Opphetet debatt om truede arter og skognæringas miljøansvar i Notodden

Frontene er steile når fagbiologer, tømmerindustri og miljøorganisasjoner diskuterer den unike gammelskogen i Notodden. Debatten om truede arter i norsk skog, og tømmerindustriens manglende hensyn til disse, går nå hos NRK, Aftenposten, Dagsavisen, Nationen, Dagens Næringsliv D2 og i flere lokalaviser.

Oppdatert 02. desember 2021

Etter at internasjonalt viktige naturskoger rundt Follsjå i Notodden ble oppdaget ved en tilfeldighet av turgåere med biologisk kunnskap, har Biofokus gjennom ulike prosjekter bidratt til kunnskapsgrunnlaget i dette helt spesielle landskapet. I 2021 er det kjent over 110 forskjellige rødlistearter fordelt på over 4000 funn rundt Follsjå. Inkludert den tidligere antatt utdødde barkbillen Orthotomicus longicollis, som ikke var sett i Norge på over 100 år.

Systematisk underrapportering av truet natur

I tillegg til å avdekke et landskap med store naturverdier rundt Follsjå, er det også avdekket at skogbrukets egne miljøkartlegginger (MiS) i svært liten grad har fanget opp disse naturverdiene. Det svake kunnskapsgrunnlaget har videre ført til at flere skoger med nasjonale og internasjonale naturverdier har blitt hogget de siste årene. Et svakt kunnskapsgrunnlag rundt naturverdier i skogen er ikke unikt for Notodden. Nasjonalt har Biofokus funnet at kun 14 % av de viktigste arealene som er kartlagt av næringsuavhengige fagbiologer i ulike kartleggingsprosjekter de siste 15 årene, er fanget opp i skogbrukets egne miljøkartlegginger. Rapporten finnes her.

En tømmerindustri som ikke ønsker kunnskap?

Den nye kunnskapen om naturverdiene rundt Follsjå og hvordan disse ikke tidligere er fanget opp, har fått blandet mottagelse. Spesielt har representanter fra skognæringen - som lever av å hogge tømmer - gått hardt ut i media og sådd tvil om både troverdigheten og relevansen til den nye kunnskapen. Forskere og skognæring er rykende uenige om flatehogsten fremtid i Norge. Ved Follsjå i Telemark står gammel naturskog i fare. Under følger en serie artikler og innlegg i debatten rundt kunnskapsgrunnlaget i skog, og naturkvalitetene som er avdekket i Notodden.

29. januar 2020, Telen, redaksjonell artikkel: «Full 'krig' om hogststopp i halve Notodden - unike arter kan gå tapt». Naturvernforbundet krever full stans i hogst øst for Tinnåa og nord for E134. De krever også bruk av uavhengige biologer med kompetanse på de aktuelle naturtypene. Unike arter i et internasjonalt perspektiv må vernes og sikres. AT Skog mener de ivaretar kravene i lovgivningen (bak betalingsmur).

05. februar 2020, Telen, Naturvernforbundet Midt-Telemark: «Notodden har en verdensarv i skogen som er gull verdt». Naturvernforbundet tror konflikten rundt de oppdagede naturverdiene i kommunen bunner i at kvalitetene ikke har blitt oppdaget tidligere gjennom skognæringas egne miljøkartlegginger (MiS). Som i tillegg skogeierne selv har betalt for. Hadde miljøverdiene vært kjent for skogeier gjennom MiS, ville det følgelig ikke blitt store konflikter ved funn av rødlistearter i tilknytning til disse. Gammelskogen og verdiene har jo ligget der hele tiden, påpeker forbundet.

11. mars 2020, MDG Vestfold og Telemark: «Bevar de verdifulle skogene øst i Notodden». Et biologisk vikingskip, skriver lokallaget. «Næringsuavhengige biologiske undersøkelser har vist at området har en av de rikeste forekomstene av rødlistede arter i Skandinavia.»

