Dersom du har migrene og leser denne overskriften kjenner du deg nok altfor godt igjen. Det gjør 8 prosent av alle barn, 6 prosent av alle menn og 18 prosent av alle kvinner i Norge [1]. Migrene påvirker så mange som godt over en milliard mennesker på verdensbasis [2] og er en av de aller vanligste årsakene som fører til at mennesker lever med nedsatt funksjon [3].

I primærhelsetjenesten ser man at migrene er et økende samfunnsproblem [4]. Pasientene får dessverre ikke den behandlingen de behøver. Har du migrene mer enn 5 dager i måneden tilhører du en gruppe som bør få forebyggende behandling. Likevel hadde færre enn 20 prosent av disse pasientene oppsøkt fastlege og/eller spesialist [5], mindre enn 10 prosent av pasientene mottok det som er ansett som adekvat akutt medikamentell behandling og enda færre sto på forebyggende medikamentell behandling.

Hva er migrene?

Migrene er en komplisert og variabel sykdom som påvirker nervesystemets funksjoner og store deler av hjernen påvirkes under et anfall [6]. Det er også dette som gjør at begrepet «typisk» migrene er misvisende, ettersom forskjellige områder i hjernen kan påvirkes.

Typiske symptomer er tilbakevendende hodepineanfall som oppleves i den ene siden av hodet. Smerten er pulserende i kvalitet, moderat til kraftig i intensitet og forverres ved fysisk aktivitet. I tillegg kan hodepinen være assosiert med kvalme, oppkast, lysskyhet og lydskyhet. Selv om det vanligste er hodepine på en side, rapporterer 40 prosent av pasientene smerter på begge sider under et migreneanfall [8].

Omtrent en av tre migrenepasienter har aura, som er forbigående symptomer som utvikler seg gradvis over 5-60 minutter [7,8]. Visuelle symptomer (som sikksakk lys) er det aller vanligste symptomet hos mer enn 90 prosent av pasientene som har migrene med aura. Mindre vanlig er sensoriske symptomer (f.eks. nummenhet) og tale- eller språkforstyrrelser [7,8]. Det er forskjell på akutt og forebyggende medikamentell behandling for migrene med aura og migrene uten aura, og derfor er det viktig at diagnosen er korrekt.

Riktig diagnose og klassifisering avgjørende for riktig behandling

Migrene klassifiseres som episodisk hvor anfallene kommer og går og kronisk når man har migrene 15 eller flere dager per måned [7]. Klassifiseringen er viktig for å kunne gi akutt anfallsbehandling ved episodisk migrene eller forebyggende behandling ved kronisk migrene. En stor andel av migrenepasientene lider også av nakke- og korsryggsmerter [2] og behandling av disse plagene kan være viktig. Manuell behandling er et behandlingsalternativ for pasienter som ikke tåler eller ønsker å ta akutte og/eller profylaktiske migrenemedisiner

Mange lider av migrene, men få søker helsetjeneste og får rett diagnose. Derfor er det svært mange som ikke får rett behandling. Det beste rådet til deg som lider av denne typen av hodepine er derfor: Oppsøk kvalifisert hjelp!

Du kan lese mer om migrene på Bevegelsesløftet - Formidling av muskelskjeletthelse http://bevegelsesloftet.no/