Dette er kelpien Anja. Hun ble mishandlet av en hundetrener på kurs.

Det må bli slutt på dyremishandling i hundetreningens navn

Hundene kan ikke forsvare seg selv eller jobbe for egen sak. De er prisgitt at vi med oppdatert kunnskap, empati og samvittighet står på videre. Og det skal vi.

For noen dager siden leste jeg en artikkel i iTromsø, der en modig hundeforesatt står frem og forteller at en hundetrener mishandlet hunden hennes på et kurs.

Hun forteller at hunden Anja påført strupehalsbånd og satt i en situasjon hun ikke taklet, uten samtykke fra eieren. Kombinasjonen av psykisk stress og kvelning gjorde Anja panisk, og hun kastet opp flere ganger. Hendelsen bekreftes til iTromsø av en annen kursdeltaker. 

Hundetreneren sier i samme artikkel at dette er feil fremstilt, men innrømmer samtidig at hunden ble påført strupehalsbånd og at «hunden ble tatt inn i et miljø som eier mente hun var ukomfortabel med». 

Dette er ikke akseptabelt. Men dessverre er det ikke et unntak. Denne instruktøren er bare en av mange som praktiserer på denne måten, påfører hunder fysiske og mentale ubehag i hundetreningens navn. Unntaket er at mennesket til Anja anmeldte hendelsen til politiet og tør å stå frem offentlig.

Likheten mellom alle disse trenerne er at deres grunnleggende forståelse av hunder i beste fall er utdatert. De mener at forholdet mellom hund og menneske er et «dominansforhold», en evig maktkamp der vår hovedoppgave er å innta posisjonen som «flokkleder» og vise at hunden er nederst på rangstigen. Det skal man gjøre gjennom alt fra strenge blikk og konfronterende kroppsspråk – til mer brutale teknikker som å ta hardt tak i hunden og bruke strupehalsbånd. 

Korrigeringer står høyt. Hunden skal ikke bare belønnes for ønsket atferd, men uønsket atferd skal slås ned på, og hunden skal adlyde for enhver pris. Ofte pakker de disse metodene inn i ord som «grensesetting» og «lederskap». Og mangel på sådan er nesten alltid deres forklaring på problemer i hundeholdet, om det så er frykt eller dårlig innkalling.

Men vi vet så mye bedre! De siste tiårene har forskning vist at hunden ikke er et maktsykt flokkdyr. Titusenvis av år med domestisering har gjort at hundens forhold til oss best kan sammenlignes med den tilknytningen små menneskebarn har til sine foreldre eller andre omsorgspersoner, der vi bør fungere som hundens sikre base og trygge havn. 

Den kjente hundeforskeren Ádám Miklósi med kollegaer var i 1998 de første som publiserte en studie som viser dette, og etter det har det blitt gjentatt flerfoldige ganger. Stadig mer forskning viser at det er en sammenheng mellom bruk av korrigeringer og langvarige frykt- og aggresjonsproblemer, mens belønningsbaserte metoder på sin side både er veldig effektive og reduserer sjansen for at hunden utvikler atferdsproblemer. 

Jeg vil aldri slutte å tro at vi en dag skal få slutt på dyremishandling i hundetreningens navn. Sakte, men sikkert, går det riktig vei. Senest for noen uker siden ble en mann dømt i lagmannsretten for blant annet å ha trukket hunden sin hardt bakover etter halsbåndet. 

Retten mente at disse handlingene er straffbar vold. «Når man blir tiltalt for grov vold for de handlingene som er gjort i denne saken, så er det mange som må være veldig oppmerksom på sin egen atferd mot hund», sa mannens forsvarer ifølge nrk.no. Ja! Det er nettopp det som er så bra! Å bli dømt for dette ville ha vært utenkelig da jeg fikk min første hund på 80-tallet. Da var det helt stuerent å være voldelig mot hunder.

Men for at utviklingen skal skje raskere, er vi avhengig av at flere står frem, slik den modige omsorgspersonen til Anja gjorde. Flere må sende inn bekymringsmeldinger til Mattilsynet, og flere må anmelde grove forhold til politiet. 

Vi trenger enda flere aktører som fremmer bruk av belønningsbaserte metoder og informerer om hundens naturlige atferd, behov og velferd, samt hva som står i dyrevelferdsloven om trening av hund. Og hundeforesatte må bli flinkere til å velge hundetrener med omhu. Dette er dessverre ikke en regulert bransje på noen måte, og hvem som helst kan kalle seg hundetrener eller atferdskonsulent. Det krever ekstra kritisk sans hos forbrukerne.

Vi kan ikke gi oss. Hundene kan ikke forsvare seg selv eller jobbe for egen sak. De er prisgitt at vi med oppdatert kunnskap, empati og samvittighet står på videre. Og det skal vi.

Kilder: 

Powered by Labrador CMS