Moderne tids effektive brannvesen er godt nytt for oss, men dårlig nytt for disse branntilknyttede artene. Mange norske brannspesialiserte arter har allerede dødd ut, og en rekke av de gjenlevende er på norsk rødliste for utrydningstruede arter hos Artsdatabanken. Men det finnes måter å hjelpe de gjenlevende brannspesialistene på. Mer om det senere.

De siste to-tre årene har frivillige og profesjonelle naturkartleggere avdekket et unikt, større landskap med brannpåvirket og svært gammel furuskog rundt Follsjå, øst i Notodden. I skoglandskapet her finnes eldgammel furuskog med brannspor fra branner tilbake til 1100-tallet, side om side med avsvidd lyng og sotmerker etter branner fra de siste fem årene.

Historisk brannskjøtsel

Trolig går denne linjen med gammel furuskog og brannpåvirkning helt tilbake til da furua først etablerte seg i dette landskapet etter istiden. Forskning på skoghistorikk fra regionen har også vist at naturlige branner har blitt supplert av menneskepåsatte branner. I århundrene mellom 1500- og 1800-tallet, var det spesielt mange branner i østre del av Notodden. Ved å analysere vedprøver fra gammel furu nær Elferdalen naturreservat, dokumenterte forskere hele 55 branner i perioden 1487-1822, noe de antar er langt hyppigere enn hva som naturlig ville ha oppstått. Denne aktive brannskjøtselen har gjort landskapet enda mer gunstig for de branntilknyttede artene.

Slike lavereliggende og opprinnelige skoglandskap - som både huser større områder av gammelskog som aldri har blitt flatehugget, i kombinasjon med kontinuerlig brannpåvirkning i hundrevis, kanskje tusenvis av år - er sjeldent. Både her til lands og internasjonalt. De er som et biologisk vikingskip å regne, der de samme artene har summet, vokst og formert seg som om tiden har stått stille. I mens andre tilsvarende skoglandskap for lengst er underlagt det moderne samfunnets omfattende nedbygging eller ressursutnyttelse, og ført til at en rekke gammelskogsarter og branntilknyttede arter er blitt sjeldne og oppført på rødlista.

Med dette som bakgrunn søkte jeg og Stefan Olberg hos BioFokus om kartleggingsmidler fra Fylkesmannen, via Miljødirektoratet. Først og fremst ønsket vi å kartlegge mangfoldet av branntilknyttede insekter i landskapet øst i Notodden og fokusere særskilt på biller og mulige skjøtselstiltak for å sikre mangfoldet av disse artene. Arbeidet er nå ferdigstilt og samlet i en rapport, som kan bidra til kunnskapsgrunnlaget om effekten av brann som skjøtselstiltak i furuskog.

100 brannavhengige norske arter

Selve økosystemet i furuskogen er tilpasset brann, og i flere furuskogtyper vil brann være en viktig forutsetning for videre dominans av furu og bevaring av naturverdiene på stedet. Eldre furuskog tåler lette branner relativt godt, mens tette lyngtepper, granskog og yngre skog gjerne blir svidd vekk. Jordsmonnet blir tynnere, skogen mer lysåpen, tørrere og varmere. Dette begunstiger igjen nyskapning av furu, som spirer svært godt på brent, naken jord. På den måten holdes furusyklusen i gang, der brann på mange måter fungerer som en fornyende og rensende effekt i furuskogen.

Det antas at vi har over 100 arter i Norge som er mer eller mindre avhengig av skogbrann. Mange av disse er oppført på rødlisten, derav mange biller. En del arter, spesielt insekter og sopp, har spesialisert seg på å utnytte de store mengdene av næring som plutselig frigjøres ved brann. Andre arter er raskt på plass for å utnytte de store sol-eksponerte flatene som blir dannet, der få konkurrenter eller truende rovdyr har overlevd brannen. Varmen fra brannen i seg selv dreper mange arter, mens enkelte planter trenger varmen for at frøene deres skal spire. Den brente veden og de brannskadde trærne er et skattekammer for både brannstubbelaver, vedboende sopp og insekter.