01. juni 2020, Aftenposten, redaksjonell artikkel: «Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes.» Flere av artene her er avhengige av helt spesiell natur: Saktevoksende og varm furuskog som var eldgammel da skogen brant for flere hundre år siden, fastslår journalisten. – Jeg synes det er flaut at ikke myndighetene for lengst har satt i gang full kartlegging og sikret oss oversikt over skogverdiene. Norge bør i hvert fall vite hva vi har her før vi ødelegger det, sier Sigve Reiso i Biofokus.

03. juni 2020, Telen, SV-politiker Wagn: «Vi har ikke en art å miste». Wagn krever svar om rødlista, truede arter og skogvern. Det pågår en diskusjon om hvem som skal ha ansvaret for å kartlegge miljøverdier, skogbrukets egne folk eller uavhengige fagfolk, poengterer Wagn, som vil vite og ikke synse i saken: – Vi trenger kunnskap, sier politikeren.

05. juni 2020, Nationen: Nygaard i NIBIO og Øyen i Det norske skogselskap: «Var alt bedre i skogbruket før?» Historien har lært oss at skogøkosystemene er robuste og tåler mye, skriver NIBIO-forskeren og hans medforfatter, som representerer skogbruk-industrien, og viser til at det sto verre til for 100 år siden. «For 100 år siden viste Landsskogtakseringens oppgaver at tilstanden i norske skoger var svært dårlig, av mange forstmenn ble den rådende behandling beskrevet som skograsering», skriver forskeren og skogbruksmannen.

10. juni 2020, Telen, Sørlie i Skogeierforbundet: «Holder skogeiere som gisler i kampen om definisjonsmakten for vern». Skogeierne i Notodden som blir utsatt for dette, blir holdt som gisler i det som fremstår som en omkamp på tapt definisjonsmakt for vern av skog, påstår Sørlie her, i en fremstilling der biologene i Biofokus kun kjemper for definisjonsmakt i en vern-eller-hugg prinsippdebatt.

10. juni 2020, Nationen, Soya Bølstad, biolog: "Spekulativt om industriskogbruk og artsmangfold". Tanken om at de truete artene i skogene rundt Notodden og Kongsberg skulle være der på grunn av den intensive utnyttelsen av området fordi forstyrrelser er en viktig og naturlig del av skogdynamikken er oppsiktsvekkende, skriver Bølstad. For skogbrukets flatehogster jo på ingen måte er en naturlig del av skogdynamikken. Flatehogst fjerner tvert imot i praksis hele økosystemet.

12. juni 2020, Telen, Soya Bølstad til Nygaard: «På skogstur i handlingsrommet». Artsmangfold som i disse skogene dukker ikke opp over natta, påpeker biologen Bølstad, men «representerer restene av det mangfoldet som var vanlig i norsk urskog før skogbrukseventyret startet på 1500-tallet. En slags urinnvånere. Flatehogger du denne skogen, er det game over for artene.»

15. juni 2020, Nationen, Nygaard svarer Bølstad: "Om flatehogst og drømmen om urskog". NIBIO-forsker Nygaard svarer i en flåsete tone på utdrag av Bølstads kritikk. Skepsisen får stå for Bølstads regning, skriver Nygaard, men alle er vel meningsberettigede enten de er biolog og forfatter, forsker eller har ulike tilknytninger til skogsektoren.

17. juni 2020, Nationen: Soya Bølstad svarer Nygaard i NIBIO: «Derfor er industriskogbruket en trussel mot artsmangfoldet». Når artsrik gammelskog flatehogges, utarmes vårt nasjonalbibliotek med naturmangfold, skriver Bølstad: Industriskogen har ikke de matrettene mange av de truete artene har på menyen, og om det likevel skulle forekomme her og der, er konsentrasjonen for lav til å opprettholde en populasjon over tid.

17. juni 2020, Telen, Skogeierforbundets Sørlie ut mot Soya Bølstad og Biofokus: «Om å møte seg selv i døra». Den aggressive måten naturverninteressene har agert på i Notodden vil gjøre det svært krevende å få til mer sammenhengende vern her, mener Sørlie.

