Gras gjennom ei ku er ikke et klimaproblem - det er matberedskap.

En tredjedel av dyrket grasmark vil gro igjen med dette forslaget fra Miljødirektoratet

Hva skal vi med råd som reduserer matberedskap, selvforsyning av mat og naturens biologiske mangfold?Det er det som skjer hvis Nord-Norge, Vestlandet og fjellbygdene skal avvikle sine gårder.

Eva Narten Høberg og Lise Grøva Eva Narten Høberg og Lise Grøva Eva Narten Høberg og Lise Grøva Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Publisert
Å gjøre naturens biokjemiske prosesser om til tall, og overbevise oss selv om at dette er fasiten, kan være en farlig veg å følge. En slik forenkling kan få alvorlige konsekvenser for matsikkerheten, slik vi allerede ser, for nedlegging av bruk i grasområdene har pågått lenge.

Grasspisende dyr har allerede i mange år båret landbrukets klimautslipp på sine skuldre, eller i magen: Grasdyra raper nemlig metan. Regjeringens klimaplan (Stortingsmelding 13) har fra 2020 vært å påvirke folket til å spise mindre rødt kjøtt fra storfe og sau. Argumentet bygger på kostholdsrådene, som også mener at rådene er til det beste for klimaet. 

Omstridt kunnskapsgrunnlag

I februar kom Miljødirektoratets rapport, Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025, som foreslår at sau og ku må vike slik at vi kan oppnå utslippskutt. Ernæringsrådene som kobler dårlig helse og rødt kjøtt er omstridt. Det er også tallgrunnlaget for klimaeffekten av metan fra grasspisere. Men verken Miljødirektoratet eller Klimaplanen drøfter disse usikkerhetene i kunnskapsgrunnlaget.

Menneskemat av gras

Alle planter kan ikke dyrkes overalt, spesielt ikke planter som kan spises direkte av mennesker, som korn, bønner og grønnsaker. Gårder som ligger høyt til fjells og langt mot nord, der gras og beitevekster vokser villig, har derfor til alle tider skaffet oss melk, kjøtt og ull ved hjelp av grasspisende dyr. 

Eksistensielt samspill med naturen

Disse agroklimatiske forutsetningene ligger til grunn for kanaliseringspolitikken, som igjen har bidratt til å opprettholde matproduksjon og bosetting i hele landet. Skal klimakrisen rive opp våre røtter, som i tusener av år har vært festet i menneskets eksistensielle samspill med naturen?

Les også: SAU- det handler om ressursforvaltning

Forberedt på krise og krig?

Matsikkerhet er en selvsagt del av et lands beredskap. Dette er fastslått i Totalberedskapsmeldingen: Forberedt på krise og krig (Stortingsmelding 9, 2024–25). Målet er å øke selvforsyningsgraden av mat fra 40 til 50 prosent innen 2030, og meldingen peker også på at det er beredskap i at det bor folk i hele landet: «Det muliggjør matproduksjon basert på norske ressurser, som bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting.» 

Døde bygder i langstrakt land 

Gras til fjells og i nord er matsikkerhet og beredskap. Dette framholdes også av tidligere generalløytnant Robert Mood i en kronikk i Aftenposten: "Døde bygder i en situasjon hvor mat ikke kommer inn over landets grenser og vanskelig kan transporteres i vårt langstrakte land, betyr ikke bare at all mat må være kortreist. Det betyr også at all den kompetansen og kapasitet som gir god beredskap, blir borte." 

Distribuert landbruk - beredskap og avskrekking

Mood fortsetter: "Beredskapens og krigens paradoks er at for å unngå katastrofen må de som vurderer å ramme oss, se at vi er godt forberedt på det verste. Det er derfor god beredskap starter i åkeren hos bonden og et distribuert landbruk gir bedre beredskap og avskrekking enn stridsvogner."

Målkonflikter så det holder

Målet om økt selvforsyningsgrad står i sterk konflikt med Miljødirektoratets forslag til utslippskutt ved å legge ned bruk i grasområdene. Men statsråden for klima, Andreas Bjelland Eriksen, er i selveste totalberedskapsåret klar på at målkonflikter er noe vi må leve med. I et intervju i Bondebladet 11.2.2026 sier han: «Målkonflikter er det nok av i norsk landbruks- og klimapolitikk. Men det gjelder i all politikk. Vi driver med det hver eneste dag.» 

Tallfestet biologi

La oss håpe at målet om å ha mat på bordet også i krise og krig står høyt på prioriteringslista når politikerne skal gjøre sine avveininger, og ikke lar seg avlede av tallfestet biologi: Å gjøre naturens biokjemiske prosesser om til tall, og overbevise oss selv om at dette er fasiten, kan være en farlig veg å følge. En slik forenkling kan få alvorlige konsekvenser, slik vi allerede ser, for nedlegging av bruk i grasområdene har pågått lenge. 

