Tennisalbue er et vanlig problem hos kontoransatte.
Tennisalbue er et vanlig problem hos kontoransatte.

Tennisalbue – den vanligste årsaken til albuesmerter

Har du vondt i albuen ved gripebevegelser eller når du beveger håndleddet? Da kan det hende du har lateral epikondylitt, også kjent som tennisalbue.

Om bloggen

Mange opplever smerter i muskler og ledd. Rygg- og nakkeplager rammer flest og koster mest i det norske samfunnet. Likevel er muskel- og leddhelse et underprioritert forskningsområde.

I denne bloggen formidler og diskuterer forskere og klinikere (ny) forskning som kan bidra til å hjelpe de som plages av, samt å øke forståelsen av, muskel- og leddplager.

Bloggen drives av forskere i nettverket Et liv i bevegelse – Norsk kiropraktorforenings forskningsstiftelse: Et Liv i Bevegelse (elibforskning.no)

Kontakt: blogg@elibforskning.no

Tennisalbue er den vanligste årsaken til albuesmerter, og rammer 1-3 prosent av befolkningen (1,2). Til tross for at navnet tilsier at diagnosen er knyttet til idrett, forekommer den sjeldnere hos tennisspillere enn tidligere, og er nå for tiden ansett som en arbeidsrelatert plage (1,3).

 Hva er en tennisalbue?

Albuen er festepunkt for muskulatur i underarmen, og på yttersiden av albuen er festepunktet for muskulatur som blant annet styrer enkelte bevegelser av håndleddet. Tennisalbue ansees som overbelastningsproblematikk, og forekommer ofte som et resultat av langvarig og repetitiv belastning av muskler og sener i underarmen som festes her (3). Dette kan f.eks. være idrettsrelatert, eller etter arbeid foran PC (3). Diagnosen er kjennetegnet av smerter på yttersiden av albuen som kan stråle ned i underarmen. Disse plagene er vanlig i yrkesgrupper som blant annet håndverkere, frisører og kontor- og butikkmedarbeidere (4).

 Hvordan behandles tennisalbue?

Konservativ behandling er vist å være effektivt hos 90 prosent av de rammede. Med konservativ behandling menes ikke-kirurgiske tiltak, og inkluderer blant annet øvelser, bløtvevsbehandling, trykkbølgebehandling og kortisoninjeksjon. Hvilken behandlingsmetode som er mest effektiv er fremdeles noe omdiskutert, og forskningsresultatene gir ingen entydige svar, men med individuell tilnærming og god oppfølging er resultatene ofte gode (4). Hos omkring 50 prosent blir symptomene bedre av aktivitet- og belastningstilpasning, som å redusere eller kutte ut aktiviteter som virker forverrende på symptomene i en kortere periode (4,3). Operasjon anbefales som siste løsning dersom konservative behandlingsmetoder ikke har effekt, og er estimert som nødvendig tiltak hos kun 4-11 prosent (5,6).

Behandling av tennisalbue

Behandling er vist å være effektivt hos 90 % , men hvilken behandlingsmetode som er mest effektiv er fremdeles omdiskutert (4). 

 Uttøyning og trening

Trening med fokus på uttøying og opptrening av muskulatur er vist at kan ha god effekt. Øvelser inkluderer ofte eksentriske håndleddsbevegelser, som betyr at muskelen belastes når den forlenges, samt vektbelastede rotasjonsøvelser (7). Men også «Heavy Slow Resistance»-trening har vist god effekt. Dette er et treningsprogram som går ut på å trene med stor belastning, men å utføre hver repetisjon sakte. Man starter med en lavere vekt og mange repetisjoner, og øker gradvis belastning gjennom treningsprogrammet (5, 8). I noen tilfeller vil man også kombinere et treningsprogram med andre behandlingsmetoder (5).

 Trykkbølge

Trykkbølgebehandling er ofte brukt i behandling av tennisalbue og har vist godeP resultater i smertelindring og økt funksjon, men om trykkbølgebehandling gir bedre effekt enn andre behandlingsmetoder er usikkert (9). Trykkbølgebehandling er en behandlingsform som går ut på å akselerere tilhelingsprosessen og redusere smerteopplevelsen ved hjelp av lydbølger, og har svært få bivirkninger (9, 10).