23. juni 2020, Aftenposten, redaksjonell artikkel: «Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneieren inviterer». Norge har lovet verden å ta vare på alle truede dyre- og plantearter i skogene våre. Men hvor finnes artene? Det må ofte biologer finne ut på fritiden, skriver Aftenposten. Reiso i Biofokus og andre biologer har, ofte på fritiden, funnet mer enn 80 rødlistede, altså truede, arter i skogene rundt Follsjå i Notodden. Det siste året er det fortatt flere store flatehugster i området.

23. juni 2020, Nationen, Rolstad og Storaune i NIBIO forsvarer verdien av skogene (motsier kollega): «Brannherjet furuskog har gått under radaren». Brannpåvirket furuskog har inntil nylig gått litt under radaren både i naturfaglige registreringer og i skogbrukets kartlegging av livsmiljøer, skriver skogforskerne, i strid med budskapet fra deres NIBIO-kollega og hans medforfatter fra Skogselskapet.

24. juni 2020, Aftenposten Junior: « Tok feil om utdødd bille: Var ikke utryddet likevel!» Gammelskogene i Notodden og noen av de truede artene presenteres i tegneserieform.

25. juni 2020, Telen, SV-politiker Wagn: «Det er en tendens i mange politiske debatter, både her til lands og internasjonalt, at fagkunnskap undergraves. Det er et alvorlig anslag mot demokratiet». Wagn reagerer kraftig på Sørlie og Skogeierforbundets argumentasjon i debatten rundt skogverdiene i Notodden, spesielt på Skogeierforbundets forsøk på å undergrave fagfolk og kunnskapsgrunnlaget. En bør heller forvente at representanter for skogeierne ønsket seg kunnskap, og at de ville baserer denne kunnskapen på det fagmiljøene kan dokumentere, konkluderer Wagn.

01. juli 2020, Telen: Redaksjonell artikkel om skogsbefaring: «Skogtur med tendens til verbalangrep på biolog». Lokalpolitikere og grunneiere ble med BioFokus i skogen, for å forståelse om hvordan moderne skogbruk kan påvirke artsmangfoldet i denne skogtypen spesielt. Det spesielle er at skogene her inneholder alle generasjoner av trær, fra det nyspirte til det døende, en syklus som tar flere hundre år. Perioden fra nyspirt tre til nedbrutt materiale tar bortimot 600 år og slike forhold er nødvendige for å bevare artsmangfoldet i skogen (bak betalingsmur).

01. juli 2020, Telen: BioFokus svarer Skogeierforbundet: «Svaret i skogen er et godt kunnskapsgrunnlag!» På vegne av skogindustrien kaster Sørlie fram ubegrunnede teorier om at skogen i Notodden ikke har spesielle naturverdier, skriver Biofokus her. Skogeierforbundet motarbeider dermed kunnskapsgrunnlaget, og undergraver skogeiernes muligheter til å vurdere vern som et reelt alternativ.

02. juli 2020, Skog.no: Skogeierforbundet kritiserer Aftenposten-artikkelen: "Feilaktig om kartlegging". Rådgivere Sørlie og Aarø skriver at en svakhet ved dagens kunnskap om rødlistearter er at vi ikke har en systematisk overvåking. De skriver videre at de ikke ser bevis for at skogene i Notodden har spesielt høye naturverdier med høy tetthet av truede arter, men at området har vært preget av høy tetthet av biologer og kartleggere.

02. juli 2020, Telen, redaksjonell artikkel: "Vil ha miljøsjefen med seg inn i omstridte områder". Naturvernforbundet ønsker at Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn tar turen til Follsjåområdet for å befare det unike artsmangfoldet som befinner seg der. Et slikt besøk også vil danne grunnlaget for en drøftelse rundt miljømyndighetenes ansvar for registrering av naturverdier, mener forbundet (bak betalingsmur).

04. juli 2020, Telen, SV-politiker Wagn: «Poenget med artsmangfold». I mange tilfeller er det de små unnselige artene som er de viktigste, skriver Wagn, som kan ha en verdi med hensyn til økosystemet de lever i. Det er mye i naturen som henger sammen på en så finmasket måte at vi ikke sikkert kan vite hvem som spiller avgjørende roller. Det er derfor det er så viktig med kunnskap.

