Hundre år lange økologiske tidsserier? Ja visst!
En ny artikkel publisert i Journal of Ecology viste hvordan sannsynligheten for insektbeite på planteblader har økt de siste 112 åra. Hvordan er det mulig å studere noe slik? Ved å bruke herbariebelegg.
23% større risiko
I studien hadde forfatterne kvantifisert tyggemerker på bladene til total 576 planter som de hentet ut fra universitetsherbariet ved Harvard. De fokuserte på fire vanlige arter som hadde blitt samlet inn gjennom de foregående 112 år. En plante samlet rundt år 2000 hadde 23% større sannsynlighet får å ha beiteskader enn en plante samlet rundt år 1900. Denne studien demonstrerer verdien av naturhistoriske samlinger for moderne forskning. Og så er det så kult å se hvordan folk stadig kommer opp med nye og innovative måter å drive forskning på.
Varme vintre
Den beste forklaringen som forfatterne kunne identifisere til å ligge bak økningen i beite var varmere vintre. Også hvor studien ble utført, i det nordøstlige USA, har det blitt varmere de siste 100 år. Med varmere vintre kan vi vente oss mindre dødelighet blant de stedegne insektene, og samtidig en ekspansjon av mer sørlige arter som tidlige syntes det var for kaldt. Av de 69 beitedyrene (insekter) som er kjent å spise på de fire plantene i denne studien var det hele 66 av dem som responderte positivt på varmere vintre.
Et varmere klima økte altså sannsynligheten for å observere beiteskader på planter, men med bare fire plantearter analysert så langt skal vi ikke være for raske til å konkludere om hvor generelt dette er. Det er også andre type beite som ikke er analysert her. Tenk bare på hvordan elgen spiser. Han lar det jo ikke være igjen noen ting som kan samles inn en gang – han spiser hele bladet, og kanskje også kvisten det sitter på. Det kreves altså mer forskning, men vi ser uansett hvordan herbariebelegg (pressede planter) kan være et viktig og spennende hjelpemiddel til å gjøre denne type forskning.
