VIP-status gir sjelden naturtype spesialbehandling
Litt ekstra forpleining er helt nødvendig for å ta vare på den artsrike naturtypen, som dekker bare 0,0003% av Norges areal.
Eksklusive tilbud! Rød løper! Privat lounge og null ventetid! Å ha VIP-status gir deg det lille ekstra. Noen typer natur har også VIP-status. De kalles utvalgte naturtyper, og de får spesialbehandling: egen forskrift, egen handlingsplan og enhetlig forvaltning uansett hva som påvirker dem.
Det er ikke mange av disse utvalgte naturtypene, inntil nylig bare seks: slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og kystlynghei. Felles for alle er at de er utvalgt på bakgrunn av hvor truet de er og hvor viktige de er for sjeldne arter, eventuelt om Norge har et spesielt ansvar for dem eller om de omfattes av internasjonale forpliktelser. Nylig har det kommet to nye naturtyper på VIP-lista: olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, som begge regnes som sterkt truet.
Åpen grunnlendt kalkmark skal følges tett framover
Åpen grunnlendt kalkmark omfatter åpne, grunnlendte, naturlig treløse områder på kalkrik berggrunn under skoggrensa. De mest artsrike utformingene av denne naturtypen finnes i boreonemoral sone, en sone med svært gunstig klima som vi finner i en smal stripe langs kysten i Sør-Norge. Kombinasjonen av svært gunstig klima og kalkrik berggrunn er imidlertid ikke vanlig, så åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er i hovedsak begrenset til områdene rundt Oslofjorden. Siden dette nå har blitt en utvalgt naturtype, skal åpen grunnlendt kalkmark følges opp svært tett framover, i tråd med spesialbehandlingen som VIP-statusen bringer med seg.
Ingen vits med rød løper hvis det er fast-track som er tingen
Denne oppfølgingen er vi allerede godt i gang med. Åpen grunnlendt kalkmark trues nemlig av både nedbygging, slitasje fra ferdsel, økt forekomst av busker og kratt og spredning av fremmede arter. Samtidig huser denne naturtypen et stort mangfold av planter, sopp og insekter, og mange av disse er blant våre mest sjeldne arter. Derfor er det viktig å snarest mulig finne ut hvordan det egentlig står til med åpen grunnlendt kalkmark. På sikt er det også viktig å undersøke om eventuelle tiltak som settes i verk, har ønsket effekt. For å si det med VIP-sjargong: det er ingen vits å stille med rød løper dersom det er fast-track som er tingen!
På øyhopping for å sjekke om VIP-naturen har det bra
Vi har i mer enn ti år kartlagt forekomster av åpen grunnlendt kalkmark og artsmangfoldet der. På oppdrag fra Miljødirektoratet satte vi i sommer i gang systematisk overvåking av naturtypen for å finne ut hvordan det står til. Vi ønsket blant annet å finne ut hvor stort areal av naturtypen vi egentlig har og hvordan dagens tilstand er: er det mye slitasje og fremmede arter, økende forekomst av busker og kratt, eller har naturtypen det bra?
Vi kunne dessverre ikke besøke alle forekomster av åpen grunnlendt kalkmark i hele Norge. Isteden gjorde vi et tilfeldig utvalg av lokaliteter hvor overvåking ble satt i gang. På hver lokalitet registrerte vi størrelsen på området med åpen grunnlendt kalkmark, artsmangfold av planter (både fremmede arter, rødlistearter og andre), mengde busker og kratt og grad av slitasje fra ferdsel. Mange av lokalitetene ligger på øyer, så logistikk var en utfordring. Heldigvis går det ferge til de mest populære øyene i indre Oslofjord. Takk, Ruter!
Sommeren viste seg fra sin beste side under arbeidet, og de fleste dager var det stekende sol. Det er ingen trær som gir skygge på åpen grunnlendt kalkmark – det er jo per definisjon en naturtype uten trær! –, så det ble en svett opplevelse. Tornekratt er det derimot mer enn nok av, og det bar leggene våre etter hvert preg av. Rosebusker er imidlertid en naturlig del av vegetasjonen på åpen grunnlendt kalkmark, så det var bare å bite tennene sammen og fortsette arbeidet. Men tross alt var dette en ønskedrøm for en botaniker: hvor ellers støter man nærmest daglig på botaniske godbiter som dragehode, aksveronika, hjorterot, nikkesmelle, stjernetistel, smånøkkel og oslosildre?
Fremmede arter er en trussel mot den eksklusive naturtypen
De foreløpige resultatene etter ett av fem planlagte år med datainnsamling tyder på at vi har igjen bare i overkant av 1 km2 av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone rundt Oslofjorden. Det betyr at vi må ta ekstra godt vare på disse små flekkene. Men gjør vi det? Riktig nok fant vi mange truede arter der – men vi fant også veldig mange fremmede arter. Der det var mye fremmede arter, var det totalt sett færre arter å finne. Med andre ord utgjør fremmede plantearter en reell trussel mot det biologiske mangfoldet på åpen grunnlendt kalkmark. Graden av påvirkning varierte imidlertid fra lokalitet til lokalitet: noen steder sto det bra til, andre steder var hele området nærmest overvokst av bergknapp, mispler og andre fremmede arter, og atter andre steder var slitasjen fra badegjester og andre besøkende stor.
Sommerens arbeid viser at vi har med en skikkelig eksklusiv naturtype å gjøre: med et areal på 1 km2 utgjør åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone omtrent 0,0003% av Norges landareal – og det meste ligger i pressområder tett på Oslo og andre store byer ved Oslofjorden. I tillegg er Oslofjorden et av de mest attraktive områdene i landet når det gjelder hytte- og friluftsliv. Hvor stort areal av åpen grunnlendt kalkmark som allerede har gått tapt på grunn av arealbruksendringer, vet vi lite om. Nå blir VIP-statusen viktig for å sørge for at ikke mer åpen grunnlendt kalkmark bygges ned, gror til med busker og kratt eller invaderes av fremmede arter. Privat lounge er ikke nødvendig, men litt spesialbehandling er påkrevd.
Kilder:
Se også nettsidene til ARKO-prosjektet for mer informasjon om åpen grunnlendt kalkmark.
Andre blogginnlegg om åpen grunnlendt kalkmark finner du her (Oslo-naturen krymper) og her (Oslo er Norges «biomangfoldhovedstad» - men hva skjer når naturområdene krymper?).