Bilde: Siden 1950 har antall kyr på utmarksbeite i Norge gått kraftig tilbake, mens antall elg har økt. (Illustrasjoner: offentlig eie, modifisert av forfatteren).
Bilde: Siden 1950 har antall kyr på utmarksbeite i Norge gått kraftig tilbake, mens antall elg har økt. (Illustrasjoner: offentlig eie, modifisert av forfatteren).

Ut med kua inn med elgen

Publisert

Skogplanteren

Olav jobber i skogen. Denne sommeren er han i Trysil og planter trær; gran. Skogen som sto her ble hogd i vinter og kjørt ut, delvis med hest og delvis med traktor. I bygda snakkes det om bestandsskogbruk og det er flatehogst som er den vanligste, eller eneste, hogstformen. Året er 1950.

Også nå på sommeren er det hest her. De går på beite litt høyere oppi lia og han har møtt på de flere ganger. Her i skogen er det mest sau å se, men i går møtte han en bøling kyr på vei opp til feltet. De var så nysgjerrige at de satte en liten støkk i han, men de lot han til slutt passere i fred. Olav er jo fra Vestlandet og er vant med hissige værer på beite, men kyr er nå allikevel en del større. Han setter seg på en stubbe for å spise nistepakken sin. Rundt han er det masse små bjørkeplanter som har skutt opp som stammeskudd etter at trærne ble hogd. Han tenker på tilbudet fra skogseieren om å bli med på elgjakt til høsten. Elg har han nå aldri sett før. Nei, spørs om han ikke heller burde finne på noe annet.

Bærplukkerne, år 2015

«Dette da mamma; er dette blåbær?» Kari bøyer seg ned for å se hva det er lille Elias har plukket. «Bra. Det er noen mørke skinntryte i bøtta di fortsatt, men du, det gjør ingen ting.» De to stopper for å ta en pust. De østlandske granskogene breier seg ut foran de. Elias plukker opp noe fra bakken. «Hvilke bær er dette da mamma?» Kari må undertrykke en latter da hun ser at Elias holder opp, ikke et bær, men en elgbæsj. Elias smiler gjenskjennende. Han har sett elg før, fra bilvinduet. Men Elias lurer på hva elgen kan leve av her ute. Kari sier: «Elgen er som ei stor ku, bare at den spiser trær i stedet for gress». Elias vet ikke om han tror på mamma. Kua bor jo i fjøset, ikke i skogen.

Snart går de to nedover igjen til bilen. På veien passerer de et gammelt steingjerde som vitner om en fordums tid. En mann med oransje skyggelue passer de på stien. Høstjakta har begynt.

Disse tre kartene viser andelen av beitedyrene på utmark i Norge som er ville (dvs. elg, hjort, rådyr, moskus og villrein). I 1949 var husdyr klart mest tallrike, og da er det hovedsakelig snakk om sau og ku. Derimot er ville hjortedyr dominerende i store deler av landet 66 år seinere. (Kilde: Speed JDM m.f. PLoS One, 2019. Modifisert med tillatelse fra forfatteren).
Disse tre kartene viser andelen av beitedyrene på utmark i Norge som er ville (dvs. elg, hjort, rådyr, moskus og villrein). I 1949 var husdyr klart mest tallrike, og da er det hovedsakelig snakk om sau og ku. Derimot er ville hjortedyr dominerende i store deler av landet 66 år seinere. (Kilde: Speed JDM m.f. PLoS One, 2019. Modifisert med tillatelse fra forfatteren).

Ut med kua inn med elgen

Den norske naturen har forandret seg mye siden Olavs dager. En ny studie viser hvordan beitedyrene i utmarka har gått fra å være stort sett husdyr i 1950 til i dag å være gjort opp av en større andel ville hjortedyr. Mest tydelig er nedgangen i utmarksbeite med kyr og hest, samt økningen i antall elg, hjort og rådyr. Utviklingen har ikke vært lik over hele linja. Indre Østlandet har hatt en sterk utvikling i denne retningen, mens for eksempel Setedalsheiene og Finnmarksvidda har endret seg i mye mindre grad. Den totale mengden beitedyr i Norge derimot, har ikke endret seg betydelig. Effektene av denne utviklingen i beitedyrsamfunnene lar allikevel ikke vente på seg. Ved å bytte ut ‘gress-spisere’ med ‘tre-spisere’ har påvirkningen på vegetasjonen også endret seg. I tillegg har verdigrunnlaget av utmarka gått fra å være en beiteressurs til i større grad å være en jakt og friluftslivsarena.

Ved NTNU Vitenskapsmuseet forsker vi på effekten av store beitedyr på natur og samfunn. Besøk oss på EcosystemMoose for å lære mer.