Aktivitetstilbud utenfor den tradisjonelle idretten er viktig.
Aktivitetstilbud utenfor den tradisjonelle idretten er viktig.

Kommuner vil gjerne få til mer, men de mangler kunnskap om seg selv

Mange unge faller utenfor organiserte aktiviteter. Kommuner som forsøker å tilpasse dem til den enklte, mangler oftest verktøy for å måle hvor godt det fungerer.

Alle barn og unge i alle landets kommuner bør få anledning til å utvikle sitt potensial, og på denne måten bli de beste utgavene av seg selv. Dette er det generell enighet om.

Det er i hovedsak kommunens barnehager og skoler, regulert av statlig utviklede styringsdokumenter, som skal sørge for dette, men kommunene bidrar også gjennom tiltak rettet mot de unges hjem-situasjon og med tilbud på fritiden.

Hverken hjem eller fritid er utstyrt med læreplaner, og det er opp til kommunen å sørge for at også disse arenaene fungerer best mulig for alle barn og unge – og deres vekst og utvikling.

Kilder til personlig utvikling

I litteraturen som tar for seg barn og unges utvikling, omtales skole, hjem og fritid som «utviklingskilder» eller «utviklingsressurser». De omtalesslik fordi de skal gi et stadig påfyll av energi, kompetanse, evner og iver. På den måten skal unge etter hvert selv kunne ivareta eget liv og egne muligheter best mulig. Det er kommunens oppgave å bidra til at slike ressurser faktisk blir tilgjengelig for alle barn og unge.

Når det gjelder barn og unges mulighet til å få dette påfyllet av energi og personlig vekst gjennom ulike former for bevegelsesaktivitet, peker forskningen på fem sentrale kontekster eller arenaer:

  • kroppsøvingsfaget
  • organisert idrett
  • selvorganisert bevegelsesaktivitet
  • fysisk aktivitet i skolen
  • og friluftslivet

Friluftslivet kommer i en særstilling kanskje først og fremst fordi friluftsliv så langt ikke har gjort krav på anlegg i kommunen – slik som for eksempel idretten.

Statlig finansieres disse virksomhetene over ulike budsjetter i ulike departement (Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet), og denne statlige fragmenteringen gjør at det ikke finnes en overordnet plan for hvordan disse virksomhetene skal fungere sammen.

Må tilpasse tilbudet

Norsk forskning viser at alle de nevnte aktivitets-kontekstene er vesentlige bidragsytere til de unges totale erfaring, med ulike former for bevegelsesaktivitet. Gjennom barne- og tenårene bidrar virksomhetene til selvforståelse, og denne selvforståelsen vil være avgjørende for om lignende aktiviteter forbindes med livskvalitet, flyt og mening – eller omvendt.

Fra norske studier vet vi at de som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten i mindre grad finner mening i kroppsøvingsfaget. Vi vet at de som "faller gjennom" i kroppsøving og i organisert idrett også mest sannsynlig vil falle igjennom i andre tiltak som ikke er spesialkomponert for den aktuelle gruppa.

Vi vet også at ungdommer som ikke har særlig tro på sine egne kroppslige ferdigheter er de som i større grad ønsker seg aktivitetstilbud utenfor den tradisjonelle idretten. Mange unge deltar bare i de obligatoriske kroppsøvingstimene. Både forskere og media omtaler disse som inaktive.

Foreløpige resultater fra en studie som er under utvikling indikerer at det ikke er inaktivitet som er det største problem for denne gruppa. Mest sannsynlig ville de hatt godt av et tilpasset aktivitetstilbud.

Kontekst viktig, men hva virker?

Å forstå hvordan barn og unge utvikler seg innenfor kontekster basert på bevegelsesaktivitet, krever at vi fester ett øye på hva som skjer «inne i» den enkelte unge (biologisk, emosjonelt, kognitivt osv.) samtidig med at vi fester det andre øyet på samhandlingen mellom vedkommende og den aktuelle konteksten den er involvert i.

Det er i disse relasjonene mellom de unge som bor i en kommune og de tilbudene kommunene byr på, vi kan lete etter mulighetene for flere glade, aktive 15-åringer. Det er med kunnskap om disse relasjonene at kommuner kan foreta endringer, prikke tiltak og utvikle kortsiktige og langsiktige planer for aktivitetstilbudet for alle barn og unge i kommunen.

Etter å ha møtte representanter for kommuner og fylkeskommuner gjennom et par tiår er det grunn til å hevde at kunnskapen som er nevnt over i liten grad finnes. Kommuner mangler i stor grad kunnskap om i hvilken grad aktivitetstilbudet i kommunen treffer de unge og i hvilken grad det er en rettferdig og sosial fordeling av ressursene. Når kunnskapen mangler, blir det også vanskelig å innføre endring eller tiltak. Og hvis tiltak blir satt i gang, mangler en som regel verktøy for å fange opp effektene av tiltaket.

Inviterer til kommune-dugnad

For å hjelpe norske kommuner i arbeidet med å utvikle kunnskap og mer kvalitet i lokale aktivitetstilbud, vil vi på Institutt for lærerutdanning og friluftlivsstudier på Norges idrettshøgskole invitere alle kommuner til en kunnskapsdugnad.

I denne dugnaden skal hver kommune i samarbeid med forskere fra NIH utvikle kunnskap om relasjonene mellom behov og interesser blant de unge og tilbudet fra kommunen. Vi skal innføre eventuelle tiltak og måle effektene av disse. Kommunene vil få sine invitasjoner i løpet av mars/april 2021.

Første datainnsamling er planlagt våren 2022, og prosjektet er planlagt å vare helt fram til 2025. Har du ikke fått noen invitasjon innen 15. april, så ta kontakt.

Mer

Mye av teksten i denne bloggen er hentet fra en fagtekst levert til Asker kommune i 2020 (pdf).

Powered by Labrador CMS