«Kim» har hatt svømming med 4. klasse denne våren.

De har trent mot ferdighetsprøven, der han og resten av fjerdeklassingene skal vise at de kan dykke, flyte og svømme 200 meter. 

I bassenget er det 27 grader i vannet og 30 grader i lufta.

Vannforholdene er stabile og trygge, det er hverken strøm eller bølger og været skifter ikke. Kanskje Kim klarte ferdighetsprøven og får stempelet på at han er svømmedyktig. 

Betyr det at han er forberedt til sommerens badesesong ute i sjø og vann med venner? 

Hva sier læreplanen – og hva skjer i praksis?

Norske barn lærer i hovedsak å svømme innendørs, men det er stor forskjell på å svømme i et basseng og det å mestre svømming og bading utendørs.

Ingeborg Ljødal er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH. Hun underviser i svømming og livredning på NIH. Foto: Marlene Myhrer. 

Det er også utendørs at 99 prosent av årlige drukninger skjer (gjennomsnitt fra 2019-2024).

Ifølge læreplanen skal elever få opplæring i trygg ferdsel ved, i og på vann, gjennom oppnåelse av kompetansemål etter 2., 4., 7., og 10. trinn.

Det er kun 7. og 10. trinn som skal ha utendørs svømming og livredning, men blir dette faktisk gjennomført? Har ditt barn hatt utendørs svømmeopplæring på skolen? 

Det er obligatorisk for skolene å gjennomføre ferdighetsprøven i svømming for elever på 4.trinn ifølge retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet.

Rektor/daglig leder skal sørge for internkontroll, men til syvende og sist er det kommunedirektørene og styret i private skoler som har det formelle ansvaret for at barna på deres skole lærer å svømme.

Vi erfarer at både lærere og kommuner strever med å oppfylle kravene for svømming - både inne og ute. 

Store forskjeller mellom skoler

Noen har enkel tilgang til basseng på skoleområdet og svømmer hver uke, mens andre skoler mangler både tilgang til basseng og transport.

Flere kvier seg for å ta med elevene ut og gjennomføre svømmetime utendørs i nærmiljøet.

Det blir dermed store forskjeller i tilbudet – og ferdighetene – rundt om i landet. Elever mangler ofte å øve på trygg ferdsel ved, i og på vann, samt selvberging, livredning og utendørs opplæring. 

Norge har en lang tradisjon for bruk av havet, elver og vann.

Det fører også med seg faremomenter og risiko for drukning. Nordmenn er glad i friluftsaktiviteter og vår vanlige bruk av vannferdigheter er mer omfattende enn å kunne svømme frem og tilbake innendørs.

Vi seiler, går på skøyter, fisker og padler gjennom hele året. Skolene arrangerer utedager ved lokale friluftsområder og mange har sitt daglige arbeid tilknyttet vann. 

Hva betyr det egentlig å være svømmedyktig?

Ny forskning fra NTNU viser at overføring av tillærte ferdigheter i innendørsbasseng til utendørs vannmiljøer er liten.

Det gjelder også for bading i kaldt vann, bølger og med klær. Har ditt barn bestått ferdighetsprøven i svømming innendørs, betyr det ikke direkte at de også er svømmedyktige utendørs.

For å forebygge drukning, må svømmeopplæringen tilby øvelse i varierte og mer realistiske forhold som kaldere vann og lokale badeplasser.

Svømmeundervisning må omfatte mer enn teknikkøvelser, slik at vi læres opp til å forstå og vurdere farer og egne ferdigheter i varierte forhold utendørs.

Det må sikre vannforståelse, som er mer enn å kunne svømme – det er en helhetlig forståelse av vannets egenskaper, trygghet, bevegelse, sikkerhet og glede ved vannaktiviteter.

Målet er å skape livslang bevegelsesglede og positivt forhold til vannmiljø, både for egen trivsel og andres sikkerhet. 

Et rammeverk for livslang trygghet i vann

Så hva må man kunne for å være svømmedyktig?

Du skal ikke bare kunne svømme på mage og rygg, men du må også inneha ferdigheter som å komme deg inn og ut av vannet.

Dersom du kommer ut for urolig sjø eller må dykke, er både svømming under vann, pusting og evne til å blåse bobler viktig. Trenger du pauser er det essensielt å kunne flyte.

Har du mistet retningssansen, må du orientere deg med bruk av ferdigheter som å trå vann og rotasjoner. 

Det har vært mye omtale av at norske barn er dårligst til å svømme i Norden, og kun 4 av 10 barn mestrer ferdighetsprøven etter 4. klasse.

En oppløftende tanke er at norske barn, ifølge ALFAC studien, har tilsvarende ferdighetsnivå som sine jevnaldrende fra andre land i Europa.

Sentralt i dette prosjektet er å bygge et rammeverk for moderne svømmeopplæring som skal skape mestring i vann, øke motivasjon og trygghet. Dette er avgjørende for livslang deltakelse i vannaktiviteter. 

Har din badeplass Tryg livbøye?

De aller fleste offentlige basseng har badevakter på bassengkanten.

Dette er ikke normen for utallige badeplasser ved sjøen, elva, nede på brygga eller langs fjorden.

På din lokale badeplass har du sannsynligvis ansvaret for egen sikkerhet. Du må stole på egne ferdigheter og andre rundt deg dersom uhellet skjer.

Vi er avhengige av å passe på hverandre og vite at vi har ferdighetene som trengs for å hjelpe til for å forhindre drukningsulykker akkurat der vi er. 

Så - når oppfrisket du sist livrednings- og førstehjelpskunnskapene dine, og har badeplassen din Tryg livbøye?