Å ha ungene med på handletur rett etter barnehage og jobb er noe av det mest stressende jeg vet. De tråkker matvarene flate i handlevogna, og prøver å klatre ut mens jeg henter poteter fra grønnsaksdisken. Om jeg slipper de løs i butikken kan du ta deg gift på at de skal leke gjemsel, slik at jeg må bruke halve tiden på å finne de mellom reolene.

Når varene omsider slenges på samlebåndet oppdager jeg alskens snop og rariteter som jeg ikke hadde tenkt til å kjøpe. Så er det over i tøffe forhandlinger med fireåringen for at han skal la være å spise yoghurten før vi har kommet hjem.

Når vi endelig er hjemme og pakker ut varene innser jeg at det viktigste – det som jeg særskilt dro til butikken for å kjøpe – er glemt oppi alt kaoset.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare handler når ungene har lagt seg? Butikkene har jo åpent til klokka 23! Jo, jeg er klar over det, men det er ikke så enkelt å motivere seg til å gå døra etter at jeg for n’te gang har sunget nattasang og loset knøttene tilbake på soverommet. Da er det klær som skal vaskes, matpakker som skal smøres og nyheter som bør ses, for å minne meg selv på at det er en verden utenfor husets fire vegger.

Henger Norge etter?

Men på jobb kan jeg drømme. I et prosjekt jeg jobber med undersøker vi mulighetene norske bedrifter har for å selge sjømat på internett. Der har jeg lært at er helt vanlig å bestille matvarer på nett i mange andre land. Man kan bruke apper som holder styr på hva du vanligvis handler, slik at du slipper å skrive ny handleliste. De kan gi deg forslag på nye oppskrifter, og beregne hva og hvor mye du må bestille for å lage retten. Man kan avtale om matvarene skal leveres på døra når det passer deg, eller så kan du hente det i kjølebokser på togstasjonen eller parkeringsplassen på vei hjem fra jobb. Volvo har til og med en ordning der får levert varene rett i bagasjerommet før du skal kjøre hjem.

Det høres kanskje science fiction ut, men dette er vanlig i land som Kina, England, Sverige og USA. Henger vi etter når det gjelder teknologisk utvikling? Bare litt.

En undersøkelse av Eurostat viser at nordmenn er flinke til å bruke internett til daglige gjøremål, som å betale regninger, bestille klær, snakke med venner og familie og å booke reiser. Men hvorfor er det ikke vanligere å bestille matvarer på nett? Man kan lese om norske firmaer som Kolonial.no som har satset på dette, men som sliter med å drive lønnsomt. I senere tid har Meny kommet på banen og satser på å tilby matvarer både online og «offline».

Les også: Er vi klare for sjømat på nett?

Utfordringene med netthandel av mat

I prosjektet om netthandel har vi sett på hvilke barrierer som må overvinnes for at folk skal foretrekke å handle matvarer på nett. Forbrukere ønsker å se, kjenne og lukte på matvaren før den legges i handlekurven. Tillit til nettbutikken er også sentralt. Forbrukerne forventer god kvalitet og pålitelige leveransesystemer, slik de gjør med andre varer som bestilles på nett. Men det er innlysende at matnettbutikker har andre utfordringer, slik som holdbarhet og kjøling. Det er også viktig at nettbutikkene gir pålitelig informasjon om hvordan matvaren er produsert og om dens næringsinnhold.

Så må de garantere at de tar hånd om kundens person- og betalingsinformasjon på en forsvarlig måte. Hvis kunden klager på produktene, må det finnes enkle løsninger for hvordan klager håndteres. Forbrukerne liker også å lese erfaringer som tidligere kunder har gjort seg. Hvis nettbutikken klarer å skape denne tilliten er det god sjanse for at kunden fortsetter å handle der og anbefaler dem til venner og kjente.

Netthandel også for de eldre

En rekke studier jeg har lest avfeier de eldre som en relevant målgruppe for netthandel av mat. De mener man må nå de unge, og gjerne «unge» arbeidsmødre, slik som meg selv. De gamle har for dårlige datakunnskaper og er vant til å handle faste produkter i den lokale matbutikken. Når de eldre er ferdig med arbeidslivet er dessuten matinnkjøp en god grunn til å ta seg en tur ut og kanskje møte folk.

Men jeg mener at man likevel ikke bør nedprioritere de eldre. I hvert fall ikke når det kommer til salg av sjømat på nett. De eldre er de som spiser mest sjømat av oss. De er en sterk kjøpegruppe og er opptatt av å spise sunt. I tillegg omfavner stadig flere ny teknologi, og dette segmentet vil bare bli større i fremtiden. Når de etter hvert blir svekket fysisk, kan netthandel av matvarer være et hjelpemiddel for å holde de boende hjemme lengre. Det er fornuftig fra et samfunnsøkonomisk og subjektivt perspektiv.

Hva kan forskningen bidra med?

Vi kan finne ut hvilke spesifikke barrierer som må overvinnes for at eldre skal motiveres for å handle mat på nett. Når det gjelder yngre segmenter forventer jeg at mange går og venter på at vi kan foreta trygge innkjøp på nett. Foreløpig er netthandel av matvarer en våt drøm for nordlendinger, siden de få aktørene som er på nett i Norge kun leverer til «søringene».

Jeg vet i alle fall at jeg heller vil bruke tiden min til noe annet enn å løpe etter ungene i matbutikken. Og jeg er ganske sikker på følgende: matvarehandel på nett er fremtiden i Norge. I mange andre land er det nåtiden.