07. juli 2020, Nationen og Telen, MDG nasjonalt, Moskvil: «Naturvernerne gjør skogbruket en tjeneste». Tre er et klimamessig gunstig byggematerial, det er vi enige om, skriver Moskvil. Men samtidig som vi har en klimakrise, står vi også midt i en akutt naturkrise. Når vi skogeiere skal markedsføre trevirke fremover vil det bli viktigere å ha et bærekraftig skogbruk som også tar større hensyn til naturen. Hogst både kan og må skje på en slik måte at vi tar vare på naturverdier, og slik at vi unngår store karbonlekkasjer fra hogstflatene.

08. juli 2020, Nationens lederartikkel går ut mot både vern og befaring: «Farlig forslag». Naturvernforbundet vil ha klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med inn i området, skriver Nationens politiske redaksjon her, og fraråder ministeren å oppsøke kunnskap i det aktuelle skogområdet: «Rotevatn bør takke høflig nei til denne invitasjonen. Den kan vekke til live et gammelt spøkelse som gjorde stor skade på oppslutningen om skogvern i Norge.»

09. juli 2020, Varden, redaksjonell artikkel: "Vil verne unik skog i Telemark". Det er skogeieren selv som skal ha kunnskap om verdimangfoldet i skogene, og Naturvernforbundet påpeker det er AT-skog og Nortømmer som gjør disse registreringene, og at skogeierne kan bli ført bak lyset. Det er i dag er 11 eksempler på hogst i de aktuelle områdene. Naturvernforbundet har bedt om å se rapporter fra biologer som har godkjent hogst i disse skogene, men har fått til svar at det ikke har blitt skrevet rapporter - bare at det er gitt godkjenning til hogst (bak betalingsmur).

12. juli 2020, Nationen, biolog Soya Bølstad: "Skogindustriens framferd i Notodden tøyer regelverket". Nå hogges det alt hva remmer og tøy kan holde i de hvite flekkene på kartet der det ennå ikke er foretatt artsregistreringer av biologer, skriver Bølstad: Det er nok av skog å hogge i Norge. Det er dermed fullstendig unødvendig, uetisk og i strid med intensjonen i alt av lover, regelverk og avtaler å insistere på å flatehogge de ytterst få områdene med kritisk truede arter og attpåtil ha den frekkhet å selge tømmeret som miljøsertifisert.

13. juli 2020, Varden og Telen, Naturvernforbundet i Midt-Telemark: "La det ikke være noen som helst tvil: Det som allerede er avdekket, viser naturverdier av internasjonalt viktig format – en regelrett verdensarv i skogen." Over 2300 arter er trua, skriver forbundet, og nesten halvparten av de trua artene lever i skog, og da i all hovedsak gammel skog. Dersom Norge skal oppfylle sine internasjonale og nasjonale forpliktelser, er vern av våre mest artsrike skoger en nødvendighet.

13. juli 2020, NRK tv, redaksjonelt innslag med Naturvernforbundet, Miljødirektoratet og Eiker Skog: "Flatehogst i verneverdig skog". Innslag nr 2 i spilleren, to minutter på Distriksnyheter Oslo og Viken.

13. juli 2020, NRK tv, redaksjonelt innslag med Naturvernforbundet, AT skog og Moelven Telemarksbruket: "Naturvernforbundet aksjonerte mot hogst i verneverdig skog". Innslag nr 3 i spilleren, to minutter på Distriksnyheter Vestfold og Telemark.

14. juli 2020, Aftenpostens Kort sagt, Naturvernforbundet: "Skognæringens selvbilde". Er det ikke bedre å basere forvaltningen på reelle funn av artene, i typiske levesteder, spør forbundet her, enn å basere seg på teoretiske modeller og antagelser? Og er det akseptabelt at en næring med store økonomiske interesser selv får ha ansvaret for naturregistreringer, og å avgjøre hva som skal ivaretas?

