Hvorfor får fortsatt ikke jenter og gutter de samme mulighetene i idretten?

For oss ved Senter for kvinnehelseforskning i idrett og fysisk aktivitet ved Norges idrettshøgskole er dette en anledning til å rette søkelyset mot en utfordring som fortsatt preger norsk idrett: Jenter og gutter får ikke alltid de samme mulighetene.

De fleste norske barn er innom idretten i løpet av barneårene. Samtidig skjer det et betydelig frafall gjennom ungdomsårene og jenter slutter i større grad enn gutter i denne perioden. Frafall har mange årsaker, blant annet tidspress, skole, andre interesser og at idretten ikke lenger oppleves som attraktiv eller meningsfull. Men vi må også se på hvilke muligheter og rammebetingelser jenter faktisk møter i idretten. 

Norsk idrett har allerede mål og strategier for likestilling, men mål alene er ikke nok. De må følges opp med prioriteringer, ressurser og tydelig ansvar. NIF påpeker at bedre kjønnsbalanse krever et mer forpliktende og målrettet arbeid i idrettslag, særforbund og idrettskretser [1]. Særforbund, idrettskretser og NIF må derfor sikre at likestilling ikke blir avhengig av enkeltpersoners engasjement, men bygges inn i organisasjonenes strukturer, prioriteringer og ressursfordeling.

Forskning viser at jenter og gutter ikke nødvendigvis får de samme mulighetene i idretten. En studie fant blant annet kjønnsforskjeller i hvordan fotballklubber organiserer tilbudet til ungdom, og hvordan slike forskjeller kan få konsekvenser for idrettsdeltakelse [2]. Studien viste også at jente- og guttefotball organiseres ulikt, der guttene gjennomgående får tilgang til flere ressurser, som bedre anlegg, mer attraktive treningstider og bedre økonomiske rammer. 

Samtidig beskriver både spillere og trenere forestillinger om grunnleggende forskjeller mellom gutter og jenter, noe som bidrar til å opprettholde oppfatningen av jenter som annerledes eller mindre sentrale i idretten [2]. Disse forholdene er ikke ubetydelige, men rammebetingelser som kan påvirke om jenter opplever idretten som et sted de hører hjemme. 

Spørsmålet er derfor ikke bare om jenter har tilsvarende adgang til idretten som guttene. Spørsmålet er om de faktisk får like gode muligheter til å delta, utvikle seg og bli værende.

Når kroppen endrer seg, må idretten følge med!

Jenters møte med idretten endrer seg når kroppen endrer seg. Puberteten innebærer store biologiske og kroppslige endringer. For noen kan overgangen fra barnekropp til kvinnekropp påvirke hvordan de opplever egen kropp, trening og tilhørighet i idretten. Kroppsbilde er en viktig del av dette. 

En ny studie av idrettsaktive ungdomsjenter viser sammenhenger mellom ulike sider ved idrettsmiljøet og jentenes kroppslige følelser [3]. Studien fant blant annet at støtte og oppmuntring var forbundet med mindre negative kroppslige følelser, mens press, sammenligning og enkelte former for prestasjonsfokus var forbundet med mer negative følelser. 

Forskerne peker derfor på betydningen av støttende idrettsmiljøer og tilbakemeldinger som vektlegger hva kroppen kan gjøre, fremfor utseende og sammenligning [3].

Det handler også om kunnskap om den kvinnelige kroppen. Belastning, restitusjon, energitilgjengelighet og menstruasjon er forhold som kan ha betydning for kvinnelige utøveres helse og prestasjon. Debatten rundt hvite shortser i kvinnefotball illustrerer hvordan valg av utstyr kan ha innvirkning på både utøvernes prestasjoner og opplevelse av trygghet og komfort. I 2020 stemte årsmøtet i en idrettsklubb, der majoriteten av de fremmøtte var menn, mot jentenes eget ønske om å bytte shortsfarge, men snudde senere etter sterke reaksjoner [4]. 

Noen år senere har flere klubb- og landslag møtt spillernes bekymring for å blø igjennom ved å bytte shortsfarge eller spesialdesigne en undershorts som skal hindre gjennomblødning [5]. Dette peker på betydningen av at idrettslag og forbund utvikler kunnskap, støtteordninger og rammevilkår som gjør det mulig for jenter å fortsette med idrett også når kroppen endrer seg. 

For å fremme inkludering og trygghet i idretten er det avgjørende at utstyr tilpasses utøvernes behov. Pubertet eller menstruasjon skal ikke i seg selv være en grunn til å slutte eller prestere dårligere.

Kvinnelige forbilder betyr noe

Under Arendalsuka 2026 ble spørsmålet «Må kvinner tilpasse seg idretten – eller må idretten tilpasse seg kvinner?» diskutert med blant andre fotballpresident Lise Klaveness som debattdeltager. Debatten løftet behovet for mer forpliktende og målrettet arbeid for å få flere kvinner inn i trener- og lederroller [3]. 

