Opphetet debatt om truede arter og skognæringas miljøansvar i Notodden

Frontene er steile når fagbiologer, skognæring og miljøinteresserte diskuterer den unike gammelskogen i Notodden. Denne sommeren preger debatten om truede arter i norsk skog - og skognæringas manglende interesse for disse - spaltene i blant annet Aftenposten, Dagsavisen og Nationen. Sistnevnte avis advarer nå miljøminister Rotevatn mot å dra på befaring i den aktuelle skogen.

Publisert

Etter at internasjonalt viktige naturskoger rundt Follsjå i Notodden ble oppdaget ved en tilfeldighet av turgåere med biologisk kunnskap, har BioFokus gjennom ulike prosjekter bidratt til kunnskapsgrunnlaget i dette helt spesielle landskapet. Nå er det kjent over 85 forskjellige rødlistearter fordelt på over 2000 funn rundt Follsjå. Inkludert den tidligere antatt utdødde barkbillen Orthotomicus longicollis, som ikke var sett i Norge på over 100 år.

Systematisk underrapportering av truet natur

I tillegg til å avdekke et landskap med store naturverdier rundt Follsjå, er det også avdekket at skogbrukets egne miljøkartlegginger (MiS) i svært liten grad har fanget opp disse naturverdiene. Det svake kunnskapsgrunnlaget har videre ført til at flere skoger med nasjonale og internasjonale naturverdier har blitt hogget de siste årene. Et svakt kunnskapsgrunnlag rundt naturverdier i skogen er ikke unikt for Notodden. Nasjonalt har BioFokus funnet at kun 14 % av de viktigste arealene som er kartlagt av næringsuavhengige fagbiologer i ulike kartleggingsprosjekter de siste 15 årene, er fanget opp i skogbrukets egne miljøkartlegginger. Rapporten finnes her.

En tømmerindustri som ikke ønsker kunnskap?

Den nye kunnskapen om naturverdiene rundt Follsjå og hvordan disse ikke tidligere er fanget opp, har fått blandet mottagelse. Spesielt har representanter fra skognæringen gått hardt ut i media og sådd tvil om både troverdigheten og relevansen til den nye kunnskapen. Under følger en serie artikler og innlegg i debatten rundt kunnskapsgrunnlaget i skog, og naturkvalitetene som er avdekket i Notodden.

29. januar, Telen, redaksjonell artikkel: «Full 'krig' om hogststopp i halve Notodden - unike arter kan gå tapt». Naturvernforbundet krever full stans i hogst øst for Tinnåa og nord for E134. De krever også bruk av uavhengige biologer med kompetanse på de aktuelle naturtypene. Unike arter i et internasjonalt perspektiv må vernes og sikres. AT Skog mener de ivaretar kravene i lovgivningen (bak betalingsmur).

05. februar, Telen, Naturvernforbundet Midt-Telemark: «Notodden har en verdensarv i skogen som er gull verdt». Naturvernforbundet tror konflikten rundt de oppdagede naturverdiene i kommunen bunner i at kvalitetene ikke har blitt oppdaget tidligere gjennom skognæringas egne miljøkartlegginger (MiS). Som i tillegg skogeierne selv har betalt for. Hadde miljøverdiene vært kjent for skogeier gjennom MiS, ville det følgelig ikke blitt store konflikter ved funn av rødlistearter i tilknytning til disse. Gammelskogen og verdiene har jo ligget der hele tiden, påpeker forbundet.

11. mars, MDG Vestfold og Telemark: «Bevar de verdifulle skogene øst i Notodden». Et biologisk vikingskip, skriver lokallaget. «Næringsuavhengige biologiske undersøkelser har vist at området har en av de rikeste forekomstene av rødlistede arter i Skandinavia.»

01. juni, Aftenposten, redaksjonell artikkel: «Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes.» Flere av artene her er avhengige av helt spesiell natur: Saktevoksende og varm furuskog som var eldgammel da skogen brant for flere hundre år siden, fastslår journalisten. – Jeg synes det er flaut at ikke myndighetene for lengst har satt i gang full kartlegging og sikret oss oversikt over skogverdiene. Norge bør i hvert fall vite hva vi har her før vi ødelegger det, sier Sigve Reiso i BioFokus.

03. juni, Telen, SV-politiker Wagn: «Vi har ikke en art å miste». Wagn krever svar om rødlista, truede arter og skogvern. Det pågår en diskusjon om hvem som skal ha ansvaret for å kartlegge miljøverdier, skogbrukets egne folk eller uavhengige fagfolk, poengterer Wagn, som vil vite og ikke synse i saken: – Vi trenger kunnskap, sier politikeren.

