Eldre ektepar med kaffekanne.
Eldre ektepar med kaffekanne.

Da kaffe, te og kakao ble populært

Kaffe, kakao og te spredte seg ikke uten motstand i Norge. Det trengtes spesialkunnskap for å brenne, male og koke kaffe, noe kaffeoppskriften tidligere viser.

Kaffe var (og er) ofte fælt første gang man drakk det. Mange måtte ha hjelp av melk og sukker før det falt i smak. I tiden rundt 1800 var kakao var en krevende drikk. Selv om det var mulig å kjøpe ferdige kakaoklumper, var separeringen av kakaofettet arbeidskrevende, slik Carl von Linne sin oppskrift nedenfor viser. Te var ikke like vanskelig å tilberede, men den bitre smaken krevde tilvenning. Tross det, opplevde dise drikkene med eksotisk opphav økende popularitet i hele Europa fra midten av 1700-tallet.

Chokladdrycken

Det er ingen oppskrifter på kaffe, te eller kakao i samlingene. Jeg har også «brukt opp» kaffeoppskriften jeg har fra andre kilder i den forrige posten. Her presenterer jeg derfor kakao, en annen av de eksotiske drikkene, og hvordan den ble tilberedt. Heller ikke dette er det oppskrift på i samlingene. I dette tilfellet har jeg derfor funnet frem fremgangsmåten som den svenske botanikeren Carl von Linné foretrakk.

Sjokoladekanne fra siste del av 1700-tallet.
Sjokoladekanne fra siste del av 1700-tallet.

Linnés kakaooppskrift

Rostade kakaobönor 17 skålp. (1 skålp. = 4,25 g)
Socker 10 skålp.
Vaniljskidor 28 st.
Grå Ambra 1 drakma (3,7 g)
Kanel 6 skålp.

Kakaobönorna rostas, rivas i en stenmortel, som upphettas över elden. Sedan tillsättes det övriga, det hela blandas genom rivning och bearbetas til en deg, som skäres i kakor ock torkas under 15-20 dagar, ju längre desto bättre.

Til föda eller dryck beredes chokladen på följande sätt:

Man löser 1 uns (29,69 g) chokladkaka i 6 uns vatten eller ljum mjölk och uppvärmer, tills lösningen sakte sjuder, rör om den över varm aska under en kvart, vispar tills den skummar. Varefter skummet hälles i kopp. Skumningen bör ske oavbrutet; återstoden i kärlet vispas ånyo, så at den skummar.

(Oppskriften fra: Conradson, B.: Karameller : om kulturhistoriskt godis från skådebrød till sega råttor, Nordiska museet, 1975.)

Her, i en tidligere blogpost, kan du selv se hvordan dette forsøket gikk.

De alkoholfrie drikkenes vekst

Kaffekvern, også kalt kafferikke.
Kaffekvern, også kalt kafferikke.

Økt kaffeinnførsel

Tross smak som krevde tilvenning og en i noen tilfeller komplisert tilberedning viser reisebeskrivelser fra de første tiårene av 1800-tallet at te, men særlig kaffe, ble drukket i alle samfunnslag. Også at på de fleste gjestehus… var det nesten alltid kaffe og te å få.[1] Det som skilte den fattige og rike kaffedrikkeren var først og fremst hvor mange kopper om dagen vedkommende drakk, om det var ren eller utblandet kaffe, og hva den ble servert i.

I 1751 kom det 13.107 pund kaffebønner til Christiania (Oslo), mens det i 1794 var økt til 207.980 pund.

Kaffekanne fra siste del av 1700-tallet. Laget på Herrebøe fajansefabrikk.
Kaffekanne fra siste del av 1700-tallet. Laget på Herrebøe fajansefabrikk.

Fattige folk startet gjerne dagen med kaffe, men kostnaden gjorde at det da gjerne ble med den koppen. Mange kokte for øvrig kaffe tre ganger på den samme gruten for at den skulle vare flere dager. En del hadde heller ikke råd til ekte kaffe hver dag. Da var det mulig helt eller delvis å ta i bruk kaffeerstatning. Særlig sikori ble brukt av byfolk, og i 1835 var det blitt såpass vanlig at Christiania hadde to sikorikaffefabrikker.

Etterhvert som kaffe ble mer tilgjengelig på 1790-tallet var det å drikke en kopp kaffe ikke lenger nok for å vise at man hadde penger. Hva man serverte kaffen i ble stadig viktigere. Egne serviser ble laget for de nye drikkene; de mest kostbare ble spesialbestilt helt fra Kina, mens andre var laget på de fineste porselensfabrikkene i Europa med siste mote i dekor. Også i Norge ble det laget servise til de varme, alkoholfrie drikkene hos Herrebøe fajansefabrikk i Moss. For de som ikke hadde penger til det dyreste og fineste serviset, var det også mulig å kjøpe billigere stentøyversjoner.

Fordelene med kaffe

To kvinner som drikker kaffe.
To kvinner som drikker kaffe.

Kaffe, te og kakao hadde også praktiske sider. I motsetning til alkoholholdige drikker så gjorde koffeinet, og sukkeret man ofte hadde i drikken, at folk holdt seg våkne og fikk mer energi. At det var varme drikker gav folk også litt varme i kroppen på sene vinternetter. Med en varm, søtet kopp kaffe innabords orket man å arbeide litt lengre utover natten, enten man var kontorist i byen som måtte ha ferdig et regnskap, eller en fisker på en forblåst plass som måtte bøte garn. Fortjenesten som de ekstra arbeidstimene kanskje gav, gjorde det mulig å spare litt ekstra, kjøpe korn eller klær til familien, eller fylle opp kaffeboksen når den var tom.

For kvinner var te, kaffe og kakao sosiale døråpnere. Som alkoholfrie alternativ gjorde de det mulig å delta i sosiale lag uten fare for å bli usømmelig beruset. I bedre hjem ble disse drikkene alt omkring midten av 1700-tallet del av morgenritualet for mange kvinner, og vi må tro også menn. Ett dikt i Norske Intelligenssedler i 1769 beskriver en fornem frues hverdag som følger:

Morgen-te i morgenkjole.
Morgen-te i morgenkjole.

Naar hun er pyntet,
Drikkes te kaffe og chocolade

Til klokken just er elleven

Så dekkes bord og fade

Engelskmannen Herr Inglis noterte i sin reisebeskrivelse fra Norge på 1820-tallet at dersom man losjerte hos det norske borgerskapet kunne man forvente at kaffen stod klar i frokostrommet klokken syv, eller tidligere. Man drakk så en eller to kopper, men spiste ingenting til. Frokost kom først senere, og da ofte fulgt av både kaffe og te. Så viktig var kaffen, særlig for kvinnene, at han skrev:

De norske kvinner, uavhengig av rang, må ha sin sterke kaffe minst to ganger daglig …. Selv om konsekvensen blir at de må oppgi andre livsnødvendigheter, eller at barna deres må gå i filler.[2]

______________________________________

Denne bloggposten er del av forskningsprosjektet FoodLessons ved OsloMet. Egen utprøving av oppskrifter skjer på eget ansvar.

[1] Von Buch, L.: Travels Through Norway and Lapland During the Years 1806, 1807, and 1808, H. Colburn, 1813, s. 88.; Clarke, E. D.: Travels in Various Countries of Scandinavia: Including Denmark, Sweden, Norway, Lapland and Finland, Volum 2, s. 214-15

[2] Inglis, H.D.: A Personal Narrative of a Journey Through Norway, Part of Sweden, and the Islands and States of Denmark, Constable and Company, 1829, s. 215.

Powered by Labrador CMS