2025 blir kanskje året da Ola Nordmann velger bort påskefjellet til fordel for sol og grønne omgivelser, lettkledde aktiviteter i lavland og sydligere strøk?P

Den lille snøen fra i vinter er snart en saga blott (her sørpå) og ved flere fjell- og påskedestinasjoner er løypemaskinene allerede på god vei inn i «sommerlagring».

Reis til fjells likevel

Trist tenker du kanskje. Hva med tradisjonene, tenker de voksne.

Vi må jo til fjells! Hvordan skal det gå uten skiturer, påskehare og lukten av solkrem?

Eller de varme soloppgangene som treffer frossen snø etter stjerneklare netter. Lyden av kvikklunsj og appelsinvåte fingre.

Klart vi må til fjells! Selv om snøen bråner heftig i li. Vi må jo la oss bevege av påskelyden og fjellvettreglene.

Tipp topp for barna tenker nå jeg …

På tross av lite snø.

Gjør det, ta turen til fjells.

Selv om vi voksne må tone ned eller legge bort drømmen om laaange skiturer innover snødekte vidder på nypreppa «trikkeskinner».

Bra med en påske med et prosjekt mindre for voksne?

Det er nok kjiipt fra et voksenperspektiv. Men neppe fra barnas perspektiv. Barna liker det kortreiste. Det umiddelbare. De liker egne prosjekter.

De liker at voksne er med på det de liker og at de blir sett og bekreftet. Det er lite forenlig med at de voksne har (for) mange egne prosjekter.

Vi snur på det.

Kanskje er det ikke så dumt for de voksne heller.

At det blir en påske med ett prosjekt mindre?

En ambisjon mindre. Vi trenger (påske)ferie og avkobling.

Vi trenger pause fra «strava» og «pulsklokke».

Kanskje blir det mer friluftsliv om en må velge prosjektet «jakten på snø» og skiturer og skileik uten maskinpreparerte løyper.

Det blir kortere. Det blir langsommere. Det blir mykere. Det blir våtere. Men til gjengjeld kommer en kanskje tettere på naturen og våren og fuglene som er i ferd med å vende hjem.

Påske kan gi tid til furubarkspikking? Kristian Abelssen kommer med flere tips til aktiviteter med barna, både om du er på fjellet eller ikke i påsken, nederst i artikkelen. 

Og kanskje kommer en tettere på barna. Ikke glem at det er en egen glede å finne sin egen vei, også for voksne.

Kanskje dere som familie kan lage et «skatte-jakt-prosjekt» hvor barna/voksen følger i spor og finner noen overraskelser på veien.

Kulturmodifisering 

Jeg syns denne bloggteksten er vanskelig å skrive.

I hvert fall om jeg skal finne på originale forslag om hva en skal gjøre med barn på påsketur.

Er det én ting vi har fått mye av de siste årene, så er det realityserier, avisartikler, bøker og idébanker som målbærere og framsnakker familiefriluftslivet: kortreiste turer og tips til fine aktiviteter, kule matprosjekter på både primus og bål, hvordan kle og te seg med barn på tur.

Ikke minst kule ting en kan gjøre uten hverdagslivets fasiliteter. Har du prøvd softis på tur😉 

Samtidig er det interessant hvordan voksenperspektiver (toppen er målet, ekspedisjonskonsepter og fancydyrt utstyr) også sniker seg inn på ulike måter.

For egen del som en etter hvert erfaren yrkesvandrer og friluftslivspedagog, er det interessant å tenke på betydningen egen oppvekst stadig har for hvordan jeg tenker om barn på tur.

Det kan rett og slett ikke bli kort nok.

Tilsvarende er erfaringer jeg har gjort med venner som i liten grad driver avansert friluftsliv. 

Om du er så heldig å ha snø rundt deg kan en snølykt være en god aktivitet en påskeettermiddag på hytta. Foto: Kristian Abelssen. 

Vokste opp med mor fra Belgia

Jeg vokste opp med en pappa som ønsket sterkt å sosialisere familien inn i gledene med norsk påskeferie og norske påsketradisjoner.

Tre små brødre og mamma fra Belgia. Det ble ikke kulturkræsj, jeg vil kalle det modifikasjon. Utklining av solkrem, klister og klissete appelsinbiter.

