Morgenstund på Haltenbanken.
Foto: Alexander Eeg / Havforskningsinstituttet

Vellykket tokt fullført

Toktdagbok: I dag klapper G.O. Sars til kai ved Nykirken i Bergen. Paller med utstyr skal losses, to konteinere med prøver skal i land og distribueres ut på laboratoriene våre for videre analyser. Videoriggen Chimaera, som er oppkalt etter det latinske navnet til havmus, skal på service slik at den er klar til nye dykk på neste tokt som går til Norskehavet i sommer.

Publisert
Det var mye røff sjø i starten av toktet.
Foto: Andrey Voronkov / Havforskningsinstituttet
Det var mye røff sjø i starten av toktet.
Foto: Andrey Voronkov / Havforskningsinstituttet

Bankene utenfor Midt-Norge er beryktet for røff sjø, det merket vi godt når det stormet, og lenge etterpå siden det tar tid før sjøen roer seg ned. Det er mye energi ute på bankene, ikke bare høye bølger i overflaten, men også havstrømmer langs bunnen. Øst på Haltenbanken observerer vi vakre mønster av lange grus- og sandbølger som forflytter seg med havstrømmene.

Sand- og grusbølger sett fra pilotkameraet på videoriggen.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Vi er sikkert alle lite trøtte og glade her på tampen av toktet, tenk at vi klarte å fullføre prøvetagningen til kartleggingen i tre hele områdene utenfor Midt-Norge. Vi startet lengst i sør på Frøyabanken i dårlig vær og med bølger som slo langt inn på dekket. Det viste seg at det finnes mange lokaliteter med svampehager ute på Frøyabanken.

Totalt har vi undersøkt 103 stasjoner, tatt 10 full stasjoner samt 3 e-DNA stasjoner på dette toktet. Alle stasjonene er markert med stasjonsnummer, og en fargekode som viser hvilke redskap som er brukt: De 10 fullstasjonene er merket med blå punkt og de svarte punktene er stasjoner undersøkt med video og video-grabb. På de tre fullstasjonen med innringede punkt, er det også tatt e-DNA prøver av sedimenter og bunnvann.

Slik ser havbunnen ut i 3D:

3D-bilde som viser Frøyabanken, Sula området og Haltenbanken. Legg merke til de skarpe haugene i Sulaområdet, det er korallrev. Rød farge viser de grunneste områdene, dypt blått er dypest. Dybdedataene dekker også det kommende Mareano-toktet som blir litt lenger nord i sommer, her kan vi se Garsholbanken og vestre delen av Sklinnadjupet.
Dybdedata: Mareano / Kartverket

Deretter jobbet vi oss videre nord over Sulaområdet med både korallrev og sjøfjærbunn. Til sist var vi ved Haltenbanken, der det er et generelt grovere og hardere substrat. Der vi fikk se spektakulære sand- og grusbølger, og vi traff på mange røde sjøpølser (Parastichopus) og trollhummer (Munida). Andre vanlige dyr i kartleggingsområdet var kråkebollen Cidaris cidaris med kraftige pigger som ligner på blyanter. Mellom piggene bor det andre dyr, for eksempel andeskjellet Scalpellidae, som er ett krepsdyr som er festet med en stilk på de lange piggene til kråkebollen.

Kråkebollen Cidaris cidaris har kraftige "blyanter" til pigger, de fungerer som vert for andre mindre dyr.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

I disse tre områdene har vi også fått oppleve noen mer uvanlige arter for oss som jobber med Mareano-kartleggingen, vi har fått hjelp fra våre dyktige kolleger i land med å sikre identifiseringen av artene her om bord.

På bildet ser vi den store hvite morkake-sjøkjeksen Peltaster placenta. Den ble observert flere ganger i nærheten av korallrev og oppe på døde korallblokker. Denne sjøstjernen med korte armer kan vokse seg stor som en middagstallerken.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

I sårbare habitater som sjøfjærbunn med mange ulike typer nesledyr og gravende krepsdyr, observerte vi en spesiell sjøfjær med stor klumpfot i basen. Det kan vare den store sjøfjæren Ptilella grandis som trives dypt i de kalde vannmassene.

Sjøfjær med stor klumpfot. Det er 10 cm mellom de røde laserpunktene.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Helt til slutt en stor takk til kaptein Fredheim og hans meget profesjonelle besetning for ett episk tokt. Og til alle vikarene som har hoppet inn på kort varsel og stilt opp for oss på Mareano i denne stund, til mannskap som har mønstret på fra Hurtigruten, Kronprins Haakon og fiskebåter, og til biologene og geologene som reiste ut for første gang på Mareano-tokt fra HI og NGU for å gjøre en real innsats.

Neste Mareano-tokt blir til sommeren. Da skal vi lenger nord og undersøke havbunnen i Norskehavet.

Powered by Labrador CMS