Matsvinn er en stor etisk, miljømessig og økonomisk utfordring. Deltakelse i matproduksjon, foredling og tilberedning, vil bidra til å gi forbrukere og gjester større nærhet til råvarene - med styrket respekt for natur- og kulturverdier som en viktig konsekvens. Matverksted i form av kurs og aktiviteter, er et viktig redskap som aktører langs verdikjeden fra jord og fjord til bord kan tilby med dette mål for øyet.
Matsvinn er en stor etisk, miljømessig og økonomisk utfordring. Deltakelse i matproduksjon, foredling og tilberedning, vil bidra til å gi forbrukere og gjester større nærhet til råvarene - med styrket respekt for natur- og kulturverdier som en viktig konsekvens. Matverksted i form av kurs og aktiviteter, er et viktig redskap som aktører langs verdikjeden fra jord og fjord til bord kan tilby med dette mål for øyet.

Behov for generalistiske spesialister

Publisert

Samfunnet trenger fagfolk med en helhetlig forståelse for de utfordringer som verden står overfor med hensyn til bærekraftig matproduksjon og -forbruk. Dette gjenspeiles i FNs bærekraftsmål og i flere nasjonale og regionale strategier innen mat, kultur og reiseliv. Som et ledd i å nå målene, uteksamineres verdens første fagteknikere i bærekraftige matopplevelser før sommeren 2023. Dette er fagpersoner med innsikt og forståelse for natur- og kulturverdier og som evner å forvalte lokale ressurser for bærekraftig matproduksjon. Og viktigst av alt - dette er fagpersoner som har som mål å formidle kunnskapen videre!

Norsk matproduksjon er fordelt på få hender, og matkompetansen er fordelt på få hoder. Antall gårdsbruk reduseres år for år - noe som gjør at andelen av befolkningen som produserer råvarene stadig er synkende. Før industrialiseringen for alvor revolusjonerte matproduksjonen, var tankesettet om selvberging det rådende i befolkningen. Så godt som alle hadde et nært forhold til produksjon og høsting av råvarer fra naturen.

Folk flest hadde kunnskap om hvordan man produserte melk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker. De hadde også kunnskap om forvaltning av naturressursene i utmarka, slik at de kunne jakte, fange, fiske, sanke og utnytte beitegraset. Og ikke minst hadde de kunnskap om hvordan de skulle ta vare på råvarene slik at maten skulle vare så lenge som mulig. Matsvinn var et begrep som ikke eksisterte.

Økende avstand til råvarene

Kunnskapsformidling i vertskapsrollen

er et nytt fagområde som utdanningen Bærekraftige matopplevelser har etablert. Dette handler om at aktører langs verdikjeden fra jord og fjord til bord skal formidle kunnskap om bærekraftig matproduksjon og forbruk til befolkningen. Vertskapsrollens nye dimensjon bidrar til å nå FNs bærekraftsmål 12.8): Innen 2030 sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjon om og forståelse av bærekraftig utvikling og et levesett som er i harmoni med naturen (FN-sambandet) .

Industrialiseringen bidro sakte men sikkert til at befolkningen fjernet seg fra matproduksjonen. Råvarenes vandring langs verdikjeden ble oppdelt i spesialiserte ledd, og deretter satt sammen igjen i komplekse og velfungerende system: Vi fikk spesialiserte bønder med spisskompetanse innenfor sin produksjon, og vi fikk samvirkebedrifter som på en effektiv måte overtok foredling, konservering og pakking av råvarer og produkter.

Et distribusjonssystem med en imponerende logistikk sørget for at produktene ble tilgjengelige i butikker over hele landet. Avstanden til råvarene ble stadig større, - og respekten for råvarene tilsvarende mindre.

Matkunnskap ble overflødig

Før industrialiseringen gjorde sitt inntog, ble varer byttet mot varer for å møte befolkningens behov. Så ble betalingsmiddelet istedet penger - fra arbeidernes lønningsposer. Det ble på en måte en enklere hverdag. Og enda enklere ble det da industrien utviklet halvfabrikata - med poser, pulver og pakker i alle tenkelige varianter. Behovet for matkunnskap ble med dette stadig mer overflødig. Men hva skjedde deretter?

