Krepsepest setter en demper på krepsesongen i 2026
Årets fiske etter edelkreps startet som vanlig 6. august. Men i år er det langt fra alle som får satt ut teinene og invitert til tradisjonelt krepselag.
Krepsepest er nylig påvist i Drammensvassdraget og med en positiv prøve fra en død kreps funnet i Bergsjøen ble de nærliggende krepselokalitetene Tyrifjorden og Steinsfjorden inkludert i restriksjonssonen som ble tegnet opp av Mattilsynet.
Det vil si at man må søke dispensasjon fra Mattilsynet for fange kreps innenfor avgrensningene.
Men, hvorfor kan man egentlig ikke fange kreps selv om det er påvist krepsepest i vannet? Hva er egentlig krepsepest? Hvorfor er den farlig? Og, hvor kommer krepsepesten egentlig fra?
Mikroskopisk patogen
Som navnet pest tilsier er ikke arten som frembringer krepsepest særlig ønsket her til lands. Krepsepest forårsakes av en mikroskopisk eggsporesopp som i grunn bare har et latinsk navn: Aphanomyces astaci. Som en sopp består den i stor grad av mikroskopiske hyfelignende tråder, men med cellulose i celleveggene sine er den nærmere beslektet en brunalge enn en sopp.
Det høres jo ikke veldig fryktinngytende ut – en mikroskopisk, trådlignende utvekst, men, det er jo som regel de små organismene som tar flest liv. Det som gjør akkurat denne eggsporesoppen dødelig for edelkreps er at den må formere seg på en vert, en kreps. Når eggsporesoppens spore («frø») lander på en edelkreps, starter prosessen med å vokse - og til og med parasitter «vet» at det ikke er særlig lønnsomt å ta livet av verten sin, men utnytte den til det fulle.
Arter som er tolerante for krepsepest-infeksjon, slik som den innførte signalkrepsen, begrenser utviklingen av hyfene slik at veksten begrenses til de ytre delene av dyret. Edelkrepsen har ikke noe naturlig utviklet forsvar mot krepsepesten og hyfene møter derfor ikke noe motstand, men gjennomborer verten og ødelegger nervesystemet. En smittet edelkreps dør vanligvis innen en uke.
Og en dødende vert uten forsvarsmekanismer mot angrep kan bli en superspreder av nye eggsporesopp-sporer, som igjen kan smitte nye edelkreps via vannet.
Fremmed art i Norge
Eggsporesoppen Aphanomyces astaci er ikke bare en dødelig art for edelkrepsen, den er en fremmedart i Norsk natur. Det vil si at den ikke har kommet hit selv, men blitt innført til landet ved hjelp av mennesker, og en annen fremmedart, signalkrepsen.
Krepsepest-eggsporesoppen må som sagt ha kreps som vert for å formere seg, og til og med parasitter vet (?) at det ikke er særlig lønnsomt å ta livet av verten sin, men utnytte den til det fulle.
Signalkreps er en tifotkreps som ligner veldig på edelkreps, men den er opprinnelig fra Nord Amerika, og den er tolerant mot Aphanomyces astaci. Det vil si at en signalkreps kan være infisert av krepsepest uten selv å dø.
Vi vet foreløpig ikke hvordan krepsepesten kom seg til Drammensvassdraget. Vi vet ikke om tilsiget av krepsepestsporer er over (om smitten for eksempel kom fra urent utstyr), eller om mengden sporer vil øke fremover (om smitten for eksempel kommer av ulovlig utsatt signalkreps). Vi vet heller ikke om det vil bli nye smitteutbrudd her eller andre steder i vassdraget.
Men uansett hvor du er, om du skal sette teiner etter kreps, fiske etter ørret eller bare ta deg en båttur på et nytt vann, husk å desinfiser utstyret ditt om det har vært i et annet vassdrag.
Selv om krepsepest trenger vertskap i form av en kreps for å formere seg så kan sporene («frøene») svømme i opptil tre dager, samt være levedyktige som cyster etter to uker, så overføring av vått, ubehandlet utstyr fra et infisert område til et edelkrepsvann kan gi fatale konsekvenser for den allerede rødlistede edelkrepsen.