Helt siden Norges arktiske universitetsmuseum ble etablert i 1872 har det vært levert inn arkeologiske funn til museet. Mye har vært funnet tilfeldig ved nydyrking og i potetåkrer, men nå blir størsteparten av slike løsfunn funnet ved metallsøking.

Siden 2010 har Norges arktiske universitetsmuseum mottatt over 1300 løsfunn, av disse var over 1200 gjenstander funnet ved bruk av metallsøker! Vi har så langt registrert 52 metallsøkerfunn funnet i 2018.

Metallsøkerfunnene fra 2018 viser stor variasjon i både gjenstandstyper og hvor gamle de er. Museet er pålagt å ta imot og ta vare på gjenstander som er så gamle at de er automatisk fredet. Det vil si gjenstander eldre enn år 1537, mynter eldre enn 1650, samiske funn eldre enn 1917 og skipsfunn eldre enn 100 år. Finner du gjenstander som en mistenker er automatisk fredet skal de overleveres til den aktuelle fylkeskommunen hvor funnet ble gjort.

Hva er et løsfunn?

Et løsfunn er arkeologiske gjenstander hvor det ikke finnes nærmere informasjon om funnforhold og kontekst, gjerne funnet tilfeldig, eller ved bruk av metallsøker. Det kan være gjenstander som er flyttet fra det stedet hvor det opprinnelig ble plassert eller nedgravd, for eksempel gjenstander som i forhistorien har vært lagt ned i en grav, eller deponert som offer.

De fleste løsfunnene Universitetsmuseet mottar er funnet i dyrket mark hvor det gjerne er jordbruksaktivitet, som pløying, som har flyttet gjenstander fra sin opprinnelige kontekst til pløyelaget over hvor de så blir funnet.

Kulturminner i dyrket mark

Løsfunn funnet med metallsøker kan stamme fra ulike former for kulturminner skjult under pløyejorda, og slik vise til ulike aktiviteter langt tilbake i tid. Noen gjenstandstyper kjenner vi for eksempel igjen fra forhistoriske gravfunn, gjenstander den avdøde fikk med seg i graven.

Finner du gjenstander som perler, spenner og smykker, og våpen som øks, spyd og sverd så kan disse stamme fra utpløyde graver som man kanskje ikke lenger ser spor av på overflaten. Gjenstander som for eksempel vektlodd, spinnehjul, nøkler og vareplomber, kan være fra gamle boplasser, fra produksjon eller handel.

På et og samme område kan en også finne gjenstander fra ulike tidsperioder og som viser til mange ulike aktiviteter. En spenne fra vikingtid kan dukke opp på samme jorde som både mynter fra middelalderen og moderne jordbruksredskaper.

Dette er viktig å tenke over om man vil bruke metallsøker til å lete etter gamle ting, og at man på forhånd undersøker hvilke kulturminner som kan befinne seg i område en ønsker å lete i slik at man ikke begynner å grave i et fredet kulturminne. Finner man mange løsfunn innen samme område er sannsynligheten større for at man befinner seg på, eller ved, et fredet kulturminne.

Hvilke gjenstander kan en finne med metallsøker?

Ettersom metallsøking har økt i popularitet, og vi får innlevert flere løsfunn, ser vi ved Universitetsmuseet en økning i både godt kjente gjenstandstyper, og gjenstander som vi ikke ser så ofte. Noen type gjenstander kjenner man til fra arkeologiske undersøkelser, men nå får museet de inn i økende omfang, eksempelvis finsk-ugriske smykker. I tillegg dukker det opp gjenstandstyper museet ikke tidligere har hatt i våre samlinger, som urnesspenner, som vi fikk inn i både 2015 og 2016, og som det er funnet enda et eksemplar av i 2019!

Noen av myntene funnet i 2018:

Metallsøkerfunn fra 2018

Det ble i 2018 funnet gjenstander av typer som museet har flere av i sine samlinger, og gjenstander som er mer sjeldne. Spinnehjul av bly er et eksempel på en gjenstandstype der metallsøking har ført til en stor økning av antall funn, og det leveres inn flere nye hvert år. Slike spinnehjul har gjerne hatt en nokså lik utforming over lang tid og kan dateres til både jernalder og middelalder.

