Hvis kjøttkonsumet endres til kun 350 gram rødt kjøtt på menyen i uka, vil konsekvensene bli store og uoversiktlige. Ett resultat kan bli at mange kulturlandskap vil gro igjen når beitedyra forsvinner.

De nye kostholdsrådene kan påvirke norsk natur

Dersom de nordiske kostholdsrådene blir vedtatt og fulgt av folk i Norge, vil det føre til en reduksjon i kjøttproduksjon på grasspisende husdyr. Dette kan medføre at kulturlandskap gror igjen med store miljøkonsekvenser.

Oskar Puschmann og Eva Narten Høberg, NIBIO
Fra Stølsvidda i Valdres 2015 - 2022. Med kun 350 gram rødt kjøtt på menyen pr. uke vil mange kulturlandskap gro igjen.

Nye Nordiske ernæringsråd (NNR2023) kan gi store konsekvenser

Matkulturen er i stadig endring, og påvirkes av endringer i samfunnet. Endringene kan være knyttet til ideologi og religion, politikk og økonomi og til sosiale- og klimatiske forhold. Endret matkultur kan gi ulike konsekvenser.

NNR2023 kan endre norsk matkultur i en retning som kan få store konsekvenser på mange plan, både for matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon og forbruk, karbonbinding, helse, kulturlandskap, biologisk mangfold og sysselsetting.

20. juni 2023 ble en rapport med råd om nye nordiske ernæringsråd (NNR2023) lansert. Rapporten på vel 2000 sider oppsummerer eksisterende kunnskap på kostholdsområdet, og er ment å danne grunnlag for en ny revidering av norske kostholdsråd. 

Et nytt aspekt er at bærekraft skal innlemmes i kostholdsrådene. Ett av rådene, presentert som om det er fra nær 400 internasjonale forskere, er: Nordmenn bør av helse-, klima- og miljømessige grunner ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka. Dette er påstander som det er stor faglig uenighet omkring.

Rapporten fastslår imidlertid at beitende rødt-kjøttproduserende husdyr også kan ha en positiv effekt på miljøet, blant annet at disse husdyras «evne til å utnytte gress gjør drøvtyggere viktige for ressursutnyttelsen. Hvis de forvaltes godt og unngår overbeiting, bidrar beitende drøvtyggere til biologisk mangfold og holder kulturlandskap åpne i noen situasjoner i Norden.»

De lærde strides om hvitt og rødt

Kjøtt fra ku og sau er i de fleste sammenhenger definert som rødt kjøtt. Med grisen er det annerledes. Svinekjøttet er av og til hvitt og av og til rødt. Varsellampa lyser rødt for sau, ku og gris i kostholdsråd, mens gris er mer hvitvasket i miljøsammenheng siden den ikke raper metan. Kyllingen er hvit i begge leire siden den ikke kan bruke utmark og gras og følgelig ikke raper metangass. Det påstås også at den ikke fører til nevneverdige helseproblemer. De lærde strides både om det røde kjøttets helse- og klimaødeleggende effekt. Hvilket kunnskapsgrunnlag som vil dominere i opplysningsarbeidet framover, vil påvirke en rekke viktige forhold i landet vårt.

I noen situasjoner i Norden? I Norge vil det si nærmest overalt! I vårt land er sau, geit og storfe det viktigste middel vi har til å holde gjengroingstruet kulturlandskap åpent, blant annet ved utstrakt skjøtselsbeite i en mengde nasjonale og internasjonale verneområder. 

Forsvinner beitedyra forsvinner også mange kulturminner, et overveldende stort biologisk mangfold samt mye av reiselivets basisressurs; jordbrukets lysåpne kulturlandskap.



Les mer:

https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2023

https://www.nibio.no/nyheter/beitedyrene-er-viktige-for-genbanken-i-utmarka

https://www.nibio.no/nyheter/god-plass-til-flere-beitedyr-i-utmarka

https://www.nibio.no/nyheter/framleis-drar-nokon-til-seters-i-innlandet

https://www.nibio.no/nyheter/usikkert-hvordan-beitedyr-i-utmarka-pavirker-klimaregnskapet

https://blogg.forskning.no/blogg-matkultur-og-matopplevelser/sauen-og-kua-gjor-mer-enn-a-rape-metangass/1347599

blogg kostråd mat blogg-matkultur-og-matopplevelser
Powered by Labrador CMS