En norsk kartlegging av 5 977 trenere viste at 26 prosent av trenerne var kvinner, og at 53 prosent av de kvinnelige trenerne sluttet før fylte 40 år, mot 24 prosent av mennene [6]. Dette handler ikke bare om kjønnsbalanse, men også om hvilke muligheter jenter ser for seg i idretten. 

Synlige kvinnelige trenere, ledere, dommere og andre forbilder kan vise at idretten er en arena der jenter kan utvikle seg, ta ansvar og få innflytelse på lengre sikt.

Veien videre

I forlengelse av den internasjonale jentedagen oppfordrer vi trenere, ledere, utøvere og foreldre til å se på de små og store valgene som former jentenes møte med idretten. Noen grep kan gjøres i en håndvending. Andre krever nye prioriteringer, budsjetter og beslutninger. 

Jenter skal ikke slutte på grunn av dårligere treningstider, gammelt utstyr, mangel på trygge fasiliteter, press de ikke får støtte til å håndtere, eller at de ikke ser en vei videre i idretten.

Idretten har et enormt potensial til å være en arena for fellesskap, mestring, helse og utvikling. Men da må vi sørge for at jenter og kvinner ikke bare får adgang til idretten. De må også få like muligheter til å trives, utvikle seg og lykkes gjennom hele livsløpet.

Fra ambisjon til handling – hvordan gjøre en forskjell?

NIF og særforbund

• Prioritere ressurser og følge systematisk opp arbeid med likeverdige muligheter for jenter og gutter.

• Legge til rette for idrett hele livet, også gjennom graviditet, barsel og familieliv.

• Bruke forskning og kunnskap aktivt om hvorfor jenter slutter, og hva som skal til for at de blir i idretten.

Særforbund og idrettslag

• Ta kvinnelig fysiologi på alvor, som kunnskap om pubertet, menstruasjon, energitilgjengelighet og andre forhold som kan påvirke jenters helse, prestasjon og deltagelse.

• Arbeide med å rekruttere og beholde flere jenter og kvinner som trenere, dommere og ledere.

Idrettslag, trenere og støtteapparat

• Gi jenter og gutter likeverdige ressurser. Treningstider, baner, utstyr, fasiliteter og trenerkompetanse må fordeles rettferdig.

• Skape trygge og inkluderende miljøer, og være oppmerksomme på forhold som påvirker jenters opplevelse av trygghet og tilhørighet.

Hva kan Senter for kvinnehelseforskning ved NIH bidra med?

Ved Senter for kvinnehelseforskning i idrett og fysisk aktivitet ved Norges idrettshøgskole ønsker vi å bidra til at kunnskap om jenter og kvinners helse tas i bruk i idretten. Vi tilbyr undervisning gjennom et eget emne om kvinnehelse og prestasjon, og utvikler kurs, faglige seminarer og veiledning for trenere, ledere, helsepersonell og andre aktører i idretten. Senteret kan også bidra med forskningsbasert kunnskap og samarbeid når klubber og forbund skal utvikle tiltak og praksis. Målet er å gjøre det enklere å gå fra gode intensjoner til konkret handling.

Den internasjonale jentedagen gir oss anledning til å reflektere over hva som kreves for å sikre like muligheter for jenter i alle deler av samfunnet. Vi må sørge for at idretten blir en arena der jenter og gutter kan trives og utvikle seg på like vilkår– for jentenes skyld, og for idrettens fremtid.

Referanser

[1] Norges idrettsforbund. (2026, 13. august). Kjønnsbalanse i idretten – Vi må gå fra ambisjon til handling. Norges idrettsforbund.

[2] Persson, M. F. (2022). Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene. OsloMet – storbyuniversitetet, Avhandling 2022 nr. 19.

[3] Ryan, S. E., Majed, E. Z., Sunderji, S. & Sabiston, C. M. (2026). Feedback, feelings, and function: Interpersonal contexts and body image in adolescent girls’ sport. Body Image, 58, 102150. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2026.102150

[4] Gelius, J. (2020). Jenteopprør mot «gubbevelde» – krever nye fotballshortser. NRK. https://www.nrk.no/sorlandet/jenteoppror-mot-_gubbevelde_-_-krever-nye-fotballshortser-1.14902739

[5] Svarstad, A., Thingnes, H. & Carlsen, J.W. (2023). Ny forsking: Kvinnelag tek langt færre poeng når dei spelar med kvite shortsar. https://www.nrk.no/sport/ny-forsking_-kvinnelag-tek-langt-faerre-poeng-nar-dei-spelar-med-kvite-shortsar-1.16617143

[6] Norges idrettsforbund. (2018). Dobbelt så mange kvinner som menn slutter som trenere i norsk idrett. Norges idrettsforbund.