For oss nordmenn er det vanskelig å se for seg at import av matvarer og råvarer til dyrefôr vil stanse. Likevel har det skjedd ting i verden som gjør at flere har fått øynene opp for at det er sannsynlig at usannsynlige ting vil skje. Grenser kan stenges, handelsblokader kan oppstå og matproduksjonen kan rammes av flom eller tørke.

Matberedskap og selvforsyning er med dette blitt aktuelle tema som berører oss alle. Hvilke råvarer har Norge naturlige forutsetninger for å produsere for å brødfø sin egen befolkning? For å forstå dette må man ha innsikt i grunnleggende ernæring for folk og fe.

Korn kan bare dekke deler av næringsbehovet

Både mennesker og dyr trenger energi og byggesteiner for å leve. Energien får vi i hovedsak gjennom karbohydrater og fett. Byggesteinene er proteiner, vitaminer og mineraler. I tillegg trenger vi fettsyrer. Korn er rik på karbohydrater og inneholder også viktige proteiner, men sorterer ikke under proteinrike vekster.

Planter som er rike på protein er erter, linser og bønner. Disse kalles belgvekster. Felles for korn og belgvekster er at de har høyere krav til vekstvilkår enn for eksempel potet og gras, og kan bare dyrkes i begrensede områder. Av denne grunn dyrkes det korn på ca. 1/3 av jordbruksarealet. Vi kan øke produksjonen av belgvekster til menneskemat i kornområdene.

• Les også: Vi bør spise mer bygg

Planter kan ikke erstatte husdyr i Norge

Det er mulig for enkeltmennesker å leve på et kosthold der bare planter og ernæringstilskudd inngår. Selv om grensene skulle stenge, vil dette fortsatt være mulig - men ikke for fem millioner nordmenn. Ressursgrunnlaget i Norge gjør dette umulig. De naturgitte forutsetningene begrenser hvilke plantevekster vi kan dyrke, og i hvilket volum.

Vi kan fem-doble produksjonen av potet, kålrot, gulrot og andre grønnsaker som vi kan dyrke i vårt land, men fortsatt får vi ikke dekt befolkningens proteinbehov. Dette skyldes at disse vekstene først og fremst er stivelsesrike, og gir oss energi og viktige mineraler og vitaminer. Proteinrike belgvekster, som bønner, linser og erter, kan vi også dyrke mer av, men ikke i tilstrekkelige mengder til å dekke proteinbehovet for egen befolkning uten bruk av animalsk protein.

Proteiner kunne vært flaskehalsen dersom vi ikke hadde hatt husdyra våre

Drøvtyggere som sau og ku kan leve utelukkende på gras og beitevekster. Det kan ikke mennesket, og heller ikke svin og kylling. Sau og ku tilleggsfôres under dagens driftsmetoder med en god del kraftfôr, og dette skyldes dagens krav til effektivitet i produksjonen, med høy melkeytelse og god tilvekst. Dagens prissystem til bonden gjør at det gir best lønnsomhet med en slik fôringspraksis.

Dersom tilgangen på kraftfôr skulle falle bort av ulike grunner, vil ytelsen og tilveksten på drøvtyggerne reduseres – men fortsatt vil dyrene kunne leve på gras og produsere melk og kjøtt. Dette har våre forgjengere benyttet seg av helt siden vi temmet de første husdyr.

For laks, kylling og svin er det annerledes. De er av fysiologiske grunner ikke tilpasset en ren plantebasert meny. Svin, kylling og høns er altetere i likhet med mennesket. Blant våre produksjonsdyr, er det kun drøvtyggerne som kan fordøye gras. Dette skyldes at de fermenterer graset i vomma, og på denne måten omdanner gras til både fett og proteiner.

• Les også: Matkunnskap – livsviktig innhold i sikkerhetspakken

Drøvtyggerne som proteinleverandør på norske ressurser

Melk og kjøtt produsert ved hjelp av utmarksbeite, gir sammen med korn, potet og grønnsaker en allsidig og fullverdig meny som kan produseres på norske ressurser. Dette er naturlige råvarer som ut fra viktige bærekraftsperspektiv bør utgjøre grunnlaget for nordmenns kosthold. I tillegg har egg en svært god proteinkvalitet som er utmerket for mennesker.

Dersom vi skulle komme i en situasjon der vi må prioritere hvilke dyreslag som bør få kraftfôret, så bør høna være en god kandidat på lista. Kanskje er dette en situasjon som vi i forkant bør diskutere, i tilfelle en slik situasjon skulle oppstå.

• Les også: Utmarksbeite en stor grønn ressurs

Sau og ku på rødlista?

Med kunnskap om grunnleggende ernæring for folk og fe, så kan vi finne støtte i første del av et bibelsitat: Mennesket kan ikke leve av brød alene. Vi kan heller ikke leve på rotgrønnsaker og potet, men må ha proteiner med høy biologisk verdi.

I Norge er det fornuftig og fortsatt bruke drøvtyggerne som proteinleverandører til vår egen befolkning, selv om disse plantespiserne raper metangass. Da må vi ikke sette oss i en slik situasjon at sauen og kua kan stå på rødlista i framtida. Det vil ha store negative konsekvenser for matsikkerheten og dermed vår beredskapssituasjon. Dette bør både forbrukere, politikere, bønder og forvaltning vie oppmerksomhet i en stadig mer urolig verden.

• Les også: Sauen og kua gjør mer enn å rape metangass

Kilder:

Strategi om matsikkerhet i utviklingspolitikken er lite troverdig så lenge staten jobber for å bekjempe drøvtyggerne