Jarrod Cusens er doktorgradsstipendiat ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Han forsker på økosystemtjenester i Norges første UNESCO-utnevnte ‘biosfæreområde’, i Nordhordland på Vestlandet.
Jarrod er opprinnelig fra New Zealand og har tidligere jobbet med mange ulike emner innen økologi, inkludert biologisk mangfold, politisk gjennomføring, og vekst og funksjon hos trær.
I sitt nyeste arbeid er han spesielt interessert i forholdet mellom mennesker og natur og kartlegger hvordan mennesker verdsetter naturen.
Et kinesisk initiativ har gjort treplanting til et spill gjennom ‘Ant Forest’ appen, der brukere får poeng for valg som medfører lavt karbonutslipp, som for eksempel bruk av offentlig transport. Poengene blir deretter omgjort til treplanting. Treplanting er derfor en blomstrende industri, og alt i alt er dette positivt. Sannheten er at skog har lidd og fortsatt lider under menneskelig press. Vi har hugget dem ned for å få tømmer og jordbruksarealer, og store mengder skog har brent på grunn av endrede klimatiske forhold.
Men betyr det at vi bør plante trær der vi kan for å bøte på skadene?
Tidligere innlegg på denne bloggen tar for seg spørsmål knyttet til effekten av skogplanting på klima og biologisk mangfold. I dette innlegget vil jeg drøfte hvordan skogplanting påvirker oss mennesker mer direkte.
Annonse
Skogen gir oss mange goder. Noen er håndfaste produkter som tømmer til bygging og ved, og viktige matressurser som bær, sopp og vilt. Andre goder er mindre håndfaste, men fremdeles tydelige, som rekreasjonsområder der man kan gå på tur eller sykle. I en mer abstrakt forstand kan skogen gi spirituell inspirasjon, knyttes til kulturarv (immateriell kulturarv) eller rett og slett verdsettes for sin skjønnhet. Et annet åpenbart gode er skogens evne til å lagre karbon og håndtere klimaendringer (Hanna Lee har skrevet om dette her, her og her. Kanskje mindre åpenbart er såkalte ‘regulerende tjenester’ slik som rensing av vann, erosjonskontroll og beskyttelse mot ekstreme hendelser som jord- og snøskred.
De utallige godene skogen sørger for, får det til å høres enkelt ut å argumentere for at ‘skog er bra’. Men er skog alltid bra for alle? Og er skog bra overalt?
Eksempel på ulike matressurser tilgjengelig i åpen mark og skogFigur: Jarrod Cusens
Forenklet kan vi si at hvis vi planter mer skog, får vi mer av godene skogen gir oss. Men hva med naturgoder som finnes i skogfrie områder der det kan plantes skog?
Hvis vi planter skog visse steder, kan vi miste andre uerstattelige naturgoder. I Norge er for eksempel bare 3,8 prosent av landarealet egnet til jordbruk (dyrka mark og innmarksbeite (Bryn, Strand, Angeloff, & Rekdal, 2018). Innmarksbeite refererer til jordbruksareal som brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet er dekket av gress og beitetålende urter.
Disse jordbruksområdene er åpenbart verdifulle, og deres verdier er tydelige. Vi kan måle nøyaktig produksjonsverdi fra kjøtt, ull og avlinger, og økonomisk gevinst fra jordbruket. Dette gir enkle og klare argumenter for bevaring av jordbruksareal. På samme måte kan vi også måle og sammenligne karbonlagring i skog og skogfrie områder.
Vi kan ikke bruke økonomiske argumenter på alle goder fra naturen. Så hva med alle de godene som mangler definert økonomiske verdi, slik som friluftsliv? Eller de mindre håndfaste naturgodene som spirituell inspirasjon? Disse godene er vel så viktige i arealplanlegging og i spørsmål om skogplanting i skogfrie områder.
Hvis vi ikke kan bruke økonomiske argumenter, hvordan kan vi forstå og fastslå verdien av ulike landskapstyper?
En mulig løsning er å spørre folk direkte om naturverdier, for eksempel gjennom intervjuer og spørreskjemaer. Noen ganger er vi også interessert i å stedfeste nøyaktig hvor folk verdsetter godene fra naturen. Denne kunnskapen kan være nyttig for planlegging og forvaltning av naturområder og -ressurser. Verdien av naturgoder kan heller ikke alltid overføres direkte fra ett sted til et annet.