Kraftfôrbasert kjøtt har ledelsen

Gjengroing av utmark og dyrket mark som følge av fravær av beitedyr og høsting av gras til vinterfôr, er allerede godt synlig i de agroklimatiske områdene for grasnæringene. Nedgang i antall gårdsbruk fra 2012-22 var 22 prosent i Nord-Norge mot 14 prosent for landet som helhet. Dette samsvarer med forbrukerendringer som favoriserer kraftfôrbasert kjøtt: Vi spiser drøyt dobbelt så mye kjøtt fra kylling og svin, som fra storfe og småfe. 

Les også: Sau og kylling - ytterpunkter til ettertanke i grasnasjonen Norge

Kyllingen øker kjøttforbruket

Det er kyllingen som er hovedårsaken til økt kjøttforbruk. Vi spiser i dag om lag 20 kg kylling per innbygger, og bare 5 kg kjøtt fra sau og lam. Slik sett har omverdenen allerede lyktes godt med tiltakene som endrer forbruket slik at gårder med gras og beitedyr kaster inn håndkledet.

Les også: Økt bruk av utmarksbeite i Nord-Norge fordrer anerkjennelse av drøvtyggerne

Politikerne må avgjøre

Miljødirektoratet påpeker i intervjuet i Bondebladet 11.2.26 at deres rolle er å være fagmyndighet for klima og natur, og at konsekvensene av forslaget må politikerne vurdere om de ønsker å gå for. Konsekvensene av fraflytting og nedlagte bruk er dramatisk også for naturen. 

Ansvar for naturmangfoldet

Artsmangfold som forutsetning for matproduksjon, er en viktig grunn til at Miljødirektoratet også har ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, inkludert truede naturtyper som semi-naturlig eng. Slike areal er blant de mest artsrike naturtypene i Norge, men de er avhengige av aktiv skjøtsel for å bestå. Uten beiting eller slått gror områdene igjen, og mange plante- og insektarter forsvinner. Slik er det også på utmarksbeitene.

Les også:  De nye kostholdsrådene kan påvirke norsk natur

Utmarkas beredskap forsvinner

Nedgangen i sau og ku på utmarksbeite er derfor den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. I beitelandskapet lever ca. 30% av våre utrydningstruede arter. Beiteforsker Yngve Rekdal skriver i Nationen 26.2.2026: «Blir beitedyra borte forsvinn dette landskapet som har vorte til gjennom ei mangfaldig hausting (…) Vi har i dag verna store areal på grunn av kulturpreget, men teke bort lønsemda i den viktigaste reiskapen for skjøtsel – husdyrbruk med beitande dyr.» 

Å ta bort lønnsomheten fungerer også uten tvil som et virkemiddel for å legge ned gårdsbruk i grasområdene, i tråd med klimamålene.

Les også:  SAU - det handler om artsmangfold

Norsk gras og norsk korn på menyen

Utmarksbeitebaserte driftsformer på ammeku og sau er svært god ressursutnyttelse i et land som Norge, når beitingen foregår forsvarlig. Dyra kan fortsatt gi oss en viss mengde kjøtt og melk fra naturens ressurser selv om importen stopper. Å spise grasbasert norsk kjøtt og norsk korn, og mindre kraftfôrbasert kjøtt, er derfor gode beredskapsråd. 

Les også: Vi bør spise mer bygg

Hvem vil stå i en Uriaspost?

For så lenge produktene etterspørres, vil tilbudet være der. Slik er handelens lover, som også Miljødirektoratet bygger sitt forslag på. Det gjenstår likevel å se om det finnes bønder som orker å stå i en lite lønnsom samfunnsoppgave, med hetsen som klimaversting hengende over seg - i en tjeneste som kan minne om en Uriaspost.

Grønne og svarte karboner i samme hatt?

Kanskje er det andre mer helhetlige tiltak som bør få større fokus i klimakrisen? Et riktig skritt på vegen vil være å slutte å legge energien fra fotosyntesen i samme klimahatten som energien fra svarte karboner. Det er bare fotosyntesen som fanger karbon. Det er opphavet til alt liv! 

Grasspisende dyr = matberedskap

Nå trenger vi ikke flere urealistiske forslag til tiltak som ikke har tatt helheten innover seg. Gras gjennom ei ku er ikke et klimaproblem – det er matberedskap.

Les også:  Vi kan få økt totalberedskap gjennom å spise mer norsk mat

Kilder:

blogg-matkultur-og-matopplevelser blogg
Powered by Labrador CMS