Hvor stiger havet?
Hvor i verden kommer havet til å stige mest? Og hvordan påvirkes ulike områder i Norge?
I de to forrige bloggartiklene så vi på hvordan satellittene måler den globale havnivåstigningen, og hva som er de fysiske årsakene til den observerte stigningen. Dagens tema er hvor i verden man kommer til å oppleve den største havnivåstigningen utover i dette århundret.
Områder som USAs østkyst, Mexicogolfen og en del øystater vil bli særlig hardt rammet.
I denne sammenheng er det tre faktorer man må ha i hodet samtidig:
- Hvordan kommer de økte vannmengdene i havet til å fordele seg rundt om på kloden?
- Hvor på kloden pågår det landheving eller nedsynking som lokalt kan motvirke eller forsterke havnivåstigningen?
- Hvordan vil havstrømmene og lavtrykksbanene på lang sikt påvirkes av global oppvarming og nedsmelting?
I tillegg må vi huske at det i verdenshavene forekommer betydelig "skvulping", både på tidsskala noen få år (El Niño - La Niña), og noen tiår (Atlantic Multidecadal Oscillation, Pacific Decadal Oscillation). Så selv om vi i Figur-1 har et godt satellittkart av observert havnivåstigning gjennom nesten 30 år, så må man være litt forsiktig med å ekstrapolere fra dette kartet, siden ikke all skvulping er midlet ut enda:
Når Grønlands iskappe krymper, så svekkes tyngdefeltet (gravitasjonen) ved Grønland, og dermed Grønlands evne til å holde havet høyt i sitt nærområde. I tillegg vil Grønland oppleve noe mer landheving. Man får derfor den paradoksale situasjon at en kraftig nedsmelting på Grønland primært vil føre til havnivåstigning helt andre steder i verden. Tilsvarende vil andre store bidragsytere som Vest-Antarktis, Svalbard og Frans Josef Land primært bidra til havnivåstigning i andre deler av verden.
Figur 2 viser en modell for situasjonen mot slutten av dette århundret. Den globale økningen i havnivå i denne modellkjøringen er 48 cm, som kan vise seg å bli en ganske realistisk verdi i lys av Paris-avtalen og det kommende klimatoppmøtet i Glasgow. Største økning i dette modellkartet er +71 cm, mens minste økning er -2 cm. Her er ikke hensyntatt lokal landheving eller nedsynking.
I Norge og Sverige pågår det fortsatt en landheving etter siste istid, og denne prosessen gjør at netto havnivåstigning ikke blir så stor som det globale gjennomsnittet. Sør i Danmark, i Nord-Tyskland og Nederland har man ikke denne naturlige fordelen i kampen mot havnivået. Men også internt i Norge er det betydelige forskjeller. Grunnfjellet i byer som Oslo, Drammen, Moss og Fredrikstad løftes naturlig opp ca 2 mm/år raskere enn byer som Kristiansand, Stavanger og Bergen. I Norge er det kystbyene på Sørlandet og Vestlandet som vil bli mest utsatt for havnivåstigning i dette århundret.
Farten i de store havstrømmene, og lokaliseringen av store virvler i havet, vil også påvirke havnivået regionalt. En varmere atmosfære vil kunne holde på mer fuktighet, så i en varmere verden vil værsystemene selv kunne transportere noe mer varme fra ekvator mot polene enn tidligere. Dette kan tilsi at noen store havstrømmer vil bli litt svakere.
Det er særdeles komplisert å gjøre detaljerte beregninger av all disse effektene lang tid framover, blant annet fordi det er stor usikkerhet om når Antarktis vil ta over for Grønland som største bidragsyter i nedsmeltingen. Det synes imidlertid sikkert at områder som USAs østkyst, Mexicogolfen og en del øystater vil bli særlig hardt rammet, mens norske områder vil slippe noe lettere unna den kommende havnivåstigningen i dette århundret.
LES OGSÅ:
