Er jeg meg selv, eller er jeg et produkt av digitale medier?

Publisert

Mennesker blir født inn i en sosial verden hvor de gjennom oppveksten skal lære å bli selvstendige medborgere av et velfungerende samfunn. Oppveksten til barn er i dag sterkt preget av digitale verktøy, og barn er brukere av moderne teknologi og internett helt fra barnehagealder. Det får konsekvenser for barns identitetsutvikling, og gjør at det blir viktigere enn noen gang å diskutere verdispørsmål i forbindelse med digitale medier og å legge til rette for utvikling av digital dømmekraft.

Identitetsutvikling via digitale medier

Utviklingen innenfor digital teknologi skjer i en rasende fart, og det kan til tider være vanskelig både for foreldre og lærere å få med seg alle de plattformene som barn og unge tilbringer tid på. Samtidig har barn og unge god kjennskap til og kompetanse på ulik teknologi, og mange barn og unge tilbringer mye av sitt sosiale liv gjennom sosiale medier. Barn blir født inn i en digital verden og lever sitt sosiale liv gjennom sosiale medier, og det påvirker hvordan de forstår seg selv.

For eksempel handler spørsmålet Hvem er jeg? om å utvikle og finne sin egen identitet i et fellesskap. Dette fellesskapet er endret gjennom digitale medier som denne lille historien hentet fra Barn og unges digitale dømmekraft – verdiløft i barnehage og skole (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, 2020) reflekterer.

Jeg mottar en film fra min søster på messenger. Det er en film av min niese Lisa, på 4 år som har laget seg en snø-tunnel i hagen. Filmen starter med at Lisa sier «Hei, og velkommen til min kanal», og så går hun inn i tunnelen bakfra, sklir gjennom den og kommer opp foran tunnelen. Lisa avslutter filmen med å si: «Takk for at du valgte å se på!» mens hun vinker. Lisa pleier ofte å se på youtube-filmer sammen med storebror på 9 år, og hun ville at moren skulle legge filmen ut på youtube slik at andre kunne se den.

Stern (2003) viser til en femtrinnsutvikling av barnets interpersonlige verden som begynner med trinn 1 som er et begynnende selv, trinn 2 er utvikling av et kjerne-selv, trinn 3 er utviklingen av et subjekt selv, trinn 4 er det verbale selv og trinn 5 er et fortellende selv. Svaret på «hvem jeg er» finnes ikke uten å se på «hvem jeg er sammen med de andre», sier Buber (1992).

Barn og unges digitale dømmekraft – verdiløft i barnehage og skole.

Hvilken påvirkning har den digitale verden på barns utvikling av identitet og selvbilde, og hva betyr det at barn og unge er brukere av teknologien, er noen av temaene som blir løftet frem.

Hva som utvikler barn og unges selvdanning vil påvirkes av relasjoner de har i den digitale verden og gjennom å være brukere av teknologien. Derfor trenger de som skal sikre en trygg og god oppvekst for barn og unge særlig god kjennskap til hva som foregår i den digitale verden av.

Er teknologien verdimessig nøytral?

I dokumentaren «Det sosiale dilemmaet» (Orlowski mfl., 2020) kommer det frem at selv om vi tror at teknologien er nøytral og at vi kan bare bruke teknologien ut fra hva vi mener er bra, eller som et verktøy, så har teknologien sin egen agenda og sitt eget mål. Sosiale medier er med og former hva du ser, hører og hva du får innspill på, og dermed bruker teknologien deg. Som bruker av teknologien kan du bli foret og påvirket til å mene, tro og utvikle deg i en bevisst retning.

Dette er også et hovedpoeng i den nye boken «Barn og unges digitale dømmekraft – et verdiløft i barnehage og skole» (Bergsjø et al., 2020). Et viktig spørsmål i boken er i hvilken grad teknologi gjenspeiler verdisettene våre, og i hvilken grad våre verdier påvirkes av teknologien som vi bruker. Verdigrunnlaget er fastsatt i formålsparagrafen for opplæringen:

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane (§ 1 Opplæringslova).

I formålsparagrafen til barnehage og skole trekkes menneskeverd frem som et verdigrunnlag, men hvordan skal lærere kunne arbeid med verdier i en verden og i et sosialt fellesskap som de ikke aktiv deltar i? Vi kan med stor trygghet si at lærere er aktive på digitale medier, men de er ikke i den samme digitale verden, eller de møter et forskjellig innhold, enn barn og unge møter.