Mennesker med ulik bakgrunn, sosialøkonomisk status og alder verdsetter trolig naturen på ulike måter.
I forskningen jeg gjør som en del av doktorgraden min, prøver vi å forstå hvordan mennesker verdsetter naturgoder på Vestlandet. Vi har bedt folk verdsette 12 spesifikke naturgoder og stedfeste dem på kart. Denne informasjonen bruker vi for å forstå hvilke goder folk verdsetter i forskjellige landskapstyper.
Forskningen er enda ikke publisert, men i vår sammenligning av skog og åpen vegetasjon viser det seg at folk verdsetter naturgoder veldig likt i de forskjellige landskapstypene. Vi ser at folk setter pris på friluftsliv og biologisk mangfold, og er inspirerte av og verdsetter skjønnheten i skog og åpne landskap i like stor grad.
Klimatiltak (karbonlagring) blir også verdsatt likt. De viktigste forskjellene vi finner er at folk verdsetter ved og tømmerproduksjon mer i skog enn i åpen vegetasjon, noe som ikke er overraskende. Det viser seg også at det er forskjeller i folks verdsetting av landbruksprodukter i ulike skogtyper. Verdien av tømmer, ved og andre landbruksgoder ble ansett som høyere i blanda skog enn i barskog og løvskog. De mest verdsatte områdene hadde også en tendens til å ligge nærmere jordbruksområder som kan sammenfalle med utmarksbeite og mer sanking av ved.
Diagrammet viser resultater fra spørreundersøkelsen i form av antall poeng som ble tildelt ulike naturgoder i åpen mark og skog.Figur: Jarrod Cusens
Resultatene våre kan bidra i diskusjonen om skogplanting og vise til en nyansert tilnærming som betrakter både sakens kompleksitet (se andre innlegg på denne bloggen) og viktigheten av mangfoldig inkludering av verdier og interessenter.
Vi kan bruke såkalt 'hard vitenskap' for å måle og modellere karbonlagring og karbonfluks, vi kan anvende økonomiske metoder for å beregne produksjonsverdier, og vi kan inkludere menneskelige verdier ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder slik vi har gjort. Det kan riktignok være mer utfordrende, tidkrevende og dyrere å innlemme flere metoder i spørsmål om for eksempel skogplanting som klimatiltak, enn å basere beslutninger på få eller begrensede metoder. Men slike avgjørelser bør ikke baseres på forenklede antagelser. I saker som gjelder klimaendringer og bærekraftig utvikling står vi overfor betydelige og komplekse utfordringer som krever helhetlige løsninger.
Vi må stille de riktige spørsmålene, grave dypere i svarene og hente kompetanse fra flere fagfelt. Jeg argumenterer ikke mot treplanting, tvert imot støtter jeg treplanting som tiltak for blant annet å gjenopprette økosystemer og begrense klimaendringer. Men vi må også vurdere kompromissene treplanting kan føre til slik at vi ikke favoriserer noen få goder på bekostning av andre.
Vi trenger med andre ord å plante trær på de riktige stedene og av de rette grunnene.
Referanser
Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M., & Rekdal, Y. (2018). Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, 72(3), 131-145. doi:10.1080/00291951.2018.1468356
Skogplanting som klimatiltak er ikke et så enkelt virkemiddel som det har blitt framstilt. Som de fleste områder i livet, er bildet nokså komplekst. I denne bloggen legger klimaforskere og planteforskere fram ulike sider ved skogplanting for å belyse fordeler, ulemper, hva vi vet og ikke minst hva vi ennå ikke vet.
Bloggen blir skrevet av forskere på klima, skog og vegetasjon fra flere norske institusjoner. Forskerne samarbeider gjennom ulike forskningsprosjekter.
Initiativet er fra Hanna Lee, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning.
I sin forskning jobber hun med å forstå sammenhengene mellom økosystemer og klimasystemet. Hun bruker både observasjoner og klimamodeller for å forstå utfall av klimaendringer i naturen, og motsatt hvordan endringer i økosystemet påvirker klimaet på jorden.
