(Skjermbilde fra Slå på hjul-spillet)

Dataspill og lek i Oslo havn i 1798

Ungehyl i lek er tidløst. Hva de hyler av – i glede og frustrasjon - er også et av de spørsmålene som gjennom historien ikke er så godt dokumentert. Det har vel vært regnet som for hverdagslig. Men lek er likevel viktig for mennesker – det er gjennom lek at vi trener fysiske og sosiale ferdigheter. Så hva lekte man på 1700-tallet? I prosjektet Oslo havn 1798 har vi forsøkt å vise noen av lekene man lekte på 1700-tallet – både barn og voksne. Det har vi gjort dels ved å utvikle dataspill som simulerer leker og spill som vi vet var i bruk, men og i utvalget av silhuetter som vi har satt inn den digitale opplevelsen.

(Skjermbilde fra Slå på hjul-spillet)

”Slå på hjul”

Lek tar ofte utgangspunkt i ting man har lett tilgjengelig. Gjennom mye av historien har tønner vært en vanlig emballasje. Både flytende varer som vin og tørre varer som korn ble fraktet i tønner. Tønnestørrelsen varierte; fra små tønner, ofte kalt åttinger (en åttendedel av en større tønne), og noen var veldig store og ble bruk til spesielle varer som for eksempel molassis (råsukker). Nettopp at tønner ble brukt til så mye og var så vanlig tilgjengelige gjorde også at gamle, slitte tønnebånd var mulig å få tak i og leke med.

Tønnebåndtrilling, eller ”slå på hjul” var en lek vi vet har vært vanlig lenge. Det går ut på å holde et tønnebånd oppreist og i bevegelse så lenge som mulig ved hjelp av en pinne. ”Slå på hjul” trener både fart og nøyaktighet. Fart fordi du må løpe etter det. Nøyaktighet fordi pinnen du styrer med skal holde hjulet oppreist. Det er enklest å trille tønnebånd på jevnt underlag som hardpakket jord, brygge eller asfalt, men drevne ”trillere” vil også ha kunnet forsere røtter og andre hindringer.

Siden tønnebånd er vanskelig å finne i dag har vi laget et ”slå på hjul” spill som man kan spille på smarttelefonen.

Du finner spillet her.

(Skjermbilde fra kjeglebanespillet)

Kjeglebane

Kjeglespill var populært i Oslo på slutten av 1700-tallet. Det er en tidlig form for bowling, men med litt andre regler om hvordan man skal få ned kjeglene. Kjeglebanen var nok først og fremst et sted for ungdom og voksne. Annonser i aviser forteller at det ofte var konkurranser på byens kjeglebaner, og at man kunne vinne både pengepremier og annet. Kjeglebanene lå ofte i forbindelse med skjenkesteder, så man må nok forvente at det var flere grunner til at kulen man kastet ikke alltid traff kjeglene så godt.

I Oslo havn 1798 har vi laget et digitalt kjeglespill. Grafikken i spillet er inspirert av en bevart kjeglebane fra siste del av 1700-tallet. Vi har lagt kjeglebanen inn i den digitale verdenen på en eiendom som kildene forteller var et gjestgiveri med tilhørende kjeglebane.

Du kan spille kjeglebanespillet her.

For de med ny smarttelefon er det mulig å spille det på telefonen, for andre er det best å spille på PC eller Mac.

Du kan se mer om kjeglebaner på 1700-tallet her:

Andre leker

(Foto: privat)

Barn og unge måtte leke mye mer fysisk på 1700-tallet. De hadde ikke datamaskiner og TV, og bøker og ferdiglagde spill var dyre. Mange bodde ofte også ganske trangt, så leken måtte foregå ut. Silhuettene av barn som vi finner i museene forteller om noen av tingene som de tok seg til – fra sommerfuglfanging til blomsterplukking.

Kan du ta en vandring gjennom Oslo havn 1798 sine gater og se hva slags og hvor mange leker, spill og andre aktiviteter som barna kunne ha tatt seg til?

Vil du snakke med oss i Oslo havn 1798 om spill og lek på 1700-tallet? Eller om den digitale verdenen Oslo havn 1798 – Kom på Forskningsdagenearrangementet vi har på Oslo museum søndag 23 september kl 11-14

Powered by Labrador CMS