15. juli 2020, Dagsavisen, redaksjonell artikkel: "- Som å brenne opp Osebergskipet". Problemet er sertifiseringsordningen, som skognæringen selv bestemmer kriteriene for, sier Naturvernforbundet, og spør retorisk: Hvordan kan tømmer fra uerstattelige verneverdige skoger ende opp med miljøstempel? Forbundet har kartlagt at tømmeret går med tog til Sverige, hvor det males opp til papp og innpakningspapir, som får miljøstempel. AT Skog mener skogen er et veldig viktig inntektsgrunnlag for grunneierne og åpner for ikke å følge egen sertifiseringsordning: "Hvis vi skulle ha tatt hensyn til enkeltarter, kunne vi ikke ha drevet skogbruk i Norge".

15. juli 2020, Nationen, debattinnlegg: "Biologene gjør skogbruket en tjeneste". Harald Moskvil skiver i Nationen om at skogsområdet ved Follsjå i Notodden kommune har unike verdier, men at det samtidig foregår det betydelig snauhogst i området. - Her har biologer, stort sett på frivillig basis, kartlagt flere titalls sjeldne arter i et unikt skogsområde. Dette er noe vi bør feire! Jo mer vi vet om naturen, jo nærmere kommer vi å finne balansen mellom å vern og utnyttelse – mellom å ivareta naturens egenverdi og verdien den har for oss, skriver Moskvil.

17. juli 2020, Nationen og Telen, Naturvernforbundet: "Skogbruket fremstår som kunnskapsfornektere". Skogvern gjøres på næringens premisser og hvis miljømyndighetene starter verneprosess varsler skogeierne full konflikt, skriver biologen fra forbundet her: Gjennom utpressing er miljømyndighetene satt sjakk matt. Det er artene og skognaturen som er taperne.

19. juli 2020, Telen, redaksjonell artikkel: "To statsråder kobles inn i saken om skogvern ved Follsjø – Naturvernforbundet krever hogst stoppet". - Før hogst gjennomføres i dette beltet, må det være foretatt fagbiologiske registreringer av kompetente personer. Skogen er unik, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. "Til tross for informasjon til tømmerkjøperne om områdets store naturverdier og MiS-registreringens åpenbare mangler, fortsetter hogstaktiviteten med full styrke", skriver forbundet til minister Bollestad.

20. juli 2020, Nationen, professor Sverdrup-Thygeson og seniorforsker Framstad: "Turtips til en miljøminister". For trua arter i norsk skog er skogbruket viktigste trussel, skriver forskerne. "Det er liten tvil om at Follsjå-området huser internasjonale miljøverdier og unike artsfunn. Når man likevel, med loven og sertifiseringssystemet i hånd, kan drive flatehogst og selge virket som miljøsertifisert, er det vanskelig å se at systemet fungerer etter intensjonen."

23. juli 2020, Nationen, Magne Rønning: "Skognæringa og verneverdiane". Eg trur ikkje lenger at det er skognæringa som er mest kunnskapsfornektarar her, men det at han og det sentrale Naturvernforbund prøver seg på å sette mest mogleg av naturen i ein slag museumssituasjon, skriver Rønning.

14. august 2020, NRK Dagsnytt 18, Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU, og Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund: "Strid om insekter og skog". Sverdrup-Thygeson tar opp skogområdene i Notodden, som eksempel på at skognæringen også hogger i skoger med høye verneverdier og et stort antall truede arter. Bøhn sier tømmerindustrien driver forsvarlig og at det er mer død ved i norske skoger dag enn for 100 år siden, og at det er bra for biomangfoldet.

19. august 2020, Telen, Arnodd Håpnes og Hans Chr Deilhaug, Naturvernforbundet: "Skogbruket fremstår som kunnskapsfornektere". "Skognæringen bommer på verneverdiene. De registrerer ikke rødlista arter og finner ikke de mest bevaringsverdige skogene. De vil ikke at biologer skal kartlegge og dokumentere verneverdier og har enerådende kontroll med kartlegging og vern."

24. august 2020, Nationen, Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet: "Skogvern er viktigste bevaringsmetode". "Særlig er hogstene alvorlige fordi skognæringen er varslet om de store verneverdiene. Likevel velger de å ignorere biologenes registreringer. Skognæringens argument er at de selv ikke har funnet de biologiske verdiene, derfor mener de det ok å flatehogge. Vi kaller det kunnskapsfornektelse når skognæringen feilaktig argumenterer seg bort fra skogøkologiske fakta og ser bort fra funn av store verneverdier," skriver biologen.