05. juni, Nationen: Nygaard i NIBIO og Øyen i Det norske skogselskap: «Var alt bedre i skogbruket før?» Historien har lært oss at skogøkosystemene er robuste og tåler mye, skriver NIBIO-forskeren og hans medforfatter, som representerer skogbruk-industrien, og viser til at det sto verre til for 100 år siden. «For 100 år siden viste Landsskogtakseringens oppgaver at tilstanden i norske skoger var svært dårlig, av mange forstmenn ble den rådende behandling beskrevet som skograsering», skriver forskeren og skogbruksmannen.

10. juni, Telen, Sørlie i Skogeierforbundet: «Holder skogeiere som gisler i kampen om definisjonsmakten for vern». Skogeierne i Notodden som blir utsatt for dette, blir holdt som gisler i det som fremstår som en omkamp på tapt definisjonsmakt for vern av skog, påstår Sørlie her, i en fremstilling der biologene i BioFokus kun kjemper for definisjonsmakt i en vern-eller-hugg prinsippdebatt.

10. juni, Nationen, Soya Bølstad, biolog: "Spekulativt om industriskogbruk og artsmangfold". Tanken om at de truete artene i skogene rundt Notodden og Kongsberg skulle være der på grunn av den intensive utnyttelsen av området fordi forstyrrelser er en viktig og naturlig del av skogdynamikken er oppsiktsvekkende, skriver Bølstad. For skogbrukets flatehogster jo på ingen måte er en naturlig del av skogdynamikken. Flatehogst fjerner tvert imot i praksis hele økosystemet.

12. juni, Telen, Soya Bølstad til Nygaard: «På skogstur i handlingsrommet». Artsmangfold som i disse skogene dukker ikke opp over natta, påpeker biologen Bølstad, men «representerer restene av det mangfoldet som var vanlig i norsk urskog før skogbrukseventyret startet på 1500-tallet. En slags urinnvånere. Flatehogger du denne skogen, er det game over for artene.»

15. juni, Nationen, Nygaard svarer Bølstad: "Om flatehogst og drømmen om urskog". NIBIO-forsker Nygaard svarer i en flåsete tone på utdrag av Bølstads kritikk. Skepsisen får stå for Bølstads regning, skriver Nygaard, men alle er vel meningsberettigede enten de er biolog og forfatter, forsker eller har ulike tilknytninger til skogsektoren.

17. juni, Nationen: Soya Bølstad svarer Nygaard i NIBIO: «Derfor er industriskogbruket en trussel mot artsmangfoldet». Når artsrik gammelskog flatehogges, utarmes vårt nasjonalbibliotek med naturmangfold, skriver Bølstad: Industriskogen har ikke de matrettene mange av de truete artene har på menyen, og om det likevel skulle forekomme her og der, er konsentrasjonen for lav til å opprettholde en populasjon over tid.

17. juni, Telen, Skogeierforbundets Sørlie ut mot Soya Bølstad og BioFokus: «Om å møte seg selv i døra». Den aggressive måten naturverninteressene har agert på i Notodden vil gjøre det svært krevende å få til mer sammenhengende vern her, mener Sørlie.

23. juni, Aftenposten, redaksjonell artikkel: «Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneieren inviterer». Norge har lovet verden å ta vare på alle truede dyre- og plantearter i skogene våre. Men hvor finnes artene? Det må ofte biologer finne ut på fritiden, skriver Aftenposten. Reiso i BioFokus og andre biologer har, ofte på fritiden, funnet mer enn 80 rødlistede, altså truede, arter i skogene rundt Follsjå i Notodden. Det siste året er det fortatt flere store flatehugster i området.

23. juni, Nationen, Rolstad og Storaune i NIBIO forsvarer verdien av skogene (motsier kollega): «Brannherjet furuskog har gått under radaren». Brannpåvirket furuskog har inntil nylig gått litt under radaren både i naturfaglige registreringer og i skogbrukets kartlegging av livsmiljøer, skriver skogforskerne, i strid med budskapet fra deres NIBIO-kollega og hans medforfatter fra Skogselskapet.

24. juni, Aftenposten Junior: "Tok feil om utdødd bille: Var ikke utryddet likevel!" Gammelskogene i Notodden og noen av de truede artene presenteres i tegneserieform.

