Forestill deg at du leder verdensmesterskapet i skiskyting med solid margin ned til neste utøver. I det du nærmer deg den siste standplass, begynner tankene å vandre. Du opplever jubelbruset og entusiasmen fra hjemmepublikummet, som en forventning og tillit til at du sikrer stafettlaget gullmedaljen. En triumf ditt land har ventet på i årevis. 

Så kjenner du presset bygger seg opp! Negative tanker dukker opp i hodet ditt: «Hva vil skje etter det siste skuddet?», «Hva om jeg bommer?» Du anstrenger deg for å skyve disse tankene ut av hodet idet du gjør deg klar på skytematten. Du klemmer på avtrekkeren, sender av gårde ditt første skudd. BOM. Så skjer det igjen… BOM på det andre, BOM på det tredje og BOM på det fjerde. På kort tid faller laget fra en førsteplass til en syvendeplass, og gullmedaljen glipper.

Dette er en sann historie om den svenske skiskytteren Mona Brorsson. Det krever ingen dyp innsikt for å forestille seg den smerten og skuffelsen Brorsson må ha følt under VM i 2019. Brorssons historie resonnerer med det mange unge idrettsutøvere som ønsker å yte optimalt under ekstremt stressende forhold kan oppleve. 

Ironisk effekt

Slike uønskede tanker kan være svært varierte og omfatte alt fra forventninger om suksess, frykt for å feile i idretts- eller skoleprestasjoner, tolkning av negative tegn fra foreldre, lærere og trenere, eller påvirkning fra sosiale medier og gruppepress. Alle disse faktorene kan legge til ekstra byrder på unge idrettsutøveres skuldre.

Et vedvarende ønske om å unngå uønskede tanker viser seg å ha paradoksale effekter – også kalt ironiske effekter (på engelsk). Situasjonen kan føre til at vi mister forbindelsen mellom det vi faktisk gjør og det vi opprinnelig ønsket å gjøre, og kan resultere i at vi ender opp med å gjøre det stikk motsatte av det vi hadde planlagt. 

Et eksempel kan være en skiskytter som ser at det blåser fra høyre, og tenker at nå må jeg ikke bomme til venstre – og gjør nettopp det. Et annet eksempel: Du er på vei til å ta en fagprøve. Til tross for at du er godt forberedt og kan emnet til eksamen, så er det utfordrende for deg å fokusere og hente opp relevant informasjon. 

Så stryker du på eksamen. Grunnen er problemer med å overvinne skuffelsen, de negative tankene og følelsene forårsaket av din dårlige prestasjon i en idrettskonkurranse du deltok i for to dager siden. 

Teknikker for å håndtere uønskede tanker

Spørsmålet om hvorvidt undertrykkelse av tanker er gunstig eller skadelig, er dypt fascinerende. Forskning indikerer at det å anvende uspesifikke teknikker for selvdestruksjon (på engelsk) for å håndtere uønskede tanker og følelser i stressende situasjoner, kan være kontraproduktivt (som også understøttes av en litteraturstudie i en idrettskontekst). 

Det er fordi uønskede tanker og følelser i større grad kan innta tankene våre når vi ønsker å ignorere dem eller forsøke å unngå dem. Dette kan få oss til å gjøre det stikk motsatte av det vi ønsket å gjøre, selv om vi i utgangspunktet har forutsetninger for å lykkes. 

Fenomenet har hatt konsekvenser på olympisk nivå. Matthew Emmons, en amerikansk olympisk skytter (på engelsk), er mer kjent for de olympiske gullmedaljene han ikke vant. I løpet av tre olympiske leker (Athen 2004, Beijing 2008 og London 2012), opplevde Emmons å feile under samtlige skytterkonkurranser. 

Først og fremst skyldtes dette hans manglende evne til effektivt å kontrollere uønskede tanker. Han var i tillegg ekstremt stresset og hadde slitt med sin mentale helse, særlig etter OL i Beijing. Den negative konsekvensen av å undertrykke uønskede tanker etter å ha feilet i en rekke viktige situasjoner kan altså lede til mer frustrasjon, bekymringer og angst. Eksemplene viser de potensielt skadelige effektene av uønsket tankeundertrykkelse når man skal prestere i en stressende situasjon.

Deaktivere uønskede tanker: Den "gunstige" tankeundertrykkelsen

Rådet fra treneren din om å fokusere på relevante mål for å unngå irrelevante tanker under viktige konkurranser kan være lettere sagt enn gjort. I stedet kan man effektivt håndtere uønskede brysomme tanker under pressituasjoner ved å bruke strategien «deaktivere uønskede tanker». 

Det innebærer å rette oppmerksomheten mot oppgaverelevant informasjon (f.eks. blinkene i skyting) og samtidig med vilje utestenge distraksjoner, ha tilstrekkelig innsats, og være fullt ut engasjert. Ved å bruke denne tilnærmingen kan man matche de motoriske handlingene til ønskede mål, noe som vil gjøre det lettere å prestere i viktige konkurransesituasjoner. 

Om å velge sine tanker

Å forstå hvorfor disse tankene oppstår og forsvinner er en annen måte å håndtere uønskede tanker under stressende situasjoner. Ved å bruke praktiske selvreguleringsstrategier kan man unngå dem før de oppstår. På samme måte er det viktig å erkjenne at bevisstheten ofte reorienterer og omdirigerer oppmerksomheten mot et bestemt mål. Det krever remobilisering av ens kognitive ressurser slik at man kan være til stede og utestenge distraksjoner. 

Imidlertid bør idrettspsykologer og trenere utvise forsiktighet med å anbefale fokusert utestenging av distraksjoner til utøvere som er nevrotiske eller perfeksjonister, fordi disse idrettsutøvere er mer tilbøyelige til å oppleve uønskede, påtrengende tanker.

Konsekvenser av tankeundertrykkelser kan virke inn på de fleste områder, blant annet utdanning, arbeidsliv, luftfart, brann og redning, beredskap, akuttmedisin, lederskap og foreldreskap. Med andre ord kan vi være bevisste på hvilke tanker som vi slipper inn og kan ødelegge det vi ønsker å oppnå i prestasjonssettinger.

William James (1890), en anerkjent psykolog, hevder at «det mest effektive middelet for å bekjempe press, som stress, uønskede påtrengende tanker og angst, ligger i vår evne til å velge en tanke fremfor en annen.»

Et stort ansvar for hva vi kan påføre andre av negative stimuli

Det er avgjørende at vi, som foreldre, lærere, coacher eller ledere, unngår å være kilden til negative tanker som kan påvirke prestasjonene til barn, idrettsutøvere, studenter eller ansatte. Sørg for å være oppmerksom på tidspunkt, innhold og tonen i dine tilbakemeldinger og kommunikasjon. Unngå å oppføre deg på en måte som hindrer vedkommende i å oppnå ønsket mental kontroll. 

Det er lurt å kombinere fysisk trening med utfordrende kognitivt-baserte idrettsspesifikke simuleringer og opplæring for unge idrettsutøvere. Hensikten er å forbedre deres kognitive evne til å håndtere uønskede visuelle og perseptuelle stimuli. Ved å gi dem økt evne til å opprettholde kontroll over både mental og motorisk funksjon, kan vi forhåpentlig forhindre situasjoner som Brosson og Emmons så ulykksalig havnet i.