Jo da, universiteter og høgskoler skal drive med både utdanning, forskning, samfunnskontakt og innovasjon. Men hva så?

Innovasjon kan lett bli et «buzzword», en tidsriktig frase vi omgir oss med eller som (i verste fall) blir en floskel i festtaler. Akkurat som med «bærekraft» må innovasjon fylles med innhold. Hva mener vi med innovasjon? Hvordan kan vi på NIH arbeide med innovasjon på våre felt?

Ny kunnskap løfter

En vitenskapelig høgskole som NIH kan ikke frikoble innovasjon fra det vi ellers driver med; innovasjon må være integrert i utdanninger og komme i forlengelsen av forskning. NIH skal ikke utdanne generelle «innovatører», men reflekterte lærere, trenere, veiledere og forskere.

Vi skal utvikle forskningsbasert kunnskap – som tas i bruk – i skolen, fritidsaktiviteter, idrett og helsesektoren. Ny kunnskap som tas i bruk, kan gi omstilling og nyskaping. Derfor bør innovasjon innlemmes i kjernevirksomheten vår.

Ta utdanningene: Hvordan bør lærer- og trenergjerningen fornyes med ny kunnskap vi erverver oss? Hvordan kan vi utfordre etablert praksis, praksis som tas for gitt? Hvordan kan ny teknologi tas i bruk? Slike spørsmål får studentene bryne seg på.

Ta forskningen: I forlengelsen av forskningsresultatene ligger spørsmålet «so what?» Hvilke implikasjoner kan den nye kunnskapen få?

Svaret er alt fra nye produkter og forsterkede tjenester til nye måter å (sam)handle eller organisere seg på, inkludert nye treningsmetoder og måter å lære på. For folk flest: bedre folkehelse (ikke minst for eldre), færre fysiske skader, nye inkluderende fritidstilbud og mer meningsfull idrettsdeltagelse.

Forskningen kan gi kunnskapsgrunnlaget som inspirerer til å tenke nytt.

Innovativ utover boksen

Å bli kalt innovativ er gjerne en hedersbetegnelse. I det ligger at folk er nytenkende. En innovativ person ser muligheter, tenker utenfor boksen og skaper nye handlemuligheter. Å være innovativ er forbundet med kreativitet og nyskaping.

Nettopp slike kandidater ønsker vi å utdanne. Nytenkende lærere, trenere, veiledere, forskere. Men: for å være ny-tenkende må man både være tenkende – og vite hva som ikke er nytt. Sagt på en annen måte: For å tenke utenfor boksen, må man ha kunnskap om boksen. Hvis ikke risikerer man bare å finne opp hjulet på nytt. Det er ikke spesielt innovativt.

Generisk ferdighet – og kritisk refleksjon

I dette ligger to poenger. Å være innovativ er på den ene siden en generisk ferdighet, et slags mindset som bør stimuleres og oppøves både hos studenter og fagfolk. Det handler om å kombinere nysgjerrighet med en kritisk sans i møte med tradisjoner og konvensjoner som omgir oss. Å anlegge nye synsvinkler på saker og ting.

Samtidig forutsetter god nytenkning at vi har kunnskap om det feltet vi opererer i. Vi må kjenne til status: dagens praksis, hvorfor den er blitt slik, hva slags type kunnskap den er basert på, hva faller utenfor?

Kritisk refleksjon over hvordan og hvorfor tingene er som de er, er utgangspunktet for å tenke nytt på en klok måte. Det legger grunnlaget for kunnskapsbasert innovasjon.

Arbeidsmetoder og tilnærming

En utdannings- og forskningsinstitusjon arbeider med å utvikle og formidle kunnskap. I det ligger også å være bevisst på hvordan vi arbeider med kunnskapsutviklingen. Å tilegne seg etablert kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Nysgjerrighet, eksperimentering, utprøving og kritisk evaluering er avgjørende for å utfordre etablerte sannheter.

Slik nysgjerrighetsdrevet forskning – og nysgjerrighetsdrevet læring – betyr at studenters og forskeres overordnede arbeidsmetoder er de samme. Vi lurer på noe, undersøker saken, ser kritisk på det vi har funnet ut og spør oss: Hva betyr dette – hva nå?

I den nysgjerrighetsdrevne tilnærmingen ligger også potensialet for innovasjon.