Menneskeverd i den digitale verden

Menneskeverd er det en verdi som er utfordrende og som må læres og øves gjennom oppveksten. Menneskets verdi er ikke knyttet til dets rolle i samfunnet, sosial status, eller noe annet relativt og flyktig. Det er heller ikke knyttet til menneskets natur, om mennesket er godt eller ondt, eller dets handlinger. Menneskeverd gjelder uavhengig av om mennesker gjør gode eller onde handlinger. Men hvilket syn på menneske kommer frem gjennom de ulike sosiale medier? Og hvem setter denne verdien?

Generasjon Z kalles de barna som har brukt moderne teknologi og internett hele livet, og i dokumentaren Generasjon Z på TV 2 Sumo, følger vi noen av disse ungdommene for å se hva som gir mening for disse barna og hvordan de utvikler sin identitet. Her ser vi tydelig hvilke verdier barna har utviklet gjennom en digitalisert oppvekst, og vi ser et skille mellom barn og unge og deres foreldre/foresatte.

Julie er 14 år, og har spilt aktivt håndball i mange år. For nesten et år siden skadet hun kneet og måtte operere, og har siden vært borte fra håndballen. Hun savner miljøet og idretten, men er anbefalt å ikke spille aktivt mer. Julie er mye alene. Hun er ofte nedstemt og har lagt på seg. Hun er dessuten midt i puberteten, så det gjør det ikke lettere. Hun blir sittende mye hjemme og scrolle på mobilen. I sosiale medier får hun veldig mye reklame som handler om utseende, fine kropper, trening, mote og sminking, ja til og med plastisk kirurgi, og det gjør det ikke enklere for Julies selvbilde. Hun er misfornøyd med seg selv og har mistet gleden i hverdagen. I tillegg har hun kommet over flere bloggere og influensere som skriver om vanskelige ting og som gir Julie personlige råd. Julie har også fått kontakt med jenter via nett som driver med selvskading. Det er en hel verden som har dukket opp som Julie ikke visste fantes.

Boken «Digital dømmekraft» undersøker ideen om menneskeverd og hvordan den er konkretisert i menneskerettighetene, inkludert konvensjonene for barn, urfolk og mennesker med funksjonsnedsettelser. Sammen utgjør ideen om menneskeverd og disse konvensjonene et verdimessig ståsted som opplæring av barn og unge skal bygge på, og som digital dømmekraft kan reflektere.

Digital dømmekraft

Hva er dømmekraft og verdiløft i barnehage og skole, og hvilken forbindelse har disse begrepene til sosiale medier? «Digital dømmekraft» er skrevet til foreldre/foresatt og lærere for å løfte frem de ulike dilemma de står i når de skal ivareta en god og trygg oppvekst for barn. Menneskeverd, kritisk tenkning og etikk i et digitalt perspektiv, blir løftet frem.

I et lærerutdannings-perspektiv er boken skrevet ut fra lærerprofesjonens etiske plattform, med henblikk på samarbeid med hjemmet. Og hvorfor er det så viktig med et samarbeid med hjemmet? Har sosiale media en nytte for oss, er det er nyttig verktøy å bruke, eller er det vi som blir brukere og som brukt i et kommersielt marked? I en profesjonsutdanning er det minst tre dimensjoner vi må forholde oss til: teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og det profesjonsetiske ansvaret (Molander og Terum (red.), 2008). Innenfor teoretisk kunnskap trengs det mer forskning på betydningen av sosiale medier for barn og unges utvikling. De barna som nå er studenter på lærerutdanningene, har allerede de praktiske ferdighetene til bruk av teknologien og de sosiale media. Boken adresserer også det profesjonsetiske ansvaret lærere har for å kunne arbeide etter lærerprofesjonens etiske plattform, og dermed utvikler og utfordrer det profesjonsetiske ansvaret.

Boken er utarbeidet i samarbeid med Barnevakten.no, en ideell stiftelse som arbeider for bevisst mediebruk. I 20 år har de arbeidet for at barn og unge skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte, gjennom å gi råd til foreldre/foresatte, gjennom kurs i barnehage og på skoler, og gjennom nettportalen www.barnevakten.no. Barnevaktens arbeid er forankret i FNs barnekonvensjon og i formålsparagrafen til barnehager og skoler i Norge. De støtter seg til relevant forskning og har bred erfaringsbasert kunnskap.

Referanser:

Bergsjø, L., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V, (2020). Barn og unges digitale dømmekraft – verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget

Buber, M. (1992). Jeg og du. 2. utgave. Oslo: J.W. Cappelens Forlag

Molander, A. og Terum, L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget

Orlowski, D. C., Curtis, V. & Orlowski, J. (2020). Det sosiale dilemma/The Social Dilemma. Amerika: Sundance Institute

Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Oversatt av Randers-Pehrson, Ø.)

Powered by Labrador CMS