01. juli, Telen: Redaksjonell artikkel om skogsbefaring: «Skogtur med tendens til verbalangrep på biolog». Lokalpolitikere og grunneiere ble med BioFokus i skogen, for å forståelse om hvordan moderne skogbruk kan påvirke artsmangfoldet i denne skogtypen spesielt. Det spesielle er at skogene her inneholder alle generasjoner av trær, fra det nyspirte til det døende, en syklus som tar flere hundre år. Perioden fra nyspirt tre til nedbrutt materiale tar bortimot 600 år og slike forhold er nødvendige for å bevare artsmangfoldet i skogen (bak betalingsmur).

01. juli, Telen: BioFokus svarer Skogeierforbundet: «Svaret i skogen er et godt kunnskapsgrunnlag!» På vegne av skogindustrien kaster Sørlie fram ubegrunnede teorier om at skogen i Notodden ikke har spesielle naturverdier, skriver BioFokus her. Skogeierforbundet motarbeider dermed kunnskapsgrunnlaget, og undergraver skogeiernes muligheter til å vurdere vern som et reelt alternativ.

02. juli, Skog.no: Skogeierforbundet kritiserer Aftenposten-artikkelen: "Feilaktig om kartlegging". Rådgivere Sørlie og Aarø skriver at en svakhet ved dagens kunnskap om rødlistearter er at vi ikke har en systematisk overvåking. De skriver videre at de ikke ser bevis for at skogene i Notodden har spesielt høye naturverdier med høy tetthet av truede arter, men at området har vært preget av høy tetthet av biologer og kartleggere.

02. juli, Telen, redaksjonell artikkel: "Vil ha miljøsjefen med seg inn i omstridte områder". Naturvernforbundet ønsker at Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn tar turen til Follsjåområdet for å befare det unike artsmangfoldet som befinner seg der. Et slikt besøk også vil danne grunnlaget for en drøftelse rundt miljømyndighetenes ansvar for registrering av naturverdier, mener forbundet (bak betalingsmur).

04. juli, Telen, SV-politiker Wagn: «Poenget med artsmangfold». I mange tilfeller er det de små unnselige artene som er de viktigste, skriver Wagn, som kan ha en verdi med hensyn til økosystemet de lever i. Det er mye i naturen som henger sammen på en så finmasket måte at vi ikke sikkert kan vite hvem som spiller avgjørende roller. Det er derfor det er så viktig med kunnskap.

07. juli, Nationen og Telen, MDG nasjonalt, Moskvil: «Naturvernerne gjør skogbruket en tjeneste». Tre er et klimamessig gunstig byggematerial, det er vi enige om, skriver Moskvil. Men samtidig som vi har en klimakrise, står vi også midt i en akutt naturkrise. Når vi skogeiere skal markedsføre trevirke fremover vil det bli viktigere å ha et bærekraftig skogbruk som også tar større hensyn til naturen. Hogst både kan og må skje på en slik måte at vi tar vare på naturverdier, og slik at vi unngår store karbonlekkasjer fra hogstflatene.

08. juli, Nationens lederartikkel går ut mot både vern og befaring: «Farlig forslag». Naturvernforbundet vil ha klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med inn i området, skriver Nationens politiske redaksjon her, og fraråder ministeren å oppsøke kunnskap i det aktuelle skogområdet: «Rotevatn bør takke høflig nei til denne invitasjonen. Den kan vekke til live et gammelt spøkelse som gjorde stor skade på oppslutningen om skogvern i Norge.»

09. juli, Varden, redaksjonell artikkel: "Vil verne unik skog i Telemark". Det er skogeieren selv som skal ha kunnskap om verdimangfoldet i skogene, og Naturvernforbundet påpeker det er AT-skog og Nortømmer som gjør disse registreringene, og at skogeierne kan bli ført bak lyset. Det er i dag er 11 eksempler på hogst i de aktuelle områdene. Naturvernforbundet har bedt om å se rapporter fra biologer som har godkjent hogst i disse skogene, men har fått til svar at det ikke har blitt skrevet rapporter - bare at det er gitt godkjenning til hogst (bak betalingsmur).

12. juli, Nationen, biolog Soya Bølstad: "Skogindustriens framferd i Notodden tøyer regelverket". Nå hogges det alt hva remmer og tøy kan holde i de hvite flekkene på kartet der det ennå ikke er foretatt artsregistreringer av biologer, skriver Bølstad: Det er nok av skog å hogge i Norge. Det er dermed fullstendig unødvendig, uetisk og i strid med intensjonen i alt av lover, regelverk og avtaler å insistere på å flatehogge de ytterst få områdene med kritisk truede arter og attpåtil ha den frekkhet å selge tømmeret som miljøsertifisert.

