(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Personlig trening – har det gått for langt?

Fordelene med å bruke personlige trenere for voksne er vel dokumentert. Meningene er mer delte når det kommer til barn. Kompetanse er nøkkelordet, mener fagansvarlige ved NIH Aktiv.

Publisert

NIHs samfunnsoppdrag er å drive høyere utdanning, forskning og formidling innen et bredt teoretisk og aktivitetsrettet idrettsvitenskapelig område. Betydningen av trening og fysisk aktivitet for helse og livskvalitet blir stadig klarere, og treningssenterbransjen er en viktig arena i et folkehelseperspektiv.

En økende andel av den norske befolkningen benytter treningssentrene til fysisk aktivitet og trening, og antall sentre er mer enn fordoblet de siste ti årene. Samtidig har det blitt stadig mer populært med personlig trener.

Enkelte tenker kanskje at personlig trening er uforholdsmessig dyrt, og at en like gjerne kan trene på egen hånd. Denne tankegangen forstår vi godt.

Imidlertid er det et faktum at pengene som investeres i personlig trening i de fleste tilfeller gir bedre kvalitet på treningen, høyere motivasjon, hyppigere treningsfrekvens og bedre resultater enn kunden ellers ville hatt (Rustaden et al. 2017; Jeffery et al., 1998; McClaran, 2003; Mazzetti et al., 2000; Storer et al, 2014).

Det kan med andre ord være en god investering i helse og livskvalitet for mange.

Kompetanseløft i bransjen

NIH ønsker å bidra til økt kompetanse i bransjen gjennom formidling av forskningsbasert kunnskap, både som leverandør av utdanning, kurs, fagdager og andre relevante fora.

NIH Aktiv har siden 2002 tilbudt studiepoenggivende utdanning for personlige trenere, i starten som et deltidsstudium med 30 studiepoeng og fra høsten 2018 som ett års fulltidsutdanning (60 studiepoeng).

NIH utdanner også personlige trenere med 3-årig bachelorgrad i trening, helse og prestasjon, og noen går videre og tar mastergrad. En del av disse velger en karriere i treningsbransjen. Vi håper på sikt at enda flere velger treningsbransjen som karrierevei etter endte studier.

Det er gledelig at bransjen gjennom bransjeorganisasjonen Virke Trening har tatt initiativ til å kreve minimum ett års utdanning (60 studiepoeng) for personlige trenere. Sammen med økt lønn for flere års relevant utdanning, er det et viktig insentiv til å øke kompetansen hos personlige trenere. NIH Aktiv har et tett samarbeid med både Virke Trening og sentrale aktører i treningssenterbransjen, og våre studenter har også praksisplass hos ulike treningssentre.

Vi kan signere på at det er mange PT-er der ute som gjør en meget god jobb, og bidrar positivt til den norske folkehelsa.

Problematisk med personlige trenere?

I kjølvannet av ulike avisartikler i høst har potensielle utfordringer ved bruk av personlige trenere blitt belyst. NIH Aktiv er enig i at det er viktig å diskutere PT-enes rolle, da en personlig trener med utilstrekkelig kompetanse, eller feil holdninger, potensielt kan gjøre skade for sine kunder.

For eksempel er det lett å tenke seg at en personlig trener som fokuserer på kropp og utseende, snarere enn på økt funksjon, glede, mestring og helseaspektene ved trening, kan bidra til et potensielt sykelig forhold til mat, trening og utseende.

Heldigvis er det økende oppmerksomhet i befolkningen på negative aspekter ved for stort kroppsfokus, i særdeleshet blant de unge. Derfor er det gledelig å se at markedsføringen i treningssenterbransjen har endret seg mye hos flere de siste årene, og at det nå er mindre fokus på «sommerkroppen» og langt mer på helse og treningsglede.

Mange av treningssentrene viser også ansvar gjennom kleskoder blant ansatte og medlemmer, samt antidopingopplæring for alle ansatte. Treningssenterbransjen bidrar også i utviklingen av et opplæringsprogram om spiseforstyrrelser i regi av Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

I vår utdanning på NIH vektlegges også disse viktige temaene.

