasjon som gir plass for en utvikling, slik som denne. De ønsker en læringskultur; man skal kunne lære av hverandre, på tvers av og oppover og nedover i organisasjonen.

Det er tydelig at erfaring, tradisjoner og kultur nærmest er meislet inn i håndballforbundet. For kvinnelandslaget står «konstruksjonen» i stor grad slik Marit Breivik og siden av Thorir Hergeirsson har reist den. Breivik ledet landslaget fra 1994 til 2009 mens Hergeirsson var assistenttrener de siste ni av disse årene, før han altså tok over jobben som hovedtrener.

Ser vi på forskningen i ledelse innen toppidrett, ser man viktigheten av å ha en leder (eller ledere) med en visjon for prosjektet. De må både skape en kultur og lede støttepersonale og utøvere innenfor denne visjonen, og de må få resten med seg. Det er nettopp dette landslagstreneren gjør sammen med resten av teamet: De utvikler og leder lag på et høyt prestasjonsnivå.

Og en del av dette bygger på at Thorir Hergeirsson har så stor tillit til støtteapparatet. Hver enkelt der har sine egne ansvarsområder. Sammen med treneren danner de et kollektivt lederskap.

Oppskriften blir brukt hele veien

Norge har altså skapt et lag og et system for landslaghåndball over lang tid. Landslagstrenerne for både kvinner og menn er ansvarlige for utviklingen og langt på vei resultatene. Samtidig utgjør de viktige brikker i Norges Håndballforbunds arbeid med yngre landslag og talentutvikling. I dette arbeidet er arbeidet med en kontinuerlig utvikling av kulturen til hvert enkelt lag viktig.

Ett eksempel på dette er når en 15 åring kommer til sin første landslagssamling og blir møtt med den norske landslagskulturen. Trenerne introdusere den nye spilleren for lagets verdier. De bruker også tid på å snakke om hvordan de sammen bygger gode lag og hvordan de skaper lagånd. Spillerne må være i stand til å se selv i dette og ta eierskap til verdiene.

Olympiatoppen som krydder

Olympiatoppen støtter og utfordrer de særforbundene de samarbeider med. Det er også tilfellet for det norske kvinnelandslaget. Overordnet forsøker Olympiatoppen å sette de verdiene og holdningene som ligger i det norske elitesportsystemet i spill. Her er en av kjerneverdiene for Olympiatoppen å utvikle relasjonene i lag på et høyt prestasjonsnivå.

Jeg ser at det er mulig å få til i norsk håndball. Omkring de norske landslag er rollene fleksible og uformelle. Som leder forsøker Thorir Hergeirsson å knytte støttepersonale og spillerne til de overordnede ambisjonene om en strategi og mål. Det gjør han for å fastholde og utvikle en sterk lagkultur. Samtidig arbeider han til beste for forbundet.

Jeg ser hvordan Thorir Hergeirsson veileder den enkelte på laget slik at de sammen kan oppnå best mulige resultater. Det skaper en høy moral og skape nye ledere både i og rundt laget. Laget er således et svært progressivt miljø som samtidig gir stort rom for innovasjon.

Om det er nok til å vinne enda en medalje i et internasjonalt mesterskap?

Det ser vi på fredag når favoritten Norge kjemper om finaleplassen i EM, mot Danmark, som kanskje har fordel av å spille på hjemmebane.

Selv som danske våger jeg å si at jeg gjerne hører Thorir Hergeirssons stemme i akkurat den kampen, men han og jentene hans må ikke gjenta suksessen.