14. september 2020, NRK Telemark radio, miljøminister Sveinung Rotevatn, Gjermund Andersen i Naturvernforbundet og Sigve Reiso i Biofokus: "Skogvernet er for dårlig." Reiso påviser utrydningstruede arter i hogstutsatt skog, og viser NRK hogstfelt i samme skogområde der artene ikke vil ha overlevd. Naturvernforbundet ber om midlertidig stans i hogsten til mer kunnskap innhentes. Miljøministeren mener skogvernet fungerer bra da det brukes mye midler og konfliktnivået er lavt, og vil ikke gripe inn.

15. september 2020, NRK Telemark TV, samme aktører som over fra Klima- og miljødepartementet, Naturvernforbundet og Biofokus: "Skogvernet er for dårlig." Innslag 5 i sendingen, varighet 2 min 40 sek.

17. september 2020, NRK.no, redaksjonell artikkel: "Naturskog står i fare – ber miljøministeren gripe inn". "Ved Follsjå har biolog Sigve Reiso funnet 85 arter av planter og dyr som alle er på rødlista. De står i fare for å dø ut om gammelskogen hogges. Problemet er ikke unikt ved Notodden. I mars publiserte Biofokus en oversikt over 424 nasjonalt viktige skogområder, som ikke er vernet."

29. september 2020, NRK Telemark TV, stortingspolitiker for SV Arne Nævra og AT Skogs Simon Thorsdal: Redaksjonelt innslag. Nævra reagerer på det sviktende kunnskapsgrunnlaget i skogen som hogges og merkes som miljøtømmer, og sier SV vil se nærmere på regelverket for skogvern. Innslag 4, varighet 2 min 30 sek.

01. oktober, Telen.no 2020, redaksjonell artikkel: "Denne krabaten kan endre de nye E134-traseene ved Elgsjø". Fylkesmannen i Vestfold Telemark varsler nå at de plikter å varsle innsigelse, dersom planforslaget om en ny vei kommer i konflikt med naturmangfold av nasjonal interesse, og viser til naturmangfoldlovens § 5. Tittelen viser til en av de truede artene funnet i skogområdet av Biofokus (betalingsmur).

14. oktober 2020, Skog, Hans Asbjørn Sørlie i Norsk Skogeierforbund og Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet: "Kampen om skogverdiene". I medlemsbladet Skog fra forbundet som lever av å hogge tømmer, uttaler Sørlie at "det er feil å påstå at arter utryddes ved at man driver skogbruk i Follsjå." Videre hevder Sørlie at skogområdet ikke er unikt, at rødlistearter er jevnt fordelt i all eldre skog og at det her kun er snakk om høy tetthet av naturkartleggere.

19. oktober 2020, Dagsavisen, redaksjonell artikkel: "Truede arter trues av motorsaga". Basert på en ny rapport fra Biofokus om naturverdiene i Notodden-skogene, som igjen påviser at skogbrukets egne MiS-kartlegginger ikke fanger opp naturverdiene, hevder Naturvernforbundet at Frivillig vern ikke fungerer etter sin hensikt. Skogeierforbundet og Miljødirektoratet forsvarer dagens praksis.

15. januar 2021, NRK, redaksjonell artikkel om artsutryddelse. At en bille dykket opp, etter 100 år uten funn, blir nevnt.

3. mars 2021, Bø Blad - Lokalavis for Midt-Telemark, debattinnlegg: "-Systemet svikter norsk natur". Benedikte Nes skriver om hogst i Follsjå-skogene: - I skogene ved Follsjå har hogstmaskinene fått forsyne seg i det som karakteriseres som et biologisk vikingskip

26. mars 2021, Framtid i Nord, debattinnlegg: "Raskere, bedre og mer skogvern!" Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet skriver at skoger i Follsjå hogges på tross av av biologer har dokumentert svært store verneverdier.

28. mars 2021, Telemarkavisa, redaksjonell artikkel: "Mest hogst på Notodden" Samtidig som diskusjonen om den verneverdige skogen i Notodden går i avisene rapporteres det om hogstrekord i kommunen.

