Flere studier viser at kvinner og menn responderer på styrketrening med tilsynelatende lik relativ muskelvekst – samme prosentvise fremgang [1-5].

Dette synes imidlertid ikke nødvendigvis å samsvare med praksisfeltet, der angivelig mange opplever at gutter og menn responderer bedre på styrketrening enn kvinner. 

Hva kan være forklaringen på dette avviket? 

Hvorfor sammenlikninger av kvinner og menn i styrkestudier kan være misvisende

Gøran Paulsen underviser og forsker i idrettsfysiologi på NIH. Han har også i mange år jobbet tett på norsk friidrett, blant annet tikjemper Marcus Roth, som fagansvarlig for styrke ved Olympiatoppen.

Hvis vi først ser overordnet på studier som har sammenliknet kvinners og menns respons på styrketrening, er det noen klare metodiske svakheter.

Intervensjonene varte ofte bare to til fire måneder, og utvalgene er små (~10-20 forsøkspersoner per kjønn).

Måleusikkerheten i metoder for å teste styrke og muskelvekst kan være relativt stor i forhold til endringene.

I tillegg til disse metodiske svakhetene har studiene et annet problem:

En av de mest avgjørende faktorene for hvordan vi responderer på trening, er treningsstatus – hvor godt trent vi er. 

Responsen på trening avtar ubønnhørlig etter hvert som treningsstatus øker (Figur 1). 

Hvis vi skal sammenlikne en gruppe kvinner og menn, må vi derfor sørge for at de har samme treningsstatus. 

Men det er ikke enkelt, for selv ikke-styrketrente kan ha kraftkrevende aktiviteter i jobb og i dagliglivet. Gutter og menn deltar oftere i kraftkrevende aktiviteter og idretter enn kvinner [6].

Menn er derfor typisk bedre «styrketrente» enn kvinnene de sammenliknes med. Dette sannsynliggjør at mange studier har sammenliknet to grupper – kvinner og menn – med ulik treningsstatus.

Dette vil gå i favør av kvinnene når vi sammenlikner relativ treningsfremgang. Vi kan derfor lure på om lik fremgang egentlig er lik fremgang.

Den store styrketreningsstudien fra 2025: hva fant forskerne?

Nylig ble den til nå største styrketreningsstudien i historien publisert (foreløpig som «preprint») [7]. 

Med 1233 deltakere rapporterte forskerne større muskelvekst hos menn både i absolutte og relative tall etter trening på overarmene. 

Kvinner viste en muskelvekst på 10 prosent, mens menn hadde 14 prosent økning. Kvinnene hadde imidlertid større økning i maksimal styrke enn menn.

Større styrkeøkning indikerer mer omfattende nevrale tilpasninger hos kvinnene, som nettopp kan være tegn på at de var mindre vant med maksimale muskelkontraksjoner, slik som ved tunge løft.

Menn har muskelfibre med større vekstpotensial enn kvinner

Ser vi på muskelfibrenes maksimale størrelse, viser menn vesentlig større vekstpotensial enn kvinner. 

Biopsistudier tyder på at menns muskelfibre, særlig de raske type-2-fibrene, kan bli minst 50-100 prosent større enn kvinners [8, 9]. 

Denne dramatiske forskjellen kommer av at gutter får en større – testosteron-drevet – muskelmasseøkning i puberteten enn jenter; samtidig responderer gutter/menn minst like godt på styrketrening som jenter/kvinner etter puberteten. 

«Taket» for hvor store muskelfibrene til menn kan bli er høyere enn kvinners (Figur 1).

Store kjønnsforskjeller i vektløfting og styrkeløft

For å se på ytterpunkter, kan vi vende blikket mot vektløfting og styrkeløft.

Mannlige utøvere i disse idrettene er klart sterkere enn kvinnelige utøvere. Selv når vi korrigerer for kroppsstørrelse og kroppssammensetning gjenstår det en ~10-20 prosent forskjell. 

Dette innebærer at menn ikke bare har mer muskelmasse, men tilsynelatende utnytter de også mer av muskelmassen sin til å produsere kraft. 

Denne kjønnsforskjellen skyldes trolig flere faktorer. 

Det kan være nevromuskulær utnyttelse, antropometri, biomekanikk og teknikk, men støtter hypotesen om at menn responderer bedre på langvarig styrketrening.

Hva forklarer at menn blir større og mer synlig muskuløse?

Rent visuelt kan menn, sammenliknet med kvinner, oppnå relativt sett større kroppslige endringer og se mer muskuløse ut. 

Dette henger sammen med at menn i gjennomsnitt har lavere fettprosent enn kvinner, slik at samme prosentvise økning i muskeltverrsnitt gir større økning i omkrets av armer og lår. 

Når musklene vokser under et relativt tynt fettlag, blir det visuelle uttrykket sterkere – særlig i overkroppen hos menn. Hos kvinner vil et tykkere fettlag kunne «skjule» en del av den samme muskelveksten.

Treningstilpasning og restitusjon: bør kvinner og menn trene ulikt?

Den generelle treningslæren gjelder begge kjønn – prinsipper som progresjon, spesifisitet, tilstrekkelig volum og restitusjon er universelle. 