 Kortisjoninjeksjon

Kortisoninjeksjon er brukt i noen tilfeller, men er sjeldent førstevalget. Forskning har vist at kortison kan gi en raskere symptomlindring de første ukene, men det er ikke vist noen bedre langtidseffekt. Injeksjonen består som regel av et bedøvelsesmiddel som er med på å umiddelbart lindre smertene, og et kortikosteroid som er med på å dempe inflammasjonen og gi langvarig smertelindring. Til tross for at kortison kan gi raskere smertelindring, har det høyere risiko for uønskede bivirkninger, noe som gjør at det ofte ikke er vurdert som første behandlingstiltak (11).

 Prognosen er god, men det kan ta tid

Tennisalbue er svært vanlig, og er ofte selvbegrensende. Men det er en tilstand som kan ta lang tid før man er 100 prosent symptomfri. Hva som er den beste behandlingsmetoden er fremdeles omdiskutert i fagmiljøet, men i mange tilfeller opplever man bedring ved kun å regulere aktivitetsnivået, og 80-90 prosent blir bedre i løpet av ett år med behandling. Som smertelidende kan «ett år» virke som lang tid, men det viktigste er å lytte til signalene kroppen gir, og å regulere aktivitetsnivået deretter, samt å oppsøke hjelp dersom det ikke blir bedre.

 

Om forfatteren:

Kamilla Børrud er utdannet fra Anglo European College of Chiropractic (AECC UC). Hun er kiropraktor ved Nemus Lørenskog. Medlem av Norsk Kiropraktorforening. 

Kilder

1. Lenoir, H., Mares, O., & Carlier, Y. (2019). Management of lateral epicondylitis. Orthopaedics & traumatology, surgery & research: OTSR, 105(8S), S241–S246. https://doi.org/10.1016/j.otsr.2019.09.004 

2. NHI.NO. Albuesmerter, veiviser [Internett]. Tiller: Norsk Helseinformatikk AS; [oppdatert 2. Okt 2020; hentet 18. Okt 2023] Tilgjengelig fra: https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/albuesmerter-veiviser/?page=1

3. Skadefri.no. Tennisalbue [Internett]. [hentet 25. Okt 2023]

Tilgjengelig fra: https://www.skadefri.no/kroppsdeler/albue/skadefri-tennisalbue/?p=4752

4. NHI.NO. Epikondyalgi (epikondylitt) [Internett]. Tiller: Norsk Helseinformatikk AS; [oppdatert 13. Mar 2023; hentet 18. Okt 2023] Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/albue-underarm-hand/epikondylitt/

5. Universitetsykehuset Nord-Norge HF. Tennisalbue og golfalbue. [Internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; oppdatert onsdag 6. januar 2021 [hentet tirsdag 24. oktober 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/tennisalbue-og-golfalbue/

6. Ma, K. L., & Wang, H. Q. (2020). Management of Lateral Epicondylitis: A Narrative Literature Review. Pain research & management, 2020, 6965381. https://doi.org/10.1155/2020/6965381

7. Buchanan BK, Varacallo M. Tennis Elbow. [Updated 2023 Aug 4]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2023 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK431092/

8. Dahl, R. «Heavy slow resistance training” (HSR) [Internett]. Tiller: Norsk Helseinformatikk AS; 27. Mars 2019 [hentet 29. Okt 2023] Tilgjengelig fra: https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/ulike-typer-trening/heavy-slow-resistance-training-hsr/

9. Yao, G., Chen, J., Duan, Y., & Chen, X. (2020). Efficacy of Extracorporeal Shock Wave Therapy for Lateral Epicondylitis: A Systematic Review and Meta-Analysis. BioMed research international, 2020, 2064781. https://doi.org/10.1155/2020/2064781

10. Rogoveanu, O. C., Mușetescu, A. E., Gofiță, C. E., & Trăistaru, M. R. (2018). The Effectiveness of Shockwave Therapy in Patients with Lateral Epicondylitis. Current health sciences journal, 44(4), 368–373. https://doi.org/10.12865/CHSJ.44.04.08

11. NHI.NO. Kortisonsprøyte mot muskelsjelett inflammasjon [Internett]. Tiller: Norsk Helseinformatikk AS; oppdatert 15. Mar 2023 [hentet 29. Okt 2023] Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legemiddel/kortisonsproyte-muskelskjelett/?page=all

 

Powered by Labrador CMS