Sammenhengen mellom matsikkerhet og samfunnssikkerhet er kanskje opplagt – men ikke desto mindre viktig å løfte frem: Matsikkerhet – altså tilgang til nok, trygg og næringsrik mat – er helt grunnleggende for at vi skal kunne leve trygge og gode liv. Matsikkerhet er med andre ord en forutsetning for bærekraftige samfunn.

Norsk matproduksjon er beredskap

Tørke, reduserte avlinger, pandemi, krig, samt klima- og naturkrise har løftet matsikkerhet opp på den politiske dagsorden. Det er bred politisk enighet om den viktige rollen norsk matproduksjon har for matsikkerhet, og dermed samfunnssikkerhet og beredskap.

Ifølge regjeringen er nordområdene Norges viktigste strategiske satsingsområde. I deres strategi for å øke selvforsyningen av mat, pekes det spesifikt på sårbarheter og viktigheten av en styrket selvforsyning i nord. «I en tid der beredskap og tilstedeværelse i nord har fått fornyet aktualitet, så har mantraet om landbruk i hele landet fått en litt annen betydning», sa Lise Skreddernes, leder i Finnmark bondelag, på talerstolen på Bondelagets årsmøte i juni.

Matsikkerhet krever landbruk i drift

Matsikkerhet i nord krever imidlertid at vi har bønder, husdyr, jord og beitemark som holdes i drift i hele landsdelen. Men utviklingen går ikke i ønsket retning. I løpet av de siste 20 årene har antallet aktive gårdsbruk i landsdelen blitt halvert til om lag 3000 gårder i dag. Denne utviklingen tilsier at vi må ta mat- og samfunnssikkerhet på største alvor, og erkjenne at jordbruksnæringa står i et gjensidig forhold til samfunnet rundt.

Levende bygder og levende jordbruk

Jordbruk handler primært om å produsere mat med utgangspunkt i jorda. Jordbruk er med andre ord ei stedbunden næring. Drifta foregår på gården. Gården er både en arbeidsplass og et hjem.

Men jordbruket bidrar til så mye mer når det kommer til bosetting, sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Et livskraftig jordbruk har positive ringvirkninger som å sikre at det er grunnlag for skole- og fritidstilbud, samt lokalbutikker og annen infrastruktur slik at det er attraktivt å bo i norske bygder.

Sagt med andre ord; Jordbruksnæringa er avhengig av robuste lokalsamfunn, samtidig som robuste lokalsamfunn er en forutsetning for et levedyktig jordbruk.

For å utnytte potensialet som ligger i jordbruket sitt bidrag til bosetting, beredskap, mat- og samfunnssikkerhet trengs kunnskap og samarbeid. Forskning kan bidra med kunnskap, og ikke minst med å synliggjøre jordbrukets mangfoldige koblinger til samfunnet rundt.

Helhetlig blikk

NIBIO ønsker å bidra, og samlet forskere fra landsdelen til et seminar for å finne fram til aktuelle problemstillinger som belyser det nordnorske jordbruket sin betydning for distriktsutvikling, matsikkerhet og beredskap. Diskusjonene favnet vidt, og rommet spørsmål som; Hva betyr jordbruket for folks opplevelse av livskvalitet og mening? Finnes det alternativer til økonomisk vekst som driver for utvikling? Hva er landbrukssamvirkenes betydning for jordbruket i nord? Hva kjennetegner robuste matsystemer og hvilke forutsetninger må være på plass for å sikre dette?

Problemstillingene og sammenhengene er komplekse, og løsningene ligger i å kunne se helhetlig på ulike utfordringer. I det videre arbeidet vil det derfor være viktig å legge til rette for samhandling og tverrfaglige diskusjoner om samfunnsutfordringene og jordbruket i landsdelen som inkluderer næring, forskning og forvaltning.

Arktisk landbruk på dagsorden

Arktisk landbruksseminar, som NIBIO årlig har arrangert de siste 20 årene, er nettopp en slik arena der næring, forskning og forvaltning møtes for diskusjon og utveksling av kunnskap. I år arrangeres Arktisk landbruksseminar i Bodø 29.-30. oktober. Der vil vi belyse og diskutere viktige tema som kan bidra til å styrke det nordnorske landbruket og med det samfunnssikkerhet og beredskap i nord som involverer både næring, forvaltning og forskere.