Vi mistet noe på veien

Katrine Fløtnes tar sikte på å bli en av verdens første fagteknikere i bærekraftige matopplevelser. Katrine holder til i øykommunen Dønna på Helgelandskysten, og har blant annet erfaring som vertskap for naturbaserte opplevelser. Hun er spesielt opptatt av å formidle tradisjonell kunnskap om matproduksjon og råvarer fra naturen til barn og unge. Katrine ser fram til å bidra til å skape større nærhet mellom matprodusenter og forbrukere
Katrine Fløtnes tar sikte på å bli en av verdens første fagteknikere i bærekraftige matopplevelser. Katrine holder til i øykommunen Dønna på Helgelandskysten, og har blant annet erfaring som vertskap for naturbaserte opplevelser. Hun er spesielt opptatt av å formidle tradisjonell kunnskap om matproduksjon og råvarer fra naturen til barn og unge. Katrine ser fram til å bidra til å skape større nærhet mellom matprodusenter og forbrukere

Etter hvert som folk flest fjernet seg fra matproduksjonen, ble befolkningens allmennkunnskap om matens vei fra jord og fjord til bord gradvis svekket. Det var ikke lenger nødvendig å ha kunnskap om produksjon, oppbevaring og tilbereding av mat. Samtidig ble målet å produsere maten så effektivt som mulig slik at forbrukerne skulle betale minst mulig for maten. Kombinasjonen av billig mat, manglende kunnskap om matproduksjon og ikke minst lett tilgjengelig mat, gjorde at vi fikk et nytt begrep i vokabularet - matsvinn.

FN på banen

I 2013 utvidet FN sitt bærekraftperspektiv fra 1987. 17 spesifikke mål for å møte menneskehetens totale utfordringer ble utarbeidet, knyttet til blant annet økologisk-, sosial-, kulturell- og økonomisk bærekraft. Disse målene er gjeldende i dag. Bedrifter langs matens verdikjede har et viktig samfunnsansvar for å bidra til at målene nås.

Her kan du lese mer om FNs bærekraftsmål

Matproduksjon og -forbruk på naturen og menneskenes premisser står sentralt i FNs mål, og bærekraftig forvaltning av natur - og kulturverdier er grunnleggende forutsetninger for å nå målene. Mål nummer 12 beskriver spesifikt hva vi skal arbeide med for å bidra til å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Formidling av kunnskap er en sentral del av dette.

Behovet for generalistiske spesialister

Industrialiseringen av matproduksjonen førte til en oppstykking av matkompetansen. Den helhetlige kompetansen ble svekket i samfunnets streben etter å forvandle en befolkning med generalister til spesialister. Fagfolk med en helhetlig forståelse for matproduksjon fra jord og fjord til bord ble derfor mangelvare - som vi må sørge for å få på plass igjen snarest. Dette er spesielt avgjørende dersom bærekraftsmålet om et ansvarlig forbruksmønster skal nås, og i tillegg som et viktig bidrag til matberedskap og matsikkerhet.

Fagteknikere i bærekraftige matopplevelser

Den splitter nye høyere yrkesfaglige utdanningen Bærekraftige matopplevelser, starter opp i september 2020. Dette er et nasjonalt fagskoletilbud med regional forankring, der Nordland fagskole står som tilbyder, med NIBIO som leverandør av faggrunnlaget. Per dato har studiet nær 50 søkere fra hele landet.

Tverrfaglighet er nøkkelen, og studenten får praktisk og teoretisk innsikt i matproduksjon i fortid og nåtid, konservering og foredling av mat, kostholdsretninger, ernæring, trender, markedssegment, konseptutvikling, opplevelsedesign og kommunikasjon omkring mat og måltid. Til sammen utgjør dette viktig kunnskap som gjør studentene i stand til å forstå helheten omkring matproduksjon og -forbruk. Helhetsforståelsen er avgjørende dersom formidlingen til forbrukere og gjester skal være slagkraftig. Denne slagkraften skal studentene opparbeide seg i løpet av utdanningens treårige løp.