Om bloggen

I denne bloggen veksler forskere fra OsloMet - Oslo Storbyuniversitet på å skrive innlegg om aktuelle temaer knyttet til arbeidsliv og familie. Vi er tilknyttet et tverrfaglig forskningssenter: Nordisk Senter for Arbeid og Familie gjennom Livsløpet (NorLife). Les mer her: Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife

Vi vil skrive om tematikk som angår krysninger mellom arbeid og familie; med utgangspunkt i flere ulike fagdisipliner som psykologi, sosiologi, rettsvitenskap, sosialantropologi, helsevitenskap, teknologistudier, statsvitenskap, filosofi, geografi og historie.

Vi er spesielt interessert i samspillet mellom arbeid og menneskers liv utenfor arbeidet i alle livsfaser (fra unge voksne i startfasen av arbeidslivet til seniorer på arbeidsmarkedet).

Vi vil favne om tematikk som grensene mellom jobb og hjem, digitalisering av arbeidsplassen, ansatte med omsorgsbyrde (for barn eller egne foreldre), eldre i arbeidslivet, arbeidshelse og likestilling på arbeidsplassen.

Teknologi, arbeid og familie

Woman lying bed text messaging cell phone

Teknologien som et tveegget sverd

Den mest betydelige konsekvensen av arbeidsrelatert pålogging er økt jobb-hjem konflikt og redusert avkobling.

Etter at COVID-19 pandemien førte til obligatorisk hjemmekontor for mange arbeidstakerne rundt om i verden, og arbeidet kom inn på hjemmebanen, er det blitt stadig større interesse for hva teknologien gjør med grensene mellom jobb og hjem. Flere er bekymret for hva som skjer når man er konstant tilkoblet, noe man finner igjen i argumentene for å innføre en lovfestet rett til å logge av («right to disconnect») i Europa. Det er mye som tyder på at frykten for negative konsekvenser av konstant tilkobling er reell. Sist uke, ble en omfattende oversikt over forskningsfeltet om pålogging utenfor arbeidstid publisert.

I denne oversikten sammenstiller forfatterne 77 studier, i en metaanalyse. Studien viser at denne typen pålogging er et tveegget sverd. Arbeidsrelatert pålogging henger sammen med både positive konsekvenser som økt ytelse, jobbtilfredshet og organisasjonstilhørighet, men også negative konsekvenser som økt jobbstress og redusert jobb-hjem balanse. Den mest betydelige (største effekten) for konsekvensen er økt jobb-hjem konflikt og redusert avkobling. Dette er konsekvenser som henger sammen med helseproblemer, som søvnvansker, utbrenthet og sykefravær.

Den samme studien viser også at årsakene til å logge på jobben i fritiden er sammensatt. Ansatte er mer pålogget utenom arbeidstid når de opplever forventninger fra andre om å være tilgjengelig og har høye arbeidskrav. Ansatte er også mer pålogget når de opplever å selv ha mye kontroll i jobben og en sterk jobbidentitet.

For å forebygge de negative konsekvensene av arbeidsrelatert pålogging, trenger vi videre kunnskap om i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.. For mange småbarnsforeldre kan teknologiens fleksibilitet gi muligheten til å hente tidlig i barnehagen, og dermed gi mer tid til barna og bedre foreldre-barn relasjoner. I forskningsprosjektet Flex-IT ved Arbeidsforskningsinstituttet - OsloMet bruker vi kvalitative og kvantitative data for å undersøke flere av disse problemstillingene videre.

I dag (3 mars) er den nasjonale dagen for avkobling fra teknologi («National day of unplugging») i USA. Det er en årlig dag hvor man oppfordres til å logge av sosiale medier i et helt døgn. Bør vi tenke på å innføre en slik dag i Norge, for å øke bevisstheten om når og hvor vi skal være tilgjengelige for jobben?

Lenker:

Kühner,C., Rudolph, C. W., Derks, D., Posch,M., & Zacher, H. (2023). Technology-assisted supplemental work: A meta-analysis. Journal of Vocational Behavior, https://doi.org/10.1016/j.jvb.2023.103861.

Powered by Labrador CMS