P«Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosiale forskjeller og sosial utjevning» er resultat av oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien undersøker barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide mer målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse.

En av to unge deltar månedlig i "enkelt" friluftsliv

Gjennom en kvantitativ studie – Ung i Oslo 2018 – har vi undersøkt ungdoms deltakelse i friluftsliv. Resultatene viser at halvparten av 13–19 åringer deltar minst én gang per måned i «enkelt» friluftsliv i skog og mark, det vil si i minst én av aktivitetene fottur, skitur, overnatting i telt (ikke campingplass) eller fisketur. Litt under en fjerdedel deltar i en av de samme aktivitetene minst én gang per uke.

Dersom aktivitetsorienterte former for friluftsliv inkluderes, slik som «trener i skog og mark» og «kjører snowboard/står på ski», øker andelen som er aktive minst én gang per måned med 10 prosentpoeng (til 59 prosent). Deltakelse i friluftsliv må med andre ord alltid vurderes i lys av hvordan deltakelse måles.

Media viser ofte bilder av ungdom som utøver fysisk krevende former for friluftsliv, gjerne i bratt terreng. Overraskende nok er den enkeltaktiviteten flest unge deltar i minst en gang i måneden, å gå. Og det er flest jenter som går – enten som fottur i skog og mark , og/eller som «gå en tur» – sannsynligvis i parker og grøntstrukturer i byen.

Sosial ulikhet viser seg også i deltakelse i friluftsliv

Ung i Oslo 2018 dokumenterer sosial ulikhet i deltakelsen i friluftsliv. Andelen av ungdom som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller i familiebakgrunn, hvorvidt foreldrene er født i eller utenfor Norge, og hvor i byen de unge bor.

Høy deltakelse i friluftsliv faller sammen med høy sosioøkonomisk status og norskfødte foreldre. Andelen unge som er aktive i friluftsliv er lavest blant ungdom som vokser opp i familier med tilgang til færre sosioøkonomiske ressurser og innvandrerbakgrunn.

Det er små forskjeller i deltakelse mellom jenter og gutter som grupper og kjønnsforskjellene er mindre tydelige enn før. Andelen av jenter med norskfødte foreldre går mest på fottur i skog og mark. Flere jenter med innvandrerbakgrunn «går tur» som byfriluftsliv enn gutter med foreldre født i og utenfor Norge.

Andelen av unge som bruker skog og mark synker etter 8. klassetrinn og er deretter relativt stabilt gjennom ungdoms- og videregående skole.

Friluftslivstilbud til unge i Oslo

Gjennom kvalitative intervjuer med (aktivitets)ledere og en nettbasert undersøkelse av organiserte friluftslivsaktiviteter som tilbys barn og unge av 1) frivillige organisasjoner og som 2) kommunale tjenester i fem bydeler, undersøker studien organiserte friluftslivsaktiviteter som virkemiddel for å øke deltakelsen i friluftsliv blant barn og unge. Og 3) gjennom en kartlegging og analyse av offentlige dokumenter drøftes friluftslivspolitiske mål og strategier, fastsatt nasjonalt og kommunalt.

Kartleggingen viser at:

• Fire frivillige friluftslivsorganisasjoner – DNT Oslo og Omegn, Oslo og Omland Friluftsråd, Skiforeningen og Wild X:
• har ressurser til å utvikle varierte organiserte fritids- og ferietilbud, søke om tilskudd fra statlige og kommunale ordninger, stiftelser og private fond
• gjennomfører organiserte friluftslivsaktiviteter som er åpne for alle, dels som ordinære medlemstilbud mot deltakerbetaling, dels som gratis aktivitetstilbud i bydeler som omfattes av statlig–kommunal områdesatsing
• tilbyr barn og unge fra familier med begrenset betalingsevne friplasser i ordinære betalingstilbud gjennom ulike offentlige og private tilskuddordninger
• tilbyr gratis utlån av utstyr som bidrar til at flere får prøve allsidige aktiviteter

Kommunale tjenestetilbud:

• som inkluderer organiserte friluftslivsaktiviteter tilbys i bydeler som omfattes av statlig-kommunal områdesatsing og er (gratis) for barn og unge som fritids- og ferieaktiviteter.
• varierer i antall, omfang, innhold og organisering mellom bydelene.
• FRIGO – Friluftssenteret i Bydel Gamle Oslo er det mest omfattende og helhetlige kommunale tjenestetilbudet med organiserte friluftslivsaktiviteter i alle skolens ferier og på fritida. Alle tilbud er gratis for bydelens barn og unge og inkluderer også:
• gratis utlån av utstyr som bidrar til at flere får prøve varierte aktiviteter
• kommunalt finansiert skolesamarbeid om undervisning i friluftsliv i indre bydeler

Kort oppsummert viser analysen at samlet antall og omfang av organiserte friluftslivsaktiviteter varierer mellom bydelene.

Flest tilbud finnes til barn, svært få til aldersgruppen 13-16 år og eldre. Flere gode enkelttiltak finnes. Tilbudene mangler regelmessighet og varighet, og når for få til å være sosialt utjevnende på bydels-/bynivå.

Ferietilbud er det enkelttiltaket som når flest barn, og noen ungdommer. Etterspørselen er større enn tilbudenes omfang. Gratis ferietilbud har potensiale til å virke sosialt utjevnende.

Organisasjonsstrukturer for regelmessig deltakelse og læring gjennom lokalt organiserte friluftslivsaktiviteter på fritida, mangler. Det er vanskelig å spore initiativ til samarbeid mellom stat, kommune, bydeler og frivillige organisasjoner som ledd i områdesatsingene slik nasjonal Handlingsplan for friluftsliv skisserer.

Tiltak for å øke unges deltakelse i friluftsliv

Oslo er en by med sosial ulikhet. Tilrettelegging for et allsidig friluftsliv gjennom utbedring av grøntstrukturer i byggesonen og bedre tilgang til Marka og fjorden, er nødvendige forutsetninger, men er ikke alene tilstrekkelig for å skape økt deltakelse.

Mangel på opplæring og sosialisering til friluftsliv, dårlig kjennskap til lokale naturområder og aktivitetsmuligheter og begrenset økonomi representerer barrierer som hindrer barn og unge i å ta nær-naturen i bruk.

Tilførsel av nabolagsressurser, som tilgang til organiserte friluftslivsaktiviteter og gratis lån av utstyr, bidrar til å redusere barrierer og sikre sosial utjevning. Forutsetningen er at omfanget av organiserte friluftslivstilbud flerdobles slik at mange flere får muligheter til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter, uavhengig av familiens økonomi, kulturelle bakgrunn og hvor i byen de bor.

Tilskuddsrammene til frivillige organisasjoner må økes for å være i samsvar med offentlige mål og utfordringenes omfang. Varige lokale tilbud må utvikles.

Det er behov for en overordnet kommunal plan for prioriteringer, samarbeid og samordning mellom frivillig og kommunal innsats, om de ambisiøse målene skal innfris, i tråd med nasjonale målsettinger.

Utdypende informasjon

Gurholt, K.P., Torp, I. H. D. & Eriksen, J. W. (2020). Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning. NIH-Forskningsrapport. Oslo: Norges idrettshøgskole. Les den fullstendig rapporten eller se kortversjonen.

Datamaterialet for faktaboksen er basert på en ungdataundersøkelse – Ung i Oslo 2018 – gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert over statsbudsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet.