Landbruket er en svært viktig bidragsyter til norsk beredskap. Betydningen av matsikkerhet og selvforsyning er bragt til nye høyder de siste årene gjennom krig, pandemi, klimakrise og uår.

En rekke forhold påvirker matsikkerheten i nord. Få innbyggere og lange avstander gjør landsdelen spesielt sårbar for forstyrrelser i forsyningskjedene. Beredskapslager for mat er en selvfølgelighet, men matsikkerhet innebærer langt mer enn fysiske lager av ferdig produserte råvarer.

En grunnleggende forutsetning for en god beredskap er å ha et levende landbruk med gårdsbruk i aktiv drift, og fagfolk med kunnskap om å produsere mat. Alle forhold som bidrar til å sikre at vi har bønder, påvirker derfor matberedskapen positivt. Ikke minst er det avgjørende at norske forbrukere spiser maten som produseres på norske ressurser. Uten et marked faller produksjonen bort.

Les også: Vi kan få økt totalberedskap gjennom å spise mer norsk mat

Verdsettelse som matprodusent

Rekruttering til næringene er helt nødvendig. God økonomi, positive framtidsutsikter, gode velferdsordninger, kollegialt fagfellesskap og yrkesstolthet er eksempler på forhold som har stor betydning for om ungdom vil gå inn i landbruksnæringa. En undersøkelse blant unge bønder utført av GENO (1), viser at over 80 % tror at nordmenn ikke tenker at bonden er viktig for samfunnet. Når de blir bedt om å rangere påstander om hva som er viktigst for dem i jobben som bonde, er følgende punkt øverst på lista: «At jeg opplever mestring og blir verdsatt for jobben jeg gjør».

Naturgitte forhold i nord begrenser hva som kan produseres

Klima, geografi og topografi påvirker hva som er mulig å produsere. Ikke minst i nord, hvor naturgitte og klimatiske forhold begrenser hva som kan produseres og samtidig gi et godt inntekstgrunnlag for matprodusenter. Innsatsfaktorene som inngår i matproduksjonen må være tilgjengelige, og basert på landsdelens ressurser, dersom selvforsyningsgraden skal økes reelt. Politiske og økonomiske forhold har også stor betydning for hva som produseres i landsdelene. For eksempel ble det produsert langt mer korn i Nord-Norge før kanaliseringspolitikken ble innført etter andre verdenskrig (2). Politikken medførte stimulering til kornproduksjon i de best egnede områdene for korndyrking på Østlandet, og gjenspeiles i de økonomiske virkemidlene (3). Det samme gjelder for dyrking av potet og grønnsaker som var mye mer utbredt tidligere. I dag er det for eksempel kun to potetpakkerier igjen i landsdelen, og utfordringer med distribusjon og omsetning av potet og grønt anses som de viktigste grunnene til at vi har så få grøntprodusenter igjen i nord (4). Med færre produsenter forsvinner fagmiljøer og kunnskap som er avgjørende for matsikkerhet.

Les også: Vi bør spise mer bygg

Det usannsynlige kan skje

Det er viktig å planlegge for at grenser kan stenges og handel med utlandet kan stanse. Dette er hendelser som vi gjennom historien har erfart kan bli realitet, med nylige påminnelser om at det er sannsynlig at usannsynlige ting kan skje. Beredskapsarbeid står derfor høyt på dagsorden, og matsikkerhet er en grunnleggende del av dette. Verdens sultrammede øker, og FN melder at én av elleve mennesker i verden lider av sult. I Afrika er antallet én av fem (5). Geopolitiske konflikter forverrer situasjonen. Dette øker viktigheten av at alle land produserer mat på egne ressurser.

Gras er en viktig ressurs

Gras på inn- og utmark er svært viktige ressurser som kan utnyttes til produksjon av viktige næringsstoffer for mennesker. Disse ressursene er det bare beitedyra som kan omforme til produksjon av melk og kjøtt. Drøvtyggere er derfor en svært viktig del av matberedskapen i nord, sammen med tradisjonell kunnskap om matproduksjon, videreforedling og tilbereding av mat. Tverrfaglig kompetanse er derfor også en viktig ressurs for matberedskapen. Tilgang til mat er ingen selvfølge.

Les også:

Beitedyra - en svært viktig del av matberedskapen

Matkunnskap – livsviktig innhold i sikkerhetspakken

Utmarksbeite en stor grønn ressurs

Hva vil konsekvensen av nye kostholdsråd være for norsk jordbruk og matsikkerhet?

Kilder:

(1) GENO 2024. Unge bønder brenner for yrket – savner anerkjennelse

(2) Halland, H. 2024. Flaskehalser i kornproduksjonen i Nord-Norge NIBIO Rapport 10/29/24

(3) Landbruksdirektoratet 2024. Soner for arealtilskudd

(4) Eldby og Hillestad 2022. Flaskehalser i grøntproduksjonen i Nord-Norge Agrianalyse Rapport 4/2022

 (5) FAO 2024. The State of Food Security and Nutrition in the World 2024.  

(6) NIBIO 2024. Hva vil konsekvensen av nye kostholdsråd være for norsk jordbruk og matsikkerhet?