Mobilteknologi kan bidra til å utvikle kompetanse knyttet til problemløsning - så lenge batteriet varer.
Mobilteknologi kan bidra til å utvikle kompetanse knyttet til problemløsning - så lenge batteriet varer.

Hva mobilteknologi kan gjøre for friluftsliv

Bryter mobilteknologi med friluftslivets grunnverdier eller er det noe som åpner en verden av nye muligheter?

Naturen er en læringsarena, ikke minst i Norge. Friluftsliv bærer i seg verdier som respekt, annerkjennelse og ydmykhet for naturen vi ferdes i.

Men hva skjer da når vi urbaniseres, globaliseres og: når en rask teknologisk utvikling velter inn over oss? Hva skjer når digitaliseringen inntar naturen og vår ferdsel der? Og for utdanningene innen friluftsliv, slik vi arbeider med: Hva betyr det?

  • Imre van Kraalingen deler det hun har funnet om forskning på digitale verktøy og læring i friluftsliv.

Smarttelefoner har gjort det lettere å kombinere læring med aktiviteter utendørs (1, 2). Mobilteknologien kan brukes av elever når som helst og hvor som helst, men den kan også distrahere, og den kan skape avstand fra naturen og det sosiale miljøet. Og den kan gi en falsk følelse av trygghet. Mange vil hevde at teknologi bryter med friluftslivets grunnverdier og egenart. Derfor er bruk av mobilteknologi innen friluftsliv omstridt.

Internasjonalt, innen utdanningene i friluftsliv – «outdoor education» – snakker man gjerne om tre faglige bærebjelker knyttet til forholdet mellom mennesket og naturen:

  • Direkte kontakt med og direkte sanseopplevelser i naturen
  • Utvikling av ferdigheter for å klare seg i naturen
  • Personlig og sosial utvikling

Hva skjer når disse bærebjelkene brytes mot en økende bruk av tekniske dingser?

Direkte kontakt med og sanseopplevelser i naturen

En viktig del av friluftslivutdanningen er å benytte alle sanser for å være nær naturen. Naturen og inntrykkene settes i forgrunnen. Bruk av mobilteknologi kan være distraherende, redusere følelsen av nuet og kvaliteten på opplevelsene og nærværet i naturen. Da reiser spørsmålet seg, om vi (med mobilteknologien som følgesvenn) må gå på kompromiss med de verdiene som friluftslivet er kjent for? I så fall har vi mistet mye.

Men kanskje må vi ikke det.

En del studier viser at både kreative oppgaver der man samtidig har tilgang til ekstern informasjon kan øke deltakernes interesse, både for å lære om et bestemt sted og for å øke bevisstheten om og tilknytningen til et sted og opplevelsene der (3, 4, 5). Det blir også argumentert for at mobilteknologi kan øke motivasjonen og engasjementet til friluftslivsdeltakere (1, 2). Likevel anbefales det for lærere at de skal legge vekt på studentene er opptatt av opplevelsen, ikke bare aktiviteten og mobil-dingsen – eller -dingsene (6, 7).

Så: Kan teknologi da være med å gjenskape en forbindelse til naturen, inkludert kunnskaper, ferdigheter og verdier?

Det finnes det ikke noe klart svar på ennå, men jeg håper jeg kan bidra til dette gjennom ph.d.-prosjektet jeg nylig har startet på.

Å utvikle ferdigheter for å klare seg i naturen

Å være ute i naturen har blitt lettere og tryggere med tilgang til teknologi som GPS og værmelding direkte på telefonen. Likevel hevdes det at teknologi kan skape falsk trygghet (8). Hvis man mangler grunnleggende ferdigheter og derfor må støtte seg til digitale hjelpemidler, betyr det fort høyere risiko den dagen teknologien svikter. Det er nok at et batteri går tom for strøm eller at man mangler riktig tilkobling.

På den andre siden har forskning vist at mobilteknologi også kan bidra til å utvikle kompetanse knyttet til problemløsning og kreative/kognitive ferdigheter (9, 10). Det ligger et stort læringspotensial i tilgangen til digitale kanaler, for eksempel Youtube. Der finnes det utallige instruksjonsfilmer man kan lære mye av.

Det å utnytte potensialet som ligger i digitale hjelpemidler betyr ikke nødvendigvis at det må ta over for den læringsideologien som har preget friluftslivet så langt. Vi må bare bruke det som et supplement.

Personlig og sosial utvikling

Noen forskere mener mobilteknologi isolerer oss mer fra hverandre og at det dessuten påvirker menneskets fysiske, sosiale og mentale velvære (11, 12, 18). Andre hevder at bruken av mobilteknologi i en pedagogisk sammenheng kan bidra til å utvikle sosialt aktive utendørsklasserom og dessuten oppmuntre til samarbeid og gruppearbeid, at den kan bidra til utvikling av mellommenneskelige ferdigheter og samarbeid (13).

Interaktive oppgaver som innebærer bruk av mobilteknologi, kombinert med dialog og diskusjoner, kan være eksempler på dette. I tillegg gjør mobilteknologien det mulig å dokumentere og dele informasjon og dermed gi læringsutbytte mellom studentene, kollegaer eller et bredere publikum (14).

Selv om litteraturen er tydelig på læringsverdien i mobilteknologi, er det fremdeles mange hindringer som må løses før mobilteknologi kan fungere optimalt i læring – også innen friluftsliv. Man må først og fremst bestemme seg for når og hvordan teknologien skal brukes eller ikke. Og man må sette klare mål for disse aktivitetene (15).