Mynter er en annen gjenstandskategori hvor metallsøking har bidratt til en stor økning i antall funn, med store variasjoner i type mynter og dateringer. I 2018 ble det blant annet funnet en Witten fra Hamburg fra ca. 1370 funnet i Kåfjord kommune. Witten er en tysk mynt som tilsvarte 1/3 schilling, og mynttypen som kom til Norge med Hanseatene. Mynten kan vitne om Hansaens innflytelse i nord, også i indre fjordstrøk som i Kåfjord. Interessant nok er det tre små runde hull i myntens ytterkant, kan hullene vært til en form for feste og mynten ha vært brukt som dekor?

Et mer uvanlig løsfunn funnet i 2018 er en krypdyrspenne fra merovingertid (570-800 e.Kr.) funnet i Gildeskål kommune. Krypdyrspenner er ovale spenner i bronse som viser to firfotet dyr sett i profil, en på hver halvpart av spennen som sammen ser ut som et krypende dyr når spennen sees ovenfra. Vi kjenner til slike spenner fra gravfunn innen Universitetsmuseets forvaltningsområde, og senest i 2018 ble en krypdyrspenne funnet i en båtgrav på Hillesøy i Tromsø kommune (http://www.norark.no/prosjekter/nodvegen-pa-hillesoy/merovingertids-kvinnegrav-i-bat/)

Hva skjer med gjenstandene på museet?

Når løsfunn overleveres til Universitetsmuseet blir de først registret i en mottaksdatabase, slik holder vi oversikt over alle gjenstander som kommer inn uansett om de blir tatt inn i samlingene eller ikke. Skal gjenstanden inn i museets samlinger blir den gitt et museumsnummer, før den så katalogiseres. Katalogisering vil si at gjenstanden beskrives, veies, måles, og dateres så presist det lar seg gjøre. Finnere får først en kvittering på at løsfunnet er registrert ved museet, og når det er ferdig vurdert, behandlet og katalogisert sender vi et takkebrev og katalog med beskrivelse av hva gjenstanden er og hvor gammel den er. Alle gjenstander blir til slutt gjort tilgjengelig i Universitetsmuseenes felles nettportal Unimus (http://www.unimus.no/).

Gjenstander funnet i jorden har ofte behov for å renses og kanskje må de konserveres for å kunne holde seg stabil slik at de ikke ruster eller korroderer. Da blir de vurdert og behandlet av våre konservatorer, før de kan magasineres i klimaregulert magasin på museet. Metaller må oppbevares under lavere temperatur og med lavere luftfuktighet enn gjenstander av eksempelvis stein og bein.

Utfordringer og muligheter

Universitetsmuseet ønsker et godt samarbeid med detektorister for å sammen best kunne ta vare på både gjenstandene og informasjon om hvor og hvordan de er funnet. Det har vært stilt spørsmål ved forskningsverdien av løsfunn, men det virker nå å i stor grad være enighet om at gjenstandene kan gi verdifull innsikt i fortidig aktivitet i området de ble funnet. Tilvekst av både tidligere kjente og ukjente gjenstandstyper kan bidra til økt forståelse av gjenstandenes variasjon, utbredelse og bruk.

Interessert i metallsøking?

Kulturminneloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50

Nordnorsk metallsøkerklubb: http://www.nnmsk.no/

Riksantikvarens retningslinjer for metallsøking og funnskjema for metallsøkerfunn:

https://www.riksantikvaren.no/Tema/Arkeologiske-kulturminner

Riksantikvarens retningslinjer for finnerlønn: https://www.riksantikvaren.no/Tema/Arkeologiske-kulturminner/Finnerloenn

Litteratur om temaet og gjenstander

Martens, J. og Ravn, M. red. (2016): Pløyejord som kontekst. Nye utforinger for forskning, forvaltning og formidling. Oslo: Cappelen Damm.

Eldorhagen, M. (2001). Ovale spenner i Nord-Norge og Trøndelag – stil og symbolisme i sosial sammenheng. [Hovedfagsoppgave] Tromsø: UiT Norges arktiske universitet. Tilgjengelig fra: http://munin.uit.no.

Smådahl, E. (2005). Gåtefulle kvinner og modige menn! Dyreornamentikkens uttrykk på kjønnsspesifikke gjenstander i eldre og yngre jernalder i Skandinavia. [Hovedfagsoppgave] Oslo: Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra: https://www.duo.uio.no/

Søk opp gjenstander i Universitetsmuseenes felles samlingsportal Unimus:

http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php