De mest spesialiserte artene er raskt på plass etter brann, mens andre utnytter brent ved og brannskadde trær i flere tiår etter brannen. De mest spesialiserte artene er raskt på plass etter brann, mens andre utnytter brent ved og brannskadde trær i flere tiår etter brannen. De mest spesialiserte insektene tiltrekkes av røyklukt og er gjerne på plass på den brente veden allerede mens det ennå gløder. Et eksempel er sotpraktbillen, som med antennene kan oppdage røyk på flere kilometer, og som har egne infrarøde sensorer for å «føle» varme slik at den ikke lander et sted den kan risikere å bli brent. Som et lite jagerfly overlesset med naturens høyteknologi, er den på konstant jakt etter ferske brannflater for å legge eggene sine.

Det var derfor ikke tilfeldig at vi sommeren 2019 påviste en slik bille på en fersk brannflate øst i Notodden. I dette landskapet har den mest sannsynlig patruljert i flere hundre år, kanskje hatt åsene her som base helt siden istiden. Landskapet og skoghistorikken i Notodden er såpass unik at vi hadde et reelt håp om at mange rare småkryp ville kunne dukke opp i undersøkelsen. Mange sjeldne og rødlistede branntilknyttede arter ble funnet, under dødvedstokker og bak barkflak.

Barkebille gjenoppsto fra de døde

Men overraskelsen var kanskje størst da barkbillen Orthotomicus longicollis sto opp fra de døde på undersøkelsenes tredje dag! Barkbillen viste seg ved nærmere ettersyn å ha en god bestand i den gamle, tidligere brannpåvirkede furuskogen i Notodden. Arten anses i litteraturen som «brannbegunstiget» og er knyttet til nylig døde, stående, grove furutrær. Billen var tidligere funnet kun én gang i Norge, nærmere bestemt i Kongsberg for ca. 100 år siden. Siden har den ikke vært sett og har av eksperter vært antatt utdødd fra landet. Nærmeste sterke populasjon av arten er på Gotska Sandön i Østersjøen.

Andre av våre mest spesialiserte brannarter har trolig forsvunnet for godt. Løpebillen svedjeløper har ikke vært sett i Skandinavia siden 1800-tallet, og de to mest kresne brannavhengige barktegene, bråtebarktege og brannbarktege, er ikke påvist i Norge i nyere tid. Men kan vi gjøre noe for å hjelpe de som ennå finnes? Dagens tilfeldige og begrensede branntilløp som raskt blir bekjempet, gir et dårlig grunnlag til å ivareta det branntilknyttede artsmangfoldet på sikt.

Skogbrann som skjøtsel

Både i Sverige og Finland utføres kontrollerte branner i skog som skjøtselstiltak for å fremme artsmangfoldet knyttet til brann. I handlingsplanen for ti branntilknyttede biller i Sverige, anslås det at det bør brennes areal tilsvarende mellom 0,5-1 km2 pr fylke pr år, og minst 0,5-1 % av reservatarealene brennes årlig for å ivareta artene på sikt i et landskap.

Kontrollerte branner som skjøtsel blir derfor spesielt viktig i landskap som østre del av Notodden, der det nå er dokumentert at en rekke brannavhengige arter fremdeles finnes. Kontrollerte branner kan både sikre kontinuitet i brann over tid, og styres slik at det får minst mulig økonomiske konsekvenser for skogeiere. For eksempel kan kontrollert brann innenfor verneområder i regionen være et svært aktuelt tiltak. Greier vi det, vil det spennende mangfoldet av branntilknyttede arter klare seg her i landet enda noen år.

Les mer om det unike skogområdet i Dagsavisen

Avisartikkelen igangsatte en debatt mellom skognæring og Naturvernforbundet

Les om hvordan vi jobber med bevaringsbiologi og kartlegging her

Kilder:

Les hele rapporten: Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel

Les mer om det rike naturområdet: Naturverdier rundt Ramsås og Hea, Notodden

Les mer om skogbrann og branntilpassede arter her