Den lutherske kirken EELC (L’Eglise Evangélique Luthérienne au Cameroun) i Kamerun er tungt engasjert i klima- og miljøarbeid.
Den lutherske kirken EELC (L’Eglise Evangélique Luthérienne au Cameroun) i Kamerun er tungt engasjert i klima- og miljøarbeid.

Miljøvekkelse i en misjonskirke i Kamerun i Vest-Afrika, en ressurs for KRLE faget

Publisert

Mange i Norge vil kjenne den lutherske kirken EELC (L’Eglise Evangélique Luthérienne au Cameroun) i Kamerun, siden kirken langt på vei er et barn av norsk og amerikansk misjon.

Kirken som springer ut av arbeidet til NMS (Det norske misjonsskap) og Sudan-misjonen ble formelt en selvstendig kirke i 1973. I dag har EELC om lag 350 000 medlemmer og menigheter over hele Kamerun. Kirken har vært en stor og viktig kraft i store deler av det sentralafrikanske landet. Særlig i Adamoua-regionen i midt-Kamerun har EELC stått sentralt i utvikling av skolevesenet, sykehus og bygging av kirker. Også i dag driver kirken skoler, sykehus og arbeid for marginaliserte. Kirken driver mellom annet regionens eneste døveskole, blindeskole og opplæring av utsatte kvinner. I regionhovedstaden Ngaoundere er kirkens hovedsete etablert på en eiendom som i sin tid var vest-Afrikas største misjonsstasjon, grunnlagt i 1925. Gjennom årene har tusenvis av norske misjonærer bodd og virket i Kamerun og mange norske barn er vokst opp der. Båndene mellom Norge og Kamerun er gamle og sterke.

De siste fem årene har kirken i samarbeid med NMS hatt et større miljøprosjekt, Project enviromental de L´EELC, med vekt på treplanting og ved-reduserende ovner, og utdanning av kirkens ansatte og frivillige.
De siste fem årene har kirken i samarbeid med NMS hatt et større miljøprosjekt, Project enviromental de L´EELC, med vekt på treplanting og ved-reduserende ovner, og utdanning av kirkens ansatte og frivillige.

Det som kanskje er mindre kjent, er at EELC er tungt engasjert i klima- og miljøarbeid. Engasjementet går tilbake til 1992-1996. I arbeidet med den nye konstitusjonen ble NMS-misjonæren Per Ivar Johannessen utnevnt som sekretær, og i prosessen fikk kirken inn en formulering om at ett av kirkens mål, ved siden av blant annet evangelisering og diakoni, var å jobbe for «vern om skaperverkets integritet». Formuleringen er knyttet til programmet Justice, Peace and Integrity of Creation som pågikk i Kirkenes Verdensråd, og forslaget om å ta det inn kom så langt som jeg har fått brakt på det reine inn fra Johannessen. Miljøvern har med andre ord ligget som et uttalt satsingsfelt for den Lutherske kirke i Kamerun i 25 år.

Innimellom har formuleringen vært trukket fram og det har oppstått konkrete prosjekter som har vart en periode, før de har dødd ut. Kvinner for Kristus (Femme pour Christ) hadde for eksempel et program med fokus på treplanting for om lag tjue år siden, og skolene til EELC har hatt undervisningsprogram med vekt på miljø.

Fra blaff til et permanent engasjement?

De siste fem årene har kirken i samarbeid med NMS imidlertid hatt et større miljøprosjekt Project enviromental de L´EELC med vekt på treplanting og ved-reduserende ovner, og utdanning av kirkens ansatte og frivillige. Prosjektkoordinatoren, Nocke Terese, reiser rundt i landet og oppmuntrer menighetene til å engasjere seg. I utgangspunktet kan en være fristet til å frykte at siden dette er et prosjekt er det et blaff som går over etter endt prosjektperiode, slik som har vært tilfelle med tidligere miljøprosjekt i EELC. Men det er ting som tyder på at EELC sitt miljøengasjement nå kan ha etablert seg som et mer permanent engasjement.

For det første er bakgrunnsteppet nytt. I dag er det hundretusenvis av internt fordrevne klimaflyktninger, og folk merker at været endrer seg.

Tre grunner til å tro at miljøvekkelsen er kommet for å bli

Det er også tre trekk i kirken som tilsier at den lutherske kirken - etter 25 år med en litt sovende paragraf om tematikken - for alvor har våknet i klima- og miljøsaken. Det siste året har kirken bestemt at de vil ha skaperverkets dag inn i den liturgiske kalender.

Første gang det var foreslått i den nasjonale komiteen for Liturgi og teologi i 2009. Den gang var jeg medlem av komiteen, og fikk gjennomslag som aldri ble effektuert. Vedtaket da var at kirken skulle arbeide videre med saken. Ti år senere tok biskopene opp tråden og uttalte at de ønsket å få en liturgi og et vedtak på at skaperverksdagen skulle inn. I skrivende stund er liturgien under arbeid, og dagen ble vedtatt bestemt implementert inn i den liturgiske kalenderen i kirkens synodemøte 11. mai 2019. Dette betyr at alle menighetene kommer til å dedikere en dag i kirkeåret til fokus på klima og miljø. Dette kommer til å nå mange. I Kamerun er kirkene stappfulle, de er overalt, og folk tar prestens ord på alvor.

Den andre grunnen til at jeg tror at kirken kommer til å jobbe videre med tematikken er at de har søkt om og blitt offisielt godkjent som miljøorganisasjon av den kamerunske stat. Dette gjør den til offisiell partner som kan knytte seg til statlige program og prosjekt som jobber med klima og biologisk mangfold.

Den tredje grunnen ligger i undervisningen. Det protestantiske universitet i Yaounde (hvor jeg selv foreleser), har opprettet et professorat i økoteologi. Hvert år må alle studentene, uavhengig av institutt, gjennom obligatoriske kurs om miljø, etikk og bærekraft.

En ressurs for KRLE og for kirken i Norge

For Den norske kirke (Dnk) er det et uttalt mål å medvirke til at unge og voksne engasjere seg i arbeidet for miljø og klima.

Ifølge Astrid Sinnes ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet er en av nøklene til god og relevant miljøundervisning at elevene får fortellinger om hvordan mennesker og organisasjoner arbeider for å løse miljø- og klimaproblem.

Fremover kan Dnk ha mye glede av å utveksle erfaringer og historier med EELC.

De historiske og sterke båndene til Norge, og den digitale revolusjonen gjør også at det ligger godt til rette for at EELC kan bidra med fortellinger og case-eksempel til KRLE undervisningen i Norge på hvordan religiøse aktører engasjerer seg i arbeidet for Grønn bærekraft.

Kilder

Kessel Terese Bue, Between Gods sharing Power and mens Controling Power: A Quest for Diaconal Empowerment and Transformation in Femmes Pour Christ in Cameroun. PHD avhandling Stavanger: Misjonshøyskolen. 2014.

Sinnes, Astrid T., Action Takk! Hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig handling, Oslo: Gyldendal. 2020

Tomren, Tom S., Kyrkje, Miljø og berekraft, Steinkjer: Embla akademiske, 2019,

Tomren, Tom S., «Klimaengasjement I Afrika» i Lutherske kirketidene nr. 7, 2020 (210-211)

Tomren, Tom S., «Kirken må våkne i klimakampen», Misjonstidene nr. 3. 2019

Tomren, Tom S. Egne notater og upubliserte intervju gjort til prosjektet «Miljøengasjement i kirker i Afrika», 2020