I en nylig publisert og viktig kronikk, «Et sykt helsevesen», fremheves behovet for et paradigmeskifte i norsk helsevesen, fra reparasjon til forebygging. Vi mener at helse- og treningsfysiologer er nøkkelpersonell i dette skiftet.

Yrkesgruppen har minimum bachelorutdanning og spesialkompetanse skreddersydd for å levere fysisk aktivitet og trening på «grønn resept». Utdanningen ble etablert ved Norges idrettshøgskole allerede i 1996 og ca. 250 kandidater utdannes årlig, fra fem ulike universiteter og høgskoler.

Fysisk aktivitet har påvist effekt og kan gi store kostnadsbesparelser

Vi gleder oss over at Norge har fått en lederrolle i tidenes største folkehelsesatsing i Europa. EU-prosjektet Joint Action Prevent Non-Communicalbe Diseases and Cancer har som formål å redusere sykdomsbyrden av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. I tillegg ble det understreket i en nylig kronikk at «Det er behov for en helserevolusjon». Helse- og treningsfysiologer er klare til å bidra.

Fysisk aktivitet kan ha tilsvarende, eller bedre effekt, sammenlignet med medikamentell behandling ved en rekke livsstilssykdommer (på engelsk). Det er også vist at flere ulike treningsformer er effektive til å behandle depresjon. I tillegg er det rapportert at 9 av 10 pasienter ville valgt mer fysisk aktivitet fremfor reseptbelagt medisin. 

Helsegevinstene av fysisk aktivitet og trening kan derfor gi store kostnadsbesparelser for samfunnet og helsevesenet. Hvis vi også klarer å forebygge sykdom og redusere behovet for mer intensivert behandling, vil kostnadsbesparelsene være enda større.

Behov for kunnskap om trening som medisin

Fastleger møter pasienter i ulike aldre og livsfaser, og er i en unik posisjon til å identifisere dem som ut ifra sin livsstil står i risiko for utvikling av sykdom. Fastlegen utreder, diagnostiserer og har kunnskap i hvordan foreskrive medikamentell behandling. 

Økt fysisk aktivitet er et gjennomgående råd i de nasjonale behandlingsretningslinjene for en rekke livsstilssykdommer. Fastlegene har mindre kunnskap om dose-effekt, og hvordan tilpasse den fysiske aktiviteten pasientene rådes til. En årsak til dette, er at kunnskapen om «trening som medisin» ikke har blitt gitt stor nok plass i medisinutdanningen.

Når «medisinen» er fysisk aktivitet, er veiledningen ofte vag. Derfor er det behov for helsepersonell som har kompetanse i å bruke trening som behandlingsverktøy. Ved å integrere helse-og treningsfysiologer i helsevesenet, kan pasienter tilbys en individualisert og presis «resept» på fysisk aktivitet som forebyggende eller aktiv behandling mot livsstilssykdommer og/eller mentale lidelser. Dette vil forbedre pasientenes helse på en målrettet måte og fremme en ny forståelse av fysisk aktivitet som en integrert del av helsetjenesten.

I geriatrien møter helsepersonell ofte fysisk skrøpelige eldre pasienter som har utviklet demens, og ofte med andre kroniske tilleggsdiagnoser. Fokuset i spesialisthelsegeriatrien er derfor på utredning og behandling. I kronikken «Det er på tide å innføre preventiv geriatri som et nytt nasjonalt satsningsområde», fremhevet vi et behov for å satse på forebygging, gjerne gjennom etablering av egne helsestasjoner for godt voksne. 

Kun 20 minutter daglig fysisk aktivitet kan reversere skrøpelighet og fremme motstandsdyktighet selv hos 65-åringer. Også her ville helse- og treningsfysiologer kunne komplementere tverrfaglige team - sammen med leger, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Forebygging bør sidestilles med medisinsk behandling

Ved å benytte helse- og treningsfysiologer i helsevesenet vil det åpnes for en ny æra, hvor forebygging prioriteres like høyt som behandling. Globalt, i land som Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada, spiller helse-og treningsfysiologer en sentral rolle i helsefremmende arbeid. 

Et eksempel på implementering av yrkesgruppen i Norge, kan være å endre de økonomiske rammene – slik at helse- og treningsfysiologer i større grad er representert ved kommunenes Frisklivssentraler.

Et annet eksempel kan være ansettelse direkte på allmennlegekontorene eller andre institusjoner. Pasienter som i dag henvises til utredningsundersøkelser eller behandling, kunne også blitt henvist til vurdering og oppfølgning hos en helse- og treningsfysiolog.

Fysisk aktivitet er medisin har foreslått at alle fastlegekontor bør ansette en helse- og treningsfysiolog. Fastlegene kan delegere myndighet til disse, som kan lage en behandlingsplan med fysisk aktivitet/trening i samråd med pasienten. 

Et slikt tiltak vil kreve en statlig vilje til å øke økonomien for drift av fastlegepraksiser, men initiativet kan potensielt redusere helsekostnadene betydelig. Forebygging koster, men reparasjon vil på sikt koste mer. Har vi råd til å la være?