Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nå kommet med nye beredskapsråd for private husholdninger; alle skal være beredt på å klare seg selv i sju dager (1). Mat er selvfølgelig en viktig del av beredskapen.

Langsiktig beredskap

Rådene er kortsiktige, og ment for kortvarige kriser med inntil én ukes varighet. Samtidig som vi fyller opp tørrmatskapet, må vi tenke mer langsiktig. Vi må løfte blikket opp fra ris, nøtter, bønner og linser – råvarer som i all hovedsak er produsert på andre lands ressurser. Hva skjer dersom grensene stenges og importen hindres? Da må vi leve av det vi kan produsere i Norge – uten import av innsatsfaktorer i matproduksjonen.

Selvforsyning av mat for folk og dyr

Vi er om lag 40 % selvforsynte med mat (2). Da er det tatt hensyn til at det importeres råvarer til kraftfôr til produksjon av kjøtt, egg og melk på norske gårder. Hvis importen skulle hindres, må husdyra våre greie seg med langt mindre kraftfôr. Da vil det bli svært krevende å produsere kyllingkjøtt, svinekjøtt, egg og ikke minst laks, som alle spiser 100 % kraftfôr. Drøvtyggere, som sau, geit og ku, vil kunne greie seg langt bedre siden de kan leve av graset som vokser villig over hele landet, ikke minst i utmarka der dyrene kan beite i sommerhalvåret. Drøvtyggerne får i dag noe kraftfôr; som skyldes prispolitikken og krav om effektivitet, og ikke drøvtyggernes behov. Drøvtyggeren er skapt for å fordøye gras og kratt som ikke mennesker og énmaga dyr kan utnytte. Det er derfor mye beredskap i å sørge for kontinuerlig drift av grasbaserte produksjoner i Norge. Dette fordrer at alle spiser norsk kjøtt av sau, lam, kje og storfe, samt melk og ost hele året.

Norsk mat må spises

Den totale selvforsyningsgraden øker ikke automatisk selv om det produseres mer mat i Norge. Hvis forbrukerne velger ris i stedet for norsk potet, eller importerte bønner og linser i stedet for norsk sau, lam og storfekjøtt, står selvforsyningen på stedet hvil, eller reduseres. Hvis det produseres mer av en bestemt råvare enn forbrukerne kjøper, snakker vi om overproduksjon. Det er bestemt at produksjonen skal tilpasses etterspørselen. Hvis vi slutter å etterspørre norske råvarer, vil derfor produksjonen opphøre. Da reduseres matsikkerheten.

Overproduksjon eller underforbruk?

Begrepet overproduksjon kan forstås forskjellig. Produseres det unødvendig mye av en råvare, mer enn vi greier å spise? Eller mer enn vi ønsker å spise? Kan det hende vi spiser unødvendig lite av en råvare, fordi «gammel vane er vond å vende», eller fordi vi ikke er klar over fordelene og mulighetene som ligger i å bytte ut noen råvarer? Hvorfor spiser vi fire ganger mer kylling enn lam? Hvorfor spiser vi dobbelt så mye svin og kylling som kjøtt fra småfe og storfe som kan leve av gras? Årsakene er sammensatte, og dreier seg om alt fra prising, markedsføring, tilgjengelighet og merking. Det handler også om den enkeltes overbevisning, f.eks. om matens effekt på helse, miljø og dyrevelferd. Denne overbevisningen avhenger av hvilken informasjon forbrukeren har fått, og hva den enkelte ønsker å tro på.

Etiske valg

For noen er matvalget et etisk valg. Hvordan er maten produsert? Hvordan er dyrevelferden? Hvordan påvirker produksjonen klima og miljø? Forbrukernes valg handler her om hvilken kunnskap eller overbevisning den enkelte har. Det handler kort og godt om referanser og preferanser. Noen velger gjerne kjøtt fra sau og ammeku for å støtte produksjoner der mor og avkom får leve sammen, og der de store utmarksbeitene i Norge kan benyttes. Andre velger heller kylling fordi de vil støtte produksjoner på husdyr som ikke kan omdanne gras til næring, og følgelig ikke produserer klimagassen metan i sin fordøyelse. I dette tilfellet trumfer en ensidig overbevisning om klimavalg de andre aspektene ved matproduksjonen.

Folkeopplysning

Det er viktig å innhente kunnskap fra ulikt hold for å gjøre seg opp sin egen mening om de rette matvalgene. Det er et komplekst fagområde med mange meninger og ulike fokus. Imidlertid er det enkelt å forstå at vi må ha en norsk matproduksjon som fungerer, også hvis grensene skulle stenges. Dette krever kontinuerlig drift på norske gårder ved hjelp av norske ressurser. Da må det satses på grasspisende dyr som kan gi oss kjøtt og melk både langt mot nord, høyt til fjells og langs værhard kyst.

------------------------

Kilder

1) DSB 2024. Mat du bør ha i hus i tilfelle krise | Sikkerhverdag

2) NIBIO 2021. Slik beregner vi selvforsyningsgrad

 3) Høberg E.N. 2022. Vi bør spise mer bygg (forskning.no)