29. mars 2021, Lokalavisen Geita, kronikk: "Raskere, bedre og mer skogvern." Arnodd Håpnes skriver om unik gammel furuskog ved Follsjå i Telemark. Også publisert i Snåsningen.

30. mars 2021, Telen, debattinnlegg: "Naturen - tapende part i Notodden kommune". Anne Haugen Wagn skriver i Telen om at naturen er tapende part i Notodden kommune og nevner både vedtak om veiutbygging, motorsenter og hogst av internasjonalt verneverdig skog i Follsjå.

8. mai 2021, Telen, debattinnlegg: "MDG-Benedicte: Jeg håper det aldri blir noe av Telemark Ring." – Naturen er alltid den store taperen i kampen mot arbeidsplasser, økonomi og utvikling. Sånn er det også på Notodden. Vi ser det i forbindelse med Telemark Ring, sier Benedicte Nes fra MDG om hogst av verneverdig skog i forbindelse med etablering av motorsportbana.

18. juni 2021, Nationen, debattinnlegg: "Skogbruket gjør seg selv en bjørnetjeneste." Arnodd Håpnes skriver i Nationen om at biologisk verdifulle gammelskoger i Notodden og andre steder flatehogges. Han konstaterer at skognæringen ikke er på artsjakt, men heller jakter på biologer og frivillige organisajoner.

25. juni 2021, Nationen, debattinnlegg: "Skognæringen driver med juks". Gjermund Andersen og Truls Gulowsen i Naturvernforbundet påstår at at skognæringen jukser med MiS og krever ut MiS-dokumentasjon fra Follsjå.

30. november 2021, redaksjonell sak: "-Notodden er i Norgestoppen på frivillig vern av skog - og mer skal det etter hvert bli" Høye tømmerpriser og mange kartlagte arter og verneverdier gjør at flere skogeiere nå er interessert i vern.

2. desember 2021, Dagens Næringsliv D2: "Biologer går knallhardt ut mot skogindustriens flatehugst" Forskere og skognæring er rykende uenige om flatehugstens fremtid i Norge. Ved Follsjå i Telemark står gammel naturskog i fare.

En løpende debatt

Siste ord er nok ikke sagt, og innlegg i debatten vil publiseres her fortløpende.

Første gang de artsrike skogene i Notodden kom fram i media, var i en artikkel i Aftenposten 7. juli 2019. Tittelen var «Biolog: Verneverdig skog hugges, mens millioner brukes på å verne uninteressant skog». Skogbruket har fått ansvaret for både å finne, registrere og ta vare på verneverdig skog og en rapport fra Biofokus viste at det motsatte skjer. Skognæringen, her ved Skogeierforbundets Per Skorge, mener kritikken var feilslått:

– Skogeierne tilbyr skog med høy verneverdi, men som samtidig er mindre interessant å bruke til ordinær skogsdrift. Det er viktig at de beste skogområdene for skogsdrift brukes til grønn verdiskaping og i klimakampen, sier Skorge til Aftenposten.

– At skognæringen selv både skal registrere verneverdier, og i realiteten bestemme hva som skal vernes i ordningen med frivillig vern, betyr at bukken passer havresekken. Det hugges nå mye skog som ikke burde vært hugget, og det vernes skog med liten eller ingen verneverdi, uttalte Terje Blindheim i Biofokus i samme artikkel. Det ble heftig debatt med Skogeierforbundet om Biofokus' kritiske skograpport også i Dagsavisen.

Follsjå-saken er fulgt opp med et granskende reportasje i Dagens Næringsliv D2 der skognæringen er uenige med biologer, forskere og Artsdatabanken om at arter i skogen er truet av flatehogst.

-Vi har heldigvis ingen naturkrise i den norske skogen, sier Skorge i Skogeierforbundet. Han er "dørgende uenig" i biologenes beskrivelse av artenes harde villkår i skogen.

Professor Anne Sverdrup-Thygesen mener at Skorges påstand - om at flatehogst ikke er en utfordring for artsmangfoldet - er "skuffende kunnskapsløs" eventuelt "bevisst villedende".

Powered by Labrador CMS