• Teknologi gir store og spennende muligheter med og for NIHs hightech-lab, der mange av disse mulighetene testes ut, skriver Anders Meland i dette blogginnlegget.

Vi tar i bruk stadig mer avansert teknologi, det gjelder også innen idrett og fysisk aktivitet. Det snakkes om en teknologisk revolusjon, men i idretten er mange skeptiske. Jeg derimot, er positiv til utviklingen! Jeg tror teknologi vil gjøre mange idrettsaktiviteter friere, mer spennende, kreative og meningsfulle. Det kan bli vanskelig å se for seg idrett uten.

• LÆR MER om teknologi og psykologi i idretten på frokostseminaret på NIH 18. november – streames

Jeg ser stadig flere trenere og utøvere som lar seg inspirere av teknologiske nyvinninger, og de klarer å omsette bruken av teknologien til bedre prestasjoner og idrettsglede. De er fortsatt i mindretall, vel og merke.

Selv om pulsklokker, skrittellere og GPS-målere er fullt akseptert som positive, teknologiske nyvinninger, er vi i norsk idrett ofte ganske skeptisk til slike «duppeditter». Da er det kanskje ikke så rart at jeg ennå ikke hører noe særlig fremsnakking av dataspilling i idrettsbevegelsen? Det burde vi kanskje, hvis vi vil følge med i den faktiske utviklingen?

E-sport og fysisk aktivitet

Mens du leser dette, spiller mennesker verden over dataspill i VR – virtuell virkelighet. Det høres kanskje rart ut, men dette er spill som er like fysisk krevende som å gå på treningssenter eller ta seg en løpetur. Teknologien blir stadig bedre, utstyret blir lettere å bruke og det blir stadig billigere å anskaffe. Hvis du ikke allerede har gjort det, bør du sjekke ut spill som «Beat saber», «The climb» eller «Thrill of the fight». Ifølge The VR Health Institute hadde spillere av «Thrill of the fight» en forbrenning på mellom 9,74 og 15,32 kalorier (kcal) per minutt; det er på linje med roing. En spiller sto frem og fortalte at hun hadde gått ned sju kilo etter hun hadde begynt å spille «Beat saber».

Det mangler god forskning på området, men prøv selv! Uansett hvilket forhold du har til dataspill fra før, tipper jeg du som jeg snart må innrømme at dette er både gøy og fysisk krevende.

I tillegg er dataspill både sosialt og miljøvennlig. Du kan trene og konkurrere mot spillere fra hele verden uten å hverken reise eller trenge store, dyre anlegg. E-sport vil fort kunne bli verdens største idrett. Det er allerede godt kjent at dataspill krever eksepsjonelle mentale ferdigheter, og fortsetter trenden med å utvikle fysisk krevende spill, kan spillbransjen gi et viktig bidrag til folkehelsen. Jeg er ikke i tvil: Norges Idrettsforbund burde omfavnet e-sport langt tidligere enn de gjorde, og Norges idrettshøgskole bør bli mer interessert i spillbransjen, både utfra et helse- og et miljøperspektiv. I tillegg tror jeg på å møte den oppvoksende generasjon på deres egen banehalvdel. Vi må innse at påstanden om at skjermbruk og dataspill bare er skadelig og ødeleggende, er moden for utskiftning.

Mental trening i hightech-laben

Teknologirevolusjonen foregår også innen psykologi. Vi er ikke lenger begrenset til observasjon og samtaler for å få innsikt i menneskets psykologi. I det nye Idrettspsykologiske laboratoriet på Norges idrettshøgskole finnes teknologi for å måle om du er stresset eller rolig, konsentrert eller ukonsentrert, våken eller trøtt. Det kan gjøres målinger av pust, hjerne, hjerte og annen muskulatur. Ved hjelp av enkle briller kan vi måle eksakt hvor du ser, hvor mange ganger du blunker og når du mister fokus. Dette er den samme teknologien som avdekket at Aksel Lund Svindal kun blunket én gang fra start til mål i en utforløype i 2008.

