Sommerkropp: Vi - særlig media - må bytte fokus fra utseende og presentasjon til livskvalitet, velvære og helse, skriver forfatteren.
Sommerkropp: Vi - særlig media - må bytte fokus fra utseende og presentasjon til livskvalitet, velvære og helse, skriver forfatteren.

Kjære media, skift kroppsfokus!

Publisert

Sommeren 2020 er rett rundt hjørnet, og mange gleder seg til bading og strandliv – men det er også nå sommerkroppen eller «koronakroppen» skal frem! Det begynner å haste.

Skal vi tro media, er sommeren selve finalen for «sommerkroppen 2020»: Årets prestasjon speiles i årets presentasjon, og formtopping handler for mange om hvor godt du har klart «kropps-shapingen».

Fokus-karusell

I tiden frem mot de varme sommerdagene spinner mediekarusellen rundt temaet «hvordan oppnå sommerkroppen?» De gir «i siste liten»-oppskrifter på hvordan du skal nå det målet - som jo synes å være forventet at alle når.

Det er ikke for sent om du bare trykker på den og den lenka! Få rabatt på et produkt som gjør deg «fit» og «beach ready»! Ja, selv du med «muffins-mage» og «hormonelt kaos i kroppen» kan fortsatt få det til. Det er helt sant, for det funket for Trine (50) fra Hamar.

Koronakropp

Det er et kropps- og skjønnhetstyranni der ute, og for altfor mange reduserer dette fokuset og presset livskvaliteten. Deilige aktiviteter som å bade og nyte solvarmen på kroppen utgår fordi man ikke orker å forholde seg til at andre kanskje ikke synes man ser bra nok ut. Til og med under en pandemi, hvor folk blir syke og dør fordi kroppen ikke lenger funker, er det snakk om hvordan kroppen skal se ut, og nye begreper som «koronakroppen» dukker opp. Men hvor kommer dette hysteriet rundt den «veltrente kroppen» fra?

«Bli en atlet» du også

Idealisering av kropp har eksistert i alle tider og i alle samfunn, det er ikke noe nytt. Det som er nytt er hvilken kropp som blir idealisert, og hvor mye vi eksponeres for den. De siste årene har sunnhet og helse fått større fokus. Det å ta vare på kroppen har blitt en viktig del av samfunnsdebatten, og i takt med dette fremmes den atletiske kroppen som et ideal. Denne kroppstypen oppfattes av mange som et bilde av en person med god helse og som har kontroll på både trening og kosthold.

Men fysikken til disse mer ekstreme «helseidealene» og den tilhørende livsstilen, er faktisk forbundet med uhelse, både for menn og kvinner. Allikevel fremmes idealet, og man kan lett få en opplevelse av at denne kroppen selvfølgelig bør etterstrebes dersom man ønsker å bli vurdert som «bra nok».

"Drikk vår unike algesmoothie og tren slik og slik, så blir du super summer fit...!"
"Drikk vår unike algesmoothie og tren slik og slik, så blir du super summer fit...!"

Uoppnåelig

En slik kropp ser både muskuløs og fettfri ut, og gjerne retusjert herfra til månen. Fra forskning vet vi at det å stadig eksponeres for slikt, tukler med tankene våre: Det endrer bildet av hvordan en kropp skal og kan se ut, og det påvirker både selvfølelsen og kroppsbildet negativt. Ikke bare hos barn og unge, men også voksne. Personer som streber etter å oppnå denne idealiserte kroppen, har oftest helt urealistiske og uoppnåelige mål for utseendet sitt, og de legger selv opp til ikke å strekke til.

Faktisk gevinst i skyggen

Sett fra en NIH-forskers perspektiv er det også trist å se hvordan dette idealet fremmer trening som en metode for å oppnå et visst ytre, og ikke helse og livskvalitet. Når industrien som skal tjene penger på at folk ønsker én bestemt type kropp kommer på banen, blir treningsrelaterte tjenester og produkter løsninger for å modifisere utseendet.

Mangfoldet av faktiske gevinster ved å være aktiv havner i skyggen. Oppnåelige gevinster knyttet til fysisk, sosial, og mental helse - med tilhørende fokus på følelse av mestring, avkobling, stresshåndtering, overskudd, tilhørighet, det å ha det gøy og være sosial – blir ansett som usexy og uspennende. Det er ikke «klikkbart».