13. juli, Varden og Telen, Naturvernforbundet i Midt-Telemark: "La det ikke være noen som helst tvil: Det som allerede er avdekket, viser naturverdier av internasjonalt viktig format – en regelrett verdensarv i skogen." Over 2300 arter er trua, skriver forbundet, og nesten halvparten av de trua artene lever i skog, og da i all hovedsak gammel skog. Dersom Norge skal oppfylle sine internasjonale og nasjonale forpliktelser, er vern av våre mest artsrike skoger en nødvendighet.

13. juli, NRK tv, redaksjonelt innslag med Naturvernforbundet, Miljødirektoratet og Eiker Skog: "Flatehogst i verneverdig skog". Innslag nr 2 i spilleren, to minutter på Distriksnyheter Oslo og Viken.

13. juli, NRK tv, redaksjonelt innslag med Naturvernforbundet, AT skog og Moelven Telemarksbruket: "Naturvernforbundet aksjonerte mot hogst i verneverdig skog". Innslag nr 3 i spilleren, to minutter på Distriksnyheter Vestfold og Telemark.

14. juli, Aftenpostens Kort sagt, Naturvernforbundet: "Skognæringens selvbilde". Er det ikke bedre å basere forvaltningen på reelle funn av artene, i typiske levesteder, spør forbundet her, enn å basere seg på teoretiske modeller og antagelser? Og er det akseptabelt at en næring med store økonomiske interesser selv får ha ansvaret for naturregistreringer, og å avgjøre hva som skal ivaretas?

15. juli, Dagsavisen, redaksjonell artikkel: "- Som å brenne opp Osebergskipet". Problemet er sertifiseringsordningen, som skognæringen selv bestemmer kriteriene for, sier Naturvernforbundet, og spør retorisk: Hvordan kan tømmer fra uerstattelige verneverdige skoger ende opp med miljøstempel? Forbundet har kartlagt at tømmeret går med tog til Sverige, hvor det males opp til papp og innpakningspapir, som får miljøstempel. AT Skog mener skogen er et veldig viktig inntektsgrunnlag for grunneierne og åpner for ikke å følge egen sertifiseringsordning: "Hvis vi skulle ha tatt hensyn til enkeltarter, kunne vi ikke ha drevet skogbruk i Norge".

17. juli, Nationen, Naturvernforbundet: "Skogbruket fremstår som kunnskapsfornektere". Skogvern gjøres på næringens premisser og hvis miljømyndighetene starter verneprosess varsler skogeierne full konflikt, skriver biologen fra forbundet her: Gjennom utpressing er miljømyndighetene satt sjakk matt. Det er artene og skognaturen som er taperne.

20. juli, Nationen, professor Sverdrup-Thygeson og seniorforsker Framstad: "Turtips til en miljøminister". For trua arter i norsk skog er skogbruket viktigste trussel, skriver forskerne. "Det er liten tvil om at Follsjå-området huser internasjonale miljøverdier og unike artsfunn. Når man likevel, med loven og sertifiseringssystemet i hånd, kan drive flatehogst og selge virket som miljøsertifisert, er det vanskelig å se at systemet fungerer etter intensjonen."

En løpende debatt

Siste ord er nok ikke sagt, og innlegg i debatten vil publiseres her fortløpende.

Første gang de artsrike skogene i Notodden kom fram i media, var i en artikkel i Aftenposten 7. juli 2019. Tittelen var «Biolog: Verneverdig skog hugges, mens millioner brukes på å verne uninteressant skog». Skogbruket har fått ansvaret for både å finne, registrere og ta vare på verneverdig skog og en rapport fra BioFokus viste at det motsatte skjer. Skognæringen, her ved Skogeierforbundets Per Skorge, mener kritikken var feilslått:

– Skogeierne tilbyr skog med høy verneverdi, men som samtidig er mindre interessant å bruke til ordinær skogsdrift. Det er viktig at de beste skogområdene for skogsdrift brukes til grønn verdiskaping og i klimakampen, sier Skorge til Aftenposten.

– At skognæringen selv både skal registrere verneverdier, og i realiteten bestemme hva som skal vernes i ordningen med frivillig vern, betyr at bukken passer havresekken. Det hugges nå mye skog som ikke burde vært hugget, og det vernes skog med liten eller ingen verneverdi, uttalte Terje Blindheim i BioFokus i samme artikkel.

Det ble heftig debatt med Skogeierforbundet om BioFokus' kritiske skograpport også i Dagsavisen.