Men det finnes flere biologiske og praktiske holdepunkter for at kvinner og menn kan ha nytte av noe ulik tilpasning. 

Kvinner har i gjennomsnitt mer utholdende muskulatur og muligens noe kortere restitusjonstid mellom serier og treningsøkter. I tillegg er vi ikke helt sikre på om menstruasjonssyklusfasene har noe å si for treningsresponsen.

Det er viktig å poengtere at kjønnsforskjeller er en faktor som kan ha betydning på gruppenivå, mens det på individnivå er det mange andre faktorer vi må ta hensyn til.

Styrketrening kan være viktigere for kvinner enn menn, mener professor i idrettsfysiologi Gøran Paulsen. Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø.

Forskjellig motivasjon for å trene styrke?

Det viktig å tydeliggjøre målet med treningen. 

Hva er det kvinner og menn vil oppnå med styrketrening? 

Menn skårer høyere på «drive for muscularity» og rapporterer oftere et eksplisitt ønske om å bli større og mer muskuløse [10], noe som kan påvirke både treningsinnsats og valg av treningsmetoder.

Dette kan bunne i en kombinasjon av evolusjonære, biologiske kjønnsforskjeller og kulturelle og sosiale forventninger som påvirker målsettinger og motivasjon for å trene styrke.

Til sammen kan disse holdepunktene potensielt skape et behov for noe ulik tilrettelegging av treningsmetodikk og rammer.

To viktige perioder

Muskelmasse og styrke er nært knyttet til både helse og idrettsprestasjon – ikke minst er det skadeforebyggende. 

Det er spesielt to faser i kvinners liv der styrketrening kan være spesielt viktig: under og rett etter puberteten og rett før og under menopausen. 

I disse to periodene blir forskjellen mellom kvinner og menn akselerert i disfavør av kvinner.

Avslutningsvis vil vi hevde at det trolig er en reell kjønnsforskjell i respons på styrketrening – særlig når vi ser på den langsiktige responsen. 

Vi tror også at mange observasjoner fra praksisfeltet er farget av forskjeller i måten gutter/menn og jenter/kvinner trener styrke på, endringer i det visuelle uttrykket og absolutte styrkeforbedringer. 

Da blir kontrasten stor til vitenskapelige studier som har fokusert på relative endringer over korte perioder.

Vårt hovedbudskap er at styrketrening er viktigere for kvinner enn for menn. 

Dette betyr at kvinner bør prioritere å trene mer styrke enn det vi ser i dag, og det kan være særlig viktig for jenter som driver idrett å bli introdusert for styrketrening før puberteten.

Kjennskap og erfaring med styrketrening kan være en investering for både prestasjonsutvikling i idrett og helse som voksen.

Referanser:

1. Alway, S., Grumbt, W., Gonyea, W., & Stray-Gundersen, J. (1989). Contrasts in muscle and myofibers of elite male and female bodybuilders. Journal of Applied Physiology, 67(1), 24-31. https://doi.org/10.1152/jappl.1989.67.1.24

2. Deiwert, D. D., Ma, S., Carey, C., Greenwell, D., Gordish-Dressman, H., Thompson, P. D., Price, T., Angelopoulos, T. J., Clarkson, P. M., & Gordon, P. M. (2025). Muscle Strength and Size Relationships with Unilateral Progressive Resistance Training. bioRxiv, 2025.2001. 2013.632853. https://doi.org/10.1101/2025.01.13.632853

3. Holloway, J. B., & Baechle, T. R. (1990). Strength training for female athletes. A review of selected aspects. Sports Medicine, 9(4), 216-228. https://doi.org/10.2165/00007256-199009040-00003

4. Jones, M. D., Wewege, M. A., Hackett, D. A., Keogh, J. W. L., & Hagstrom, A. D. (2021). Sex Differences in Adaptations in Muscle Strength and Size Following Resistance Training in Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Medicine, 51(3), 503-517. https://doi.org/10.1007/s40279-020-01388-4

5. McCreary, D. R. (2007). The Drive for Muscularity Scale: Description, Psychometrics, and Research Findings.

6. Nuzzo, J. L. (2020). Sex difference in participation in muscle-strengthening activities. Journal of Lifestyle Medicine, 10(2), 110-115. https://doi.org/10.15280/jlm.2020.10.2.110

7. Nuzzo, J. L. (2024). Sex differences in skeletal muscle fiber types: A meta‐analysis. Clinical anatomy, 37(1), 81-91. https://doi.org/10.1002/ca.24091

8. Refalo, M. C., Nuckols, G., Galpin, A. J., Gallagher, I. J., Hamilton, D. L., & Fyfe, J. J. (2025). Sex differences in absolute and relative changes in muscle size following resistance training in healthy adults: a systematic review with Bayesian meta-analysis. PeerJ, 13, e19042. https://doi.org/10.7717/peerj.19042

9. Roberts, B. M., Nuckols, G., & Krieger, J. W. (2020). Sex Differences in Resistance Training: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Strength and Conditioning Research, 34(5), 1448-1460. https://doi.org/10.1519/JSC.0000000000003521

10. Shephard, R. J. (2000). Exercise and training in women, Part I: Influence of gender on exercise and training responses. Canadian Journal of Applied Physiology, 25(1), 19-34. https://doi.org/10.1139/h00-002