Jepp! Høyt til fjells. Jepp!

Men det var kortreist lenge før kortreist friluftsliv ble allemannseie og begrep.

Vi sang hele kjøreturen til fjells, men «fant roen» bare noen hundre meter fra parkeringsplassen.

Der satt vi oss ned! Vi etablerte oss for dagen. I solveggen om du vil. Her koste vi oss.

Vi kunne leke, grave, skli, ake og bygge. Helt til sola gikk ned.

Fantastiske minner.

"Budag" uten prosjekt rundt hytta

Mine venner uten «hi-tec» friluftslivsutstyr gjør det samme fra hytteveggen. De kaller det budag.

En lat dag rundt hytta med prosjekter som peker i ulik retning. Det er noe tiltalende, men også noe tiltaksløst over en slik tilnærming.

Det er sannsynligvis en øvelse for mange voksne. Passer liksom ikke inn. Men her kan vi lære av barna (de som fortsatt kan leke, for jeg hører flere snakker om at dette er en truet kompetanse). 

Men altså. Litt bort fra hytteveggen må en nok om det skal bli en pause og rekreasjon fra skjerm, sofa og inneliv.

Men ikke langt.

Jeg ville pakket sammen og mobilisert (ja, det koster litt/mye og det er alltid noe/mye motstand på veien) – og tatt turen 3-400 meter bort til den fine hellinga hvor det fortsatt er noe snø, fått opp bålet og sammen utforsket leken og mulighetene … helt til klærne er søkkvåte og stemninga fortsatt er god.

Glede! Fellesskap! Og ja, en del pes 😉 Men det er verdt det.

Kanskje er det nok snø til å lage en Snømummi? Foto: Kristian Abelssen.

Kanskje blir det påsken hvor hele familien finner godfølelsen med den kortreiste naturopplevelsen og den barnlige leken.

For det er absolutt noe vi trenger å hente opp, øve på og vitalisere. Den der leken. I påskefjellet. Med lite snø tilgjengelig. 

God påske!

Påsketips på tur med barn

Noen av mine (påske)favoritter (det hender barna blir med😉men jeg gir meg ikke):

• Aking på morgenskare
• Kveld-ski-vandring med fakler og snølykt
• Byggeprosjekter med snø i den formen den har (kram, ikke-kram, våt, skare)
• Skattejakttur til den lokale høyden «Dinosaurfjellet» (spor/lapper med spørsmål og kommentarer som barna finner + en godis i ny og ne). Denne liker barna.
• Kule- og staup løype (egenpreppa løype i terrenget med passe utfordringer). Den liker jeg best, enn så lenge.

Barnas favoritter

• Treklatring, alltid treklatring (og med snø kommer en lettere til de gode grenene) 
• Snøbading fra hytta (barnas favoritt)
• Softislaging, her er KFUM/K speiderne sin oppskrift (som vi liker)
• Kikkert-tur etter linerla og andre hjemvendte småfugler
• Veldig korte turer med ostesmørbrød på bål, og plutselig tar 5 åringen seg en tur på egen hånd

Tips til de som ikke er på fjellet i påsken

• Det er allerede helt tørt i skogen og noen steder meldes det om skogbrannfare. Så varsomhet med bål.
• Jeg har to kortreiste favoritter som passer for barn og voksne i alle aldre: “furubarkspikking” og “jakten-på-svartspett”. Disse to aktivitetene er fine å kombinere.
• Før tur lytter dere til og blir kjent med lyden av svartspett, den digre hakkespetten. Her er en fin nettside. Så tar dere turen ut i skogen med matpakke, kniv, plaster og sitteunderlag. Turen går utenfor sti og etter hvert må dere oppsøke et høydedrag, der trives furutrærne. Langsomt og oppmerksomt. Plutselig står dere overfor ei død furu. Ingen barnåler, ingen grener og barken har falt av og ligger nærmest i en haug og venter på dere. Det er de beste spikkeemnene. Nevøen min lært meg å hule ut furubark med en skarp stein. Det var fortsatt litt skummelt med kniv. Hva er det som skjer når dere sitter konsentrert med hvert dere spikkeprosjekt, midt inne i skogen. Jo, plutselig bryter svartspetten inn og setter sin signatur. Det blir ikke bedre. Lyden av natur og skogens ro.