Etter tolv dager seilas nådde vi endelig nordspissen av Kerguelen. Her ved de karakteristiske fjellformasjonene Arc des Kerguelen. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)

Sjøørretens vandringer – en forskningsekspedisjon til Kerguelen, del 1

I slutten av november hadde jeg en tidlig julefeiring med familien før jeg pakket sekken og satte kursen sørover. Etter flere lange flyturer ankom jeg Reunion Island, hvor jeg skulle møte mannskap fra French National Institute for Agricultural Research (INRA) og Fransk Polarinstitutt (IPEV) for å delta på en forskningsekspedisjon til jordens nest mest isolerte øygruppe.

Forskningsfartøyet Marion Dufresne forberedes for seilasen til Kerguelen. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)

Destinasjonen for ekspedisjonen er Kerguelen, del av fransk territorium i subantarktisk farvann i Sør-Indiahavet. Sjøørret og syv andre arter laksefisk ble satt ut her på 50-tallet for å sikre mattilgangen til forskningsstasjonen ‒ og som et forsøk på å starte kommersiell akvakultur.

På vei sørover mot Kerguelen stoppet forskningsfartøyet ved Crozet Island i to dager for å levere forsyninger og skifte ut mannskap på øyas forskningsstasjon. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)

Ørreten er den eneste arten som i noe særlig grad har kolonisert nye vassdrag gjennom vandringer i sjøen. Det finnes nå en rekke sjøørretbestander på Kerguelen, men koloniseringen ser ut til å ha bremset opp på nordøstsiden av øygruppen. Vi ønsker å finne ut hvorfor.

Merker sjøørret

Vinteren 2017‒2018 ble femti voksne sjøørret merket med elektroniske merker som sender ut signaler som fanges opp av 52 lyttebøyer som ble plassert ut i vassdrag og i sjøen i samme periode (metoden kalles akustisk telemetri). På denne måten får vi informasjon om hvor sjøørreten beveger seg, samt temperatur og saltholdighet til vannet den svømmer i.

Hovedoppgaven min på ekspedisjonen er å sørge for at vi finner og berger lyttestasjonene, og sikre dataene som lyttebøyene har samlet inn i løpet av året som har gått. Prosjektet er et samarbeid mellom IPEV, INRA, Ocean Tracking Network (OTN), Dalhousie Universitet og NTNU Vitenskapsmuseet.

Juleaften i et telt

Som doktorstipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet arbeider jeg til daglig med liknende prosjekter i Midt- og Nord-Norge. Selv om jeg er vant til feltarbeid i flotte omgivelser rundt om i Trøndelag, og i Tosen- og Skjerstadfjorden i Nordland, er det vanskelig å ikke bli distrahert fra arbeidet av kongepingvin og elefantsel langs elvebredden.

Vi benyttet stoppet ved Crozet til å gjøre fiskebiologiske undersøkelser i bekken som renner gjennom øyas største koloni med kongepingvin. Her finnes det både ørret og bekkerøye. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)
Kongepingviner. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)

det er vanskelig å ikke bli distrahert fra arbeidet av kongepingvin og elefantsel langs elvebredden

Mens jeg er her, deltar jeg på feltarbeid for datainnsamling til andre studier på laksefisk, jeg blir kjent med mange utrolige mennesker og knytter nye kontakter for fremtidig forskningssamarbeid. Hva er vel en bedre måte å bli kjent med hverandre enn å tilbringe julaften i telt og nyte et bedre måltid nyfisket sjøørret og fransk vin?

Etter fem uker på reisefot, venting på forskningsstasjonen Port Frances og feltarbeid for andre prosjekter gleder jeg meg til vi starter skattejakten etter lyttebøyene i neste uke.

Jula ble tilbrakt i telt ved sjøørretvassdraget Aceana en tre timers båttur unna forskningsstasjonen Port Frances. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)
Siden sjøørret er introdusert og svartelistet på øygruppen, er det fritt fiske i vassdragene. Med få kast i en av elvas større kulper var julemiddagen sikret. (Foto: Sindre Eldøy, CC BY-SA 4.0)

Fortsettelse følger…

Powered by Labrador CMS