Men nå har teknologien blitt enda bedre, billigere og enklere å bruke. Vi har også teknologi som kan måle kroppsspråk og signaler som avslører hvilke følelser du eller Magnus Carlsen utstråler i avgjørende øyeblikk. Skulle det være behov, har vi også utstyr til å måle reaksjonstid, hukommelse og beslutningsferdigheter. Det er spennende – og åpner enorme muligheter.

Testing av de mentale ferdigheter kan være nyttig, men den virkelige gevinsten i laboratoriet ligger i tilretteleggingen for trening og læring. Tidligere tenkte vi at vi forflyttet oss lenger fra virkeligheten og idrettens egenart når vi beveget oss inn i et laboratorium. Med tilgang til det siste innen video- og bildeteknologi kan vi gjenskape virkeligheten av en slik kvalitet at vi kan drive realistisk trening. Teknologien åpner for nye muligheter for jevnlig forberedelse og mestring av nøkkelsituasjoner som tidligere kun var forbeholdt store mesterskap. Teknologien gjør at vi kan forsterke virkeligheten eller utvide den ved å legge på ekstra informasjon. Det være seg fart, kraft, pust, muskel- eller hjerneaktivitet. Å få tilbakemelding i «real-time» på hva som foregår i deg selv kan være en effektiv metode for å lære å mestre press, oppnå dyp avspenning, eller til å forbedre kvaliteten på treningen, noe mange strever med. Teknologien gir deg mulighet for å trene mer målrettet, for eksempel på å mobilisere de delene av hjernen som holder frykt i sjakk, akkurat som Aksel Lund Svindal eller Magnus Carlsen klarer så godt i avgjørende øyeblikk. Teknologien gir med andre ord idrett og trening en ny dimensjon, som kan være en døråpner til kreativitet og en ny kilde til motivasjon for mange.

Teknologi kan også gi oss som publikum en større idrettsopplevelse. Det finnes allerede stue- og hjemmekontorsett der du allerede nå i vinter kan få følelsen av å være med når Daniel Andre Tande forlater hoppkanten under hoppuka, eller du kan bli med Johannes Thingnes Bøe på siste stående i VM-stafetten. Dette er teknologi som ikke er vanskeligere å bruke enn en smarttelefon og som gjør opplevelsen så realistisk at det vil gå kaldt nedover ryggen på deg i det du setter utfor Kitzbühel i støvlene til Aleksander Aamodt Kilde.

Teknorevolusjonen

Skal Norges idrettshøgskole fortsatt være ledende innen forskning på idrettslig aktivitet og utdanne for fremtiden, kan vi ikke la teknofobien bremse oss.

Kritikerne har et poeng i at økt tilgjengelighet kan skape overbruk, og vi må stadig vurdere hvilken teknologi som er nyttig, hva som bare stjeler tid, hva som skaper forvirring, kompliserer eller er direkte helseskadelig. Norges Idrettshøgskole kan fremme kunnskap om hvordan en kan få med seg fordelene og unngå fallgruvene teknologien byr på. Men da må vi bli kjent med teknologien og vi kan ikke utelukkende fokusere på de negative sidene.

Det holder heller ikke å anskaffe teknologiske duppeditter. Det kreves forskere som evner å sette seg inn i ny teknologi og som kan designe gode eksperimenter som er relevante for faget. Dette krever endringsvilje hos eksisterende idrettsforskere, og utdanningsløpet for dagens studenter må legges om.

Gamle lærerplaner må endres, og det må kanskje gis plass til nye fag: VR, Biotech, kunstig intelligens, programmering, digitalsløyd, kognitiv testing og sensormetodikk. Gjennom utdanningen må vi gi studentene flere muligheter til å teste og lære om bruken av teknologi. Til det trengs robuste miljøer til å drifte og vedlikeholde teknologien, og effektiv opplæring og sertifiseringsprogrammer i bruk av teknologien. Vi trenger flere fagpersoner innen idrettspsykologi med en teknologisk profil, slik at vi har riktige lærekrefter til å gjennomføre undervisning og sertifisering i bruk av laboratoriet og annen tilgjengelig teknologi. Men hvordan skal vi få erfarne forskere til å fatte interesse og bruke tid til å sette seg inn i ny teknologi?

