Eksempel på noen forskjellige arter av soppmygg. A. Gnoriste longirostris, B. Tarnania nemoralis, C. Rymosia virens, D. Exechia fusca. (Foto: Jostein Kjærandsen)
Eksempel på noen forskjellige arter av soppmygg. A. Gnoriste longirostris, B. Tarnania nemoralis, C. Rymosia virens, D. Exechia fusca. (Foto: Jostein Kjærandsen)

Soppmygg - insektenes nordboere?

Du assosierer kanskje “mygg” med blodsugende udyr som forårsaker intens kløe, eller i verste fall smitter deg med dødelige sykdommer som malaria? Men visste du at langt fra alle mygg stikker? Faktisk er soppmygg blant de vanligste myggene vi har i Norge, og de er helt uinteresserte i bleike, norske sommerlegger.

Publisert

Her i nord har vi generelt sett en liten insektfauna sammenlignet med hva vi finner sørover, og spesielt i tropiske strøk, hvor det eksisterer et overveldende artsmangfold av både planter og dyr. Men dette gjelder ikke for soppmygg. Tvert imot ser det ut som antallet arter av soppmygg øker mot nord, med det største artsmangfoldet i granskogbeltet på den nordlige halvkule, det som kalles taigabeltet. I vår kalde avkrok av verden? Hvorfor? Dette er et av spørsmålene jeg som forsker er veldig nysgjerrig på.

Nederst i saken kan du se en video fra museets feltarbeid i Nordland.

Snille mygg

Siden mange mennesker nok ønsker mygg dit pepperen gror, eller kanskje helst utryddet, er det viktig først å oppklare at soppmygg er snille mygg. Disse insektene plager ikke mennesker, muligens bortsett fra de mest ivrige soppsankerne. Som navnet tilsier utvikler larvene seg med noen få unntak ved å spise sopp, og de kan ofte finnes i populære matsopp som for eksempel steinsopp og smørsopp. Som voksne suger de ikke blod, men nektar fra blomster, og er derfor viktige pollinatorer av orkideer og blomster i sildrefamilien.

En femtedel av verdens arter finnes i Skandinavia

Soppmygg lever nesten over alt på denne jorda, bortsett fra i havet og på Antarktis, og de er mange, særlig i fuktige og skyggefulle skoger der de trives aller best.

Det at soppmyggene er så vanlige her til lands gjør at det er en spesielt interessant gruppe og jobbe med for insektsnerder i Norge. De siste årene har noen av oss fra Norges arktiske universitetsmuseum systematisk studert soppmyggfaunaen i Nord-Norge gjennom flere prosjekt for Artsdatabanken. I disse prosjektene er det dokumentert 117 nye arter for Norge og ytterligere minst 75 arter som regnes som nye for vitenskapen. I Finnmark alene kjenner vi nå til hele 540 arter, noe som tilsvarer 70% av de norske artene.

En viktig del av dette prosjektet har også dreid seg om å bygge et bibliotek av DNA-strekkoder (artsspesifikke biter av DNA) fra alle verdens soppmygg. Til nå er over 80 prosent av våre norske arter dekket inn i dette globale strekkode-biblioteket. Biblioteket gjør det mulig for forskere å effektivt sammenligne vår nordiske fauna med faunaen i resten av verden. Foreløpig ser det ut som nesten 20 prosent av verdens soppmyggarter finnes i Skandinavia. Til sammenligning har vi under to prosent av verdens stikkemyggarter her i Skandinavia. Ikke bare har vi svært mange soppmyggarter, men vår soppmyggfauna er også mer særpreget en tidligere antatt.

A. Som navnet tilsier lever Soppmygg på sopp. Her legges det egg på smørsopp, B. En velvoksen hann av arten Dynatosoma nigromaculatum tar seg en hvil i mosen, C. En hunn av Pseudexhechia eurivernica overvintrer hengende i en gruvevegg, D. Feite soppmygglarver beiter på en hulriske. (Foto: Jostein Kjærandsen)
A. Som navnet tilsier lever Soppmygg på sopp. Her legges det egg på smørsopp, B. En velvoksen hann av arten Dynatosoma nigromaculatum tar seg en hvil i mosen, C. En hunn av Pseudexhechia eurivernica overvintrer hengende i en gruvevegg, D. Feite soppmygglarver beiter på en hulriske. (Foto: Jostein Kjærandsen)

Godt soppterreng

Men hvorfor er det så mye soppmygg her, midt i det boreale taigabeltet? Dette kan ha med tilgangen på mat å gjøre. Sopp er ikke mangelvare på taigaen og her har sopp mange ulike roller, blant annet i samarbeid med trær og andre planter (mycorrhiza), som nedbrytere av død ved og annet organisk materiale, og som parasitter på levende trær. Det høyeste artsmangfoldet av soppmygg finnes i fuktig gammel skog med mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier, med andre ord der det er mange forskjellige typer sopp.

Trives i -32 grader

En kanskje enda viktigere forklaring på at soppmygg trives her oppe i nord er at de ikke har så store problemer med sesongenes klimatiske variasjoner, men tvert imot ser ut til å foretrekke et kaldt og ufyselig klima. For eksempel har fryseeksperimenter vist at arten Exechia nugatoria som voksen kan overleve temperaturer ned mot -32 grader celsius. Mange arter har utviklet strategier for å unngå kulda ved å overvintre i hule stengler, under bark, eller i grotter og huler i bakken.

Det kan rett og slett virke som at soppmygg unngår for høye temperaturer; de er blant annet sjelden er ute og flyr på varme sommerdager. På denne tiden kan man finne store ansamlinger av soppmygg på kjølige plasser som i grotter hvor de søker tilflukt fra tørken.

Mer kartlegging må til

Store kunnskapshull må tettes før vi kan gi gode svar på hvorfor soppmygg er så vanlige her i nord. Insekter i tropene er som regel dårlig studert sammenlignet med nordlige strøk og det kan derfor være vanskelig å sammenligne disse områdene. Kunnskapen om den norske soppmyggfaunaen er heller ikke komplett. I fjor sommer begynte vi å kartlegge skogene i Nordland som er fylket i Norge hvor vi har minst kunnskap om insektfaunaen. På tross av dette finnes her noen av de mest interessante og særpregete naturområdene i landet, karakterisert av gamle naturlige granskoger og bratte dalfører i et karstlandskap med rike kalkforekomster, grotter, undervannselver og kilder. Her forventer vi å finne enda flere soppmyggarter. Kanskje vi kommer nærmere svaret på hvorfor soppmyggen velger det kalde livet i nord?