Anslagsvis 257 millioner mennesker lever med kronisk hepatitt B på verdensbasis. De fleste av disse er smittet som barn. Hvert år antar vi at nærmere en million mennesker dør av sykdommen, enten fordi de utvikler skrumplever og leversvikt, eller fordi viruset forårsaker leverkreft.

Enkel og rimelig tablettbehandling stopper viruset i å formere seg og hindrer effektivt disse komplikasjonene. Likevel er det på verdensbasis under 1 prosent av de som lever med kronisk hepatitt B som får behandling.

I en ny norsk-etiopisk studie har vi etablert et behandlingstilbud for 1300 pasienter med kronisk hepatitt B i Etiopia.

Hvorfor får ikke pasienter i Afrika behandling?

Mangel på internasjonalt engasjement, dårlig tilgang til medisiner og dyre laboratorietester er noen av årsakene til at kronisk hepatitt B har havnet i glemselen. Vi regner med at cirka 20 prosent av de som har kronisk hepatitt B vil dø av dette. Utfordringen er derfor å forutsi hvem som vil bli syke – og dermed trenger behandling – og hvem som aldri vil ha behov for medisiner.

Tradisjonelt har kompliserte og dyre analyser blitt brukt for å velge ut hvem som trenger behandling. Eksempler på dette er vevsprøve av leveren og måling av virusmengde i blodet. Dette har ikke vært tilgjengelig i de fleste afrikanske land.

Kontroll på hepatitt B i Afrika? Måten HIV-epidemien er håndtert på i Afrika er et eksempel til inspirasjon. Mange mente det var umulig. Men forenklede retningslinjer, billige kopi-medisiner og internasjonal satsning har gjort det mulig å tilby behandling til de fleste som trenger det.

På samme måte forsøker vi å forenkle hepatitt B-behandlingen. I 2018 kom et forenklet apparat for måling av hepatitt B virusmengde på markedet (GeneXpert). Vi har tatt i bruk dette apparatet i vår klinikk i Etiopia. I tillegg har det i flere år eksistert en form for ultralyd (elastografi) til å måle grad av leverskade, som er enkel og skånsom i bruk. Ved å ta i bruk ny teknologi, og samtidig forenkle og strømlinjeforme retningslinjene, håper vi at hepatitt B kan bringes under kontroll i Afrika – på samme måte som HIV/AIDS.

Hva gjør Verdens helseorganisasjon (WHO)?

Da WHO lanserte retningslinjer for behandling av hepatitt B i 2015, baserte de seg stort sett på data fra Asia. Vi har testet ut hvordan WHOs behandlingskriterier fungerer i Etiopia. Konklusjonen er at WHOs retningslinjer er uegnet i denne delen av verden. Med WHOs kriterier vil man stort sett behandle pasienter som allerede har langtkommet skrumplever. For å utgjøre en forskjell må behandlingenkomme i gang på et tidligere stadium – før pasientene utvikler alvorlige komplikasjoner.

Vår evaluering av WHOs retningslinjer ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Hepatology i 2019, og er et tungt bidrag til neste revisjon av WHOs retningslinjer. Målet for vårt arbeid videre er å finne behandlingskriterier som er bedre egnet i Afrika.

Fakta om studien

• Etablert i februar 2015 på St. Paul’s Hospital i Addis Ababa, Etiopia
• Totalt 1303 pasienter med kronisk hepatitt B ble inkludert i 2015, og har vært
  fulgt opp regelmessig siden
• Av disse har 291 startet behandling (per mai 2019)
• Studien ledes av Asgeir Johannessen, overlege ved kompetansesenteret for
  import- og tropesykdommer, OUS
• Studien er finansiert av Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst
• Resultater fra studien er publisert i store internasjonale tidsskrift som Journal of
  Hepatology, BMC Medicine og Liver International