(Foto: Lene Liebe Delsett)
(Foto: Lene Liebe Delsett)

Farvel til fiskeøglene

Publisert

Kjære blogglesere, det er på tide at jeg takker for meg. I februar 2013 begynte jeg på en doktorgrad om fiskeøgler fra Svalbard, og siste stopp på reisen er disputas den 5. oktober. Med mindre noe går alvorlig galt fører det til at jeg blir doktor i virveldyrpaleontologi. Jeg har hatt det utrolig spennende og gøy disse årene, og funnet ut mye om fiskeøglene fra sein jura. En oppsummering av noen av funnene kan du lese her. Dette innlegget skal jeg bruke til å si noe om veien videre, samt min tradisjonelle oppsummering av årets viktigste forskningsfunn om fiskeøgler.

Jeg gleder og gruer meg til disputasen. Der skal jeg fortelle om mine resultater og skryte av det jeg har gjort, men også bli grillet med vanskelige spørsmål og få kritikk for de delene som ikke er bra. Disputasdagen inneholder også en såkalt prøveforelesning der jeg ikke skal snakke om egen forskning, men om et tema som komiteen har funnet på til meg. Jeg fikk vite temaet i går kveld, og det er: Hvordan er paleontologien relevant i dag?

(Foto: Lene Liebe Delsett)
(Foto: Lene Liebe Delsett)

Jeg blir ikke helt ferdig med fiskeøglene selv om doktorgraden er slutt. To av artiklene er publisert, den om Virgin og de andre ble nettopp akseptert (hurra!). Den fjerde er snart på vei til et tidsskrift, og jeg vil selvsagt følge den fram til publisering. Det gjelder også fem artikler jeg har vært med på om trias på Svalbard, som blir publisert ganske snart. Jeg kan ikke røpe mer, men lover at det blir spennende. I tillegg er jeg så smått i gang med noen andre prosjekter som jeg håper å gjøre ferdig på fritiden framover. Som tidligere nevnt har jeg ikke kvittet meg med ønsket om å forske, så jeg kommer til å vurdere mulighetene hvis de dukker opp. Og så har jeg fått meg en jobb! Viktigere enn alt i verden er det å ta vare på kloden vår, og etter å ha brukt nær sagt all tid i miljøbevegelsen i ten- og tjueårene, har jeg savnet det i doktorgradstiden. Nå har jeg fått sjansen til å gjøre det igjen gjennom et vikariat i miljøorganisasjonen Sabima, som jobber med å påvirke politkerne til å ta gode beslutninger og bruke pengene riktig for å ta vare på den rike naturen i Norge.

Men nå til årets oppsummering. Siden 2018 ikke er slutt enda, skal jeg jeg ta for meg tre forskningsartikler denne gangen (se årsoppsummering for 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017). Her kommer de:

  • Sammenhengen mellom tenner og rolle i økosystemet. Noen britiske forskere har analysert tenner fra fiskeøgler, svaneøgler og krokodilleslektninger, alle fra Storbritiannia i midt-sein jura, for å forstå hvordan de spiste og hvor spesialiserte de ulike gruppene var til enhver tid. (Foffa et al. 2018).
  • Innsiden av fiskeøglevirvler gjennom 100 millioner år. Endelig har noen undersøkt innsiden av ryggvirvler hos fiskeøgler ved å lage tynnslip og bruke røngten. Ved å kartlegge mikrostrukturen fra nesten hele deres historie kan de se at fiskeøglene vokste relativt raskt, og at veksten endret seg i forbindelse med evolusjon av korte, konkave ryggvirvler. (Houssaye et al. 2018).
  • Hvorfor skifter noen dyr miljø fra land til vann? To forskere har sett på 69 grupper av firbeinte dyr som har skiftet miljø de siste 250 millionene år. De tror at masseutryddelsen på grensen mellom perm og trias var avgjørende for de gruppene som ble marine da, blant dem fiskeøglene. Som kuriosa kan det nevnes at de regner mennesker som marine i denne sammenhengen på grunn av vår intense utnyttelse av marine ressurser. (Vermeij & Motani 2018).

Tusen takk til dere som har fulgt fiskeøglene de siste årene! Alt godt, Lene

(Foto: Lene Liebe Delsett)
(Foto: Lene Liebe Delsett)