Å kunne skreddersy behandling til hver enkelt person ville være et stort fremskritt for mange helsetjenester, og det snakkes svært mye om persontilpasset medisin for tiden. Men når det gjelder bruk av medisiner ved psykiske lidelser er nok mulighetene mindre enn visjonene foreløpig.

I løpet at livet kan det hende at en selv, familiemedlemmer eller venner kommer i en tilstand der det kan være nødvendig å bruke et såkalt nevroleptikum. Det kan være et antidepressivum ved depresjon, et såkalt stemningsstabiliserende medikament som brukes ved bipolar lidelse, eller et antipsykotikum som brukes ved psykose – for eksempel hallusinasjoner.

Det er avgjørende at disse medisinene brukes riktig, det vil si i riktig dose og med riktig tempo for opp- og nedtrapping. Videre er det viktig at behandlingen avsluttes når den ikke lengre er nødvendig. Som alle medisiner kan nevroleptika gi bivirkninger. Bivirkningene kan komme tidlig, det vil si timer til dager etter at en har begynt på medisinen. Legen som skriver ut en slik medisin, må gi den som skal bruke medisinen grundig informasjon om at bivirkninger kan komme raskt, og hvilke bivirkninger som er mest vanlig for den aktuelle medisinen.

Som regel vil bivirkningene dempes etter hvert, men det er en utfordring at de kommer før den virkningen en er ute etter – bedring av depresjon, stabilisering av svingninger i stemningsleiet eller dempning av plagsomme hallusinasjoner. Dermed vil den som bruker medisinen, kanskje oppleve at situasjonen blir verre før den blir bedre. I denne fasen er det svært viktig å ikke være overlatt til seg selv, men ha mulighet for god kontakt med helsevesenet.

De siste årene har det vært mye snakk om at det kan komme gentester som kan fortelle hvordan en medisin vil virke for akkurat deg. Vil medisinen hjelpe godt, og vil du rammes av bivirkninger? Dersom en kunne vite dette før en forsøkte en medisin, ville en kunne velge ”rett” medisin med det samme. I dag hender det at en er nødt til å forsøke to eller flere medisiner før en finner en som har god effekt og minst mulig bivirkninger.

Gener kan virke inn på hvordan medisin behandles i kroppen. Når man svelger en tablett, blir medisinen tatt opp fra tarmen og transportert til leveren. Her vil medisinen omdannes slik at den etter hvert kan skilles ut gjennom urinen. Hvor raskt dette skjer, avhenger til dels av genvarianter man har arvet. På samme måte som man arver genvarianter som er med på å bestemme hvilken hårfarge man har, arver man genvarianter for hvor raskt leveren gjør ”jobben” med å omdanne medisiner.

Noen mennesker omdanner medisin raskt, slik at den forsvinner ut igjen av kroppen og man ikke får så høye nivåer av medisin i kroppen. Hos andre går omdannelsen tregt, slik at de får høye nivåer av medisin. Imidlertid havner de fleste i en mellomkategori. I tillegg er det mange andre faktorer som påvirker hvor stor betydningen av genene er. Det kan være kosthold, bruk av andre medisiner, røyking eller årsaker som fremdeles er ukjent for oss.

I tillegg har det vært gjort mange studier for å undersøke om ulike mennesker kan ha genvarianter som gjør at medisinene virker mer eller mindre effektivt der de skal virke, nemlig i hjernen. En kan tenke seg at respons på behandling varierer fra person til person på grunn av forskjeller i gener. Her har forskning imidlertid gitt usikre og til dels motstridende resultater så langt.

Innen medisinen i dag brukes noen ganger gentester dersom flere nevroleptika er forsøkt uten å gi effekt på symptomer. Da kan man hente ut DNA fra en blod- eller spyttprøve, og undersøke hvordan legemidlene omsettes i kroppen. Det har ikke vært vanlig å bruke gentester før oppstart, for å velge medisin.

I dag finnes det kommersielle aktører, først og fremst i utlandet, som tilbyr gentester de mener kan bidra til å velge ”riktig” medisin for akkurat deg. Idéen er å bruke slike tester før en begynner med medisin. Man sender inn prøve, og får en rapport der det står hvilke medikamenter som bør foretrekkes.

Tilbyderne av slike tjenester lover nok mer enn de kan holde. Selv om testene markedsføres som en bred kartlegging av ulike gener, har leverandørene måttet gjøre valg i hvilke genvarianter de vil undersøke. Disse valgene er nok basert på forskning, men mange genvarianter man kunne testet for må nødvendigvis velges vekk. I tillegg tyder uavhengige gjennomganger på at tolkningen av funnene kan variere fra leverandør til leverandør. Det vil si at selv om to ulike firma finner samme genvariant, vil de gi ulikt svar på hva den betyr, til den som har bestilt prøven.

Alt i alt er det for tidlig å si at gentesting er et nyttig verktøy når en vurderer å starte med en medisin innenfor gruppene antidepressiva, stemningsstabiliserende eller antipsykotika. Det er for mye som er ukjent om hvilken betydning genene har. I tillegg er det mye annet enn gener som spiller inn med tanke på hvordan medisiner virker på oss. Å starte på en moderat dose, å vite om at bivirkninger kan komme, men også kan gå over, og det å kjenne til at det tar noe tid før man kan kjenne om medisinen hjelper, er viktigere.