En annen utfordring er knyttet ferdighetene som kreves av både lærere og studenter/elever for å bruke disse verktøyene (16, 17). Det forutsetter at også lærere får en ekstra og kontinuerlig opplæring, for å øke sin digitale kompetanse og gi dem nødvendig kunnskap til å følge med på den teknologiske utviklingen. Og den skjer raskt (16, 7).

Viktigere etter covid-19

Spørsmålet om teknologiens inntog i friluftsliv ble ytterligere aktualisert gjennom covid-19-pandemien som rammet oss tidlig i år. Plutselig kunne ikke lærerne lenger følge de tur- og læreplanene de vanligvis bruker. Situasjonen har bidratt til en bratt læringskurve, der lærere brått ble utfordret til å tenke utenfor boksen og bruke teknologi på nye, innovative måter.

Det er gjort ganske få undersøkelser av mobilteknologi knyttet til læring utendørs. Studiene har hovedsakelig fokusert på fordeler og ulemper ved bruk av ulik teknologi, og mindre på hvordan teknologien bør integreres i friluftslivsundervisningen.

Jeg mener det viktigste spørsmålet ikke bør være om det er feil eller riktig å bruke digitale verktøy i undervisningen, men om hvordan vi kan tilpasse bruken til våre læringsmål og pedagogiske praksiser.

(Her er det også viktig å nevne at de fleste studier har fokusert på barn og ungdom, og ikke på studentene ved universiteter og høgskoler. Dette området har behov for mer forskning.)

Alt i alt: Mobilteknologi og bruk av denne i utendørs læring blir stadig mer aktuell, og det blir stadig viktigere å skaffe oss dypere innsikt i hvilken betydning dette har. Vi må se fremover mot hvilken rolle teknologien kan spille – og hvilken rolle vi vil at den skal spille.

I doktorgradsprosjektet mitt vil jeg forske videre på hvilke måter friluftslivlærere på NIH har integrert mobilteknologi i sin utendørsundervisning og hvilke erfaringer både de og studentene deres har høstet fra dette.

Kilder

  1. Ardoin, N., Digiano, M., Bundy, J., Chang, S., Holthuis, N., & O’Connor, K. (2014). Using digital photography and journaling in evaluation of field-based environmental education programs. Studies in Educational Evaluation, 41, 68–76.
  2. Kumar, B. A., & Chand, S. S. (2019). Mobile learning adoption: A systematic review. Education and Information Technologies, 24(1), 471–487.
  3. Hougham, R. J., Nutter, M., & Graham, C. (2018). Bridging natural and digital domains: Attitudes, confidence, and interest in using technology to learn outdoors. Journal of Experiential Education, 41(2), 153–169.
  4. Kamarainen, A., Reilly, J., Metcalf, S., Grotzer, T., & Dede, C. (2018). Using mobile location-based augmented reality to support outdoor learning in undergraduate ecology and environmental science courses. Bulletin of the Ecological Society of America, 99(2), 259–276.
  5. Lai, C., Chen, F., & Yang, J. (2014). Exploration of Tensions in a Mobile-Technology Supported Fieldtrip: An Activity Theory Perspective. International Journal of Distance Education Technologies, 12(2), 104–117.
  6. Thomas, G. J. (2008). Preparing facilitators for experiential education: the role of intentionality and intuition. Journal of Adventure Education & Outdoor Learning, 8(1), 3–20.
  7. Thomas, G. J., & Munge, B. (2017). Innovative outdoor fieldwork pedagogies in the higher education sector: Optimising the use of technology. Journal of Outdoor and Environmental Education, 20(1), 7–13.
  8. Bolliger, D. U., Mccoy, D., Kilty, T., & Shepherd, C. E. (2020). Smartphone use in outdoor education: a question of activity progression and place. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 1–14.
  9. Adanali, R., & Alim, M. (2019). The Students’ Behaviours at the Instructional Geocaching Applied in Problem-Based Environmental Education. Review of International Geographical Education Online, 9(1), 122–148.
  10. Zecha, S. (2014). Outline of an effective GPS education trail methodology. GI Forum, 352–361.
  11. Louv, R. (2005). Last child in the woods: Saving our children from nature-deficit disorder. NY: Workman Publishing Company.
  12. Otto, S., & Pensini, P. (2017). Nature-based environmental education of children: Environmental knowledge and connectedness to nature, together, are related to ecological behaviour. Global Environmental Change, 57, 88–94.
  13. McClain, L. R., & Zimmerman, H. T. (2016). Technology-mediated engagement with nature: sensory and social engagement with the outdoors supported through an e-Trailguide. International Journal of Science Education, 6(4), 385–399.
  14. Midgley, L. (2014). The benefits and drawbacks of using technology in outdoor education. Mount Royal Undergraduate Education Review, 1(1).
  15. Greenwood, D. A., Hougham, R. J., & Hougham, J. R. (2015). Mitigation and adaptation : Critical perspectives toward digital technologies in environmental education. Policy Futures in Education, 13(1), 97–116. https://doi.org/10.1177/1478210314566732
  16. Hills, D. (2019). Digital technology and outdoor learning: A framework for decision-making. HORIZONS, 86(Summer), 26–28.
  17. Schaal, S., & Lude, A. (2015). Using mobile devices in environmental education and education for sustainable development - Comparing theory and practice in a nation wide survey. Sustainability, 7(8), 10153–10170.
  18. Soga, M., & Gaston, K. J. (2016). Extinction of experience: the loss of human-nature interactions. Frontiers in Ecology and the Environment, 14(2), 94–101.
Powered by Labrador CMS