Ikke én fasong

Utfordringen ligger i at folk flest blir pådyttet et feilaktig bilde av hvordan en aktiv og velernært kropp faktisk ser ut. Den såkalte idealkroppen presenteres jo ofte i sammenheng med helseinformasjon og oppskrifter på hvordan du skal leve sunnere, trene og spise bedre – noe som får det hele til å virke seriøst og riktig.Vi som har trening og helse som fag, vet at helse ikke har noe utseende - og at fysisk form ikke reflekteres gjennom én bestemt kroppsfasong.

Men hvor lett er det å tro på dét når media forteller deg noe helt annet, hele tiden?

Destruktivt og demotiverende

En annen utfordring er at Kari og Ola stadig får en indirekte beskjed om at trening handler om estetikk, og at de metodene media formidler først og fremst rapporteres å skulle gi effekt på vekt, fettprosent, muskelspill og kroppsfasong. Via et slikt utseende-fokus på treningsinformasjon, definerer media også de tilsynelatende viktigste motivene for trening.

Dette er skremmende. Vi vet at det å først og fremst trene for utseendet, kan være direkte destruktivt. Det er knyttet til utvikling av et uheldig forhold til mat, følelser og kropp. Slike motiver vil heller ikke bidra til noen langvarig motivasjon og glede ved trening.

Trussel mot folkehelsa

På sidelinjen sitter de som ønsker å bidra til folkehelsen, med aktivitets- og treningsveiledning både i helse- og skolesektoren, i idretten, i treningssenterbransjen og på andre treningsarenaer. De får en viktig oppgave der de må re-lære personer både om hva trening egentlig bør handle om, og å definere nye, konstruktive og motiverende mål. Dette må til også om vi skal hjelpe folk til å fortsette med trening og aktiviteter.

Jeg har kommet fullstendig ut av tellingen på hvor mange barn og unge som har henvendt seg til meg fordi de har trent seg bort fra skole, helse og idrettsglede, fordi «prosjekt kropp» har blitt for viktig. Markedsføringen av den «trente idealkroppen» er en trussel for folkehelsa.

Spre positiv smitte

Fordi media har en så stor innflytelse på hva vi mennesker selv velger å rette oppmerksomheten vår mot, har media også en viktig jobb å gjøre for å heve kvaliteten på helse- og livsstils-informasjonen de publiserer. Jeg etterspør mer kritisk og konstruktiv journalistikk her. Vi har altfor lenge blitt eksponert for helseskadelig smitte – av kroppsidealisering og et destruktivt treningsfokus. Nå som Norge har styrket dugnadsånden, er det på tide at media bidrar til folkehelsen med litt positiv smitte. Er det umulig for massemediene å «smitte» befolkningen med helsefremmende kunnskap, holdninger, og motiver? Kan denne koronatiden gi rom for mer kunnskapsbasert informasjon fremfor informasjon fra selvutnevnte eksperter?

Det umulige

Jeg tror dette er spesielt viktig nå i disse tider hvor mange higer etter informasjon om hvordan en best mulig kan ivareta egen helse. Jeg er klar over at selvutnevnte eksperter ofte har meninger og presenterer stoff mer klikkvennlig enn vi som fagpersoner får til. Her har vi noe å lære. Samtidig mener jeg det nå er på tide med et filter for hvilket fokus helse- og livsstils-innhold skal få ha. Jeg er en realist, og jeg skjønner at dette forslaget ikke tas imot med åpne armer. Allikevel har vi klart å fremme tiltak for folkehelsa før, selv om de har virket umulige. (Det er nok å nevne ett ord: Røykeloven.)

Hopp av karusellen

Kan vi la «koronakroppen» være siste runde på denne destruktive karusellen? Vi vil heller fremme saker som handler om hvordan trening kan få deg til å føle deg bra fremfor bare å se bra ut. Vi vil gjerne fortelle om helse, velvære og prestasjon i stedet for bare presentasjon.

Ønsker vi å stoppe denne karusellen, må vi – du – selv velge å hoppe av, ikke klikke på saker med et fokus du ikke ønsker, ikke «lik og del» det som kommer opp i sosiale medier. Det er også viktig at vi alle tar en runde med oss selv og vurderer hvordan vi selv snakker om vår egen kropp, trening og utseende.

Jeg ønsker alle et forfriskende og helsefremmende fokus på trening, og det er ikke farlig om du blir smittebærer av det! Så går min utfordring igjen til media med ønske om en mer kritisk og positiv journalistikk om trening, kosthold og helse.

Christine Sundgot-Borgen har doktograd i idrettsvitenskap og forsker ved Institutt for idrettsmedisinske fag. Hun jobber blant annet med ungdoms kroppsbilde og kroppsopplevelse, prestasjonsernæring, fysisk aktivitet og helse.