Personlige trenere for barn?

Hvorvidt barn bør trene med personlige trenere er også blitt diskutert. Et spørsmål mange vil stille er om dette er bra for barna.

Enkelte hevder av bruk av personlig trener dreier seg om ansvarsfraskrivelse fra foreldrene, men her er meningene delte. Et annet perspektiv er gutten eller jenta som faller utenfor i gymtimene. Bør det være en personlig treners rolle, ivaretas av skole, idrett, kommune eller helsevesen, ja det er en annen debatt.

Uansett er det åpenbart at trening for barn bør være lystbetont og handle om glede og mestring. Om dette skjer på et treningssenter, eller i andre omgivelser, er etter vår mening uvesentlig så lenge det er en helsefremmende kultur der fokus på kropp, mat og prestasjon er fraværende.

Mye av utstyret på et treningssenter er imidlertid ikke tilpasset barn. Det er derfor flere områder å endre på dersom treningssenterbransjen ønsker å tilrettelegge for denne gruppa.

Samtidig er det viktig å poengtere at styrketrening for barn og unge, i motsetning til hva mange tror, på ingen måte er risikabelt - gitt at det gjøres med kyndig veiledning.

Tvert imot er det en rekke studier som viser at skaderisikoen er langt lavere enn i for eksempel ballidrett. Gamle myter om risiko for redusert vekst og skader på ledd er for lengst tilbakevist.

Styrketrening er viktig i alle aldre, og med korrekt utførelse gjør det oss mer robuste mot skader, bedrer motorikk, funksjon og selvtillit.

NIH Aktiv mener at spesialkompetanse er ønskelig for alle som trener barn. Også i barneidretten kan dette være utfordrende der foreldre uten relevant fagkompetanse i stor utstrekning er trenere.

Vi vil oppfordre alle personlige trenere som trener barn å skaffe den nødvendige faglige tilleggskunnskapen før man tar en slik viktig rolle. Denne kompetansen får man nemlig ikke i den grunnleggende PT-utdanningen.

Debatt gjør oss bedre

NIH Aktiv ønsker debatten rundt rollen til personlige trenere velkommen, og ser frem til å bidra til økt kompetanse og tilrettelegging for trening og fysisk aktivitet i hele befolkningen i årene som kommer. Ønsker du å bidra, er du velkommen til å søke på vår utdanning, eller delta på noen av våre relevante fagdager og NIH Aktiv Convention.

Referanser

  1. Rustaden AM, Haakstad LAH, Paulsen G, Bø K. "Effects of BodyPump and resistance training with and without a personal trainer on muscle strength and body composition in overweight and obese women: A randomised controlled trial." Obes Res Clin Pract. 2017 Nov - Dec; 11(6): 728-739. Epub 2017 Apr 6.
  2. Jeffery RW, Wing RR, Thorson C, Burton LR. "Use of personal trainers and financial incentives to increase exercise in a behavioral weight-loss program." J Consult Clin Psychol. 1998 Oct; 66(5): 777-83.
  3. McClaran SR. "The effectiveness of personal training on changing attitudes towards physical activity." J Sports Sci Med. 2003 Mar 1;2(1):10-4. eCollection 2003 Mar.
  4. Mazzetti SA, Kraemer WJ, Volek JS, Duncan ND, Ratamess NA, Gómez AL, Newton RU, Häkkinen K, Fleck SJ. "The influence of direct supervision of resistance training on strength performance." Med Sci Sports Exerc. 2000 Jun; 32(6):1175-84.
  5. Prichard I, Tiggemann M. "Relations among exercise type, self-objectification, and body image in the fitness centre environment: The role of reasons for exercise." Psychology of Sport and Exercise. Volume 9, Issue 6, November 2008, Pages 855-866
  6. Storer TW, Dolezal BA, Berenc MN, Timmins JE, Cooper CB. Effect of supervised, periodized exercise training vs. self-directed training on lean body mass and other fitness variables in health club members. J Strength Cond Res. 2014 Jul; 28(7): 1995-2006.
Powered by Labrador CMS