Nye muligheter med covid-19

Vi mennesker er ikke rasjonelle, men emosjonelle. Vi liker kanskje å tro vi er rasjonelle, men det er vi ikke.

Idrettsutøvere kan vise fingeren til hverandre i affekt, det kommer du aldri til å se en robot gjøre.

Kunstig intelligens er derimot rasjonell. Den analyserer data, leter etter mønstre, predikerer fremtiden og fatter beslutninger på langt kortere tid enn mennesket. Det har sine fordeler og antagelig noen ulemper.

Når det gjelder teknologi, tror jeg de miljøene som klarer å kombinere både det emosjonelle og det rasjonelle blir fremtidens vinnere. Det trenger ikke være en konkurranse mellom menneske og teknologi. De teknointeresserte bør legge inn støtet i måten de presenterer ny teknologi for andre, og de må ikke underslå ulempene.

Teknologien gjør store sprang, og det skjer i høyt tempo. Utviklingen vil fortsette å prege fremtidens idrettsutøvelse på godt og vondt. Vi vet foreløpig ikke hva innføringen av 5G-nett, kunstig intelligens, robotisering og mer omfattende former for hjernestimulering vil bety for idretten. Det vi vet er at de regnes som såkalt «Emerging Disruptive Technologies», eller teknologi som med stor sannsynlighet vil endre livene våre totalt i nær fremtid.

Jeg tror ikke robotmesterskap blir en del av idretten, men jeg tror noe av denne teknologien vil revolusjonere måten vi driver idrett på, og det er lite sannsynlig at det kun er negativt eller positivt, men befinner seg et sted imellom.

Vi må unngå en snever polariseringsdebatt mellom teknofobe og teknofile. I stedet må vi mobilisere alle de kloke hodene som finnes for å vurdere ny teknologi og de følgene det vil ha for idretten. Samtidig som vi ikke taper av syne høye krav til at det skal være sunt, spennende og sosialt.

En positiv ting som har kommet ut av covid-19-pandemien er at motstanden mot bruk av digitale møteplasser nærmest har forsvunnet. Det kan virke som noe av skillet mellom de teknofobe og teknofile er visket ut. De teknofobe har funnet ut at teknologien ikke var så farlig, og de teknofile har også lettere for å se begrensningene ved denne type teknologi. Dette kvantespranget gir oss sjansen til å ta i bruk ny og nyttig teknologi i idrett, det være seg for å lære, trene, øve, være kreativ, konkurrere, holde oss i form, trives eller finne mening.

En spennende tid

Jeg mener ikke å bagatellisere ulemper og skadevirkninger ved teknologiske nyvinninger i idretten. Jeg tror fortsatt teknologiske nyvinninger bør møtes med kritiske spørsmål om hvordan den kan bedre treningskvaliteten, gjennomføringen av konkurranser og eller relasjoner innad i laget. Hva gjør teknologi med identitet og tilhørighet, vårt tidsbruk og emosjonelle intelligens? Den raske utviklingen gjør at vi må følge med, være kritiske og sørge for gode rammer for bruk, rammer som bygger på idrettens verdigrunnlag – innenfor både juridisk og moralsk. Samtidig tenker jeg at det ligger svært mange muligheter for kreativitet og glede i denne typen teknologi.

Men skal du og ditt team kunne utnytte disse mulighetene og unngå fallgruvene, må dere nødvendigvis prøve teknologien.

VIL DU lære mer om teknologi og psykologi i idrett?

• Frokostseminar 18. november i regi av Norges Idrettshøgskole – streames (direktelenke kommer her rett før start)
• Virtuell event 12.-13. november: Technology, Mind & Society – i regi av American Psychological